Lars Lillo-Stenberg debuterer som forfatter med boken «Nini» etter å ha fått det han kaller en høyst overraskende forespørsel fra Nini Stoltenbergs far, Thorvald Stoltenberg, om å skrive om hennes liv. Fredag ble boken lansert hos Gyldendal forlag i Oslo.
Nini Stoltenberg døde i 2014, bare 51 år gammel. Hun var heroinavhengig i flere år, men var rusfri da hun døde. De siste årene markerte hun seg sterkt som en viktig stemme i narkotikadebatten i Norge. Far Thorvalds ønske var en bok som skulle vise at datteren var så mye mer enn en narkoman.
– Jeg er jo pappaen til Nini, og som pappa er jeg opptatt av at mange skulle skjønne hvor strålende hun var, sa en tydelig beveget 86-åring under lanseringen.
Minneordet Lars Lillo-Stenberg hadde holdt i Ninis begravelse fikk Stoltenberg til å tenke at musikeren og ungdomsvennen var den rette til å skrive boken.
Les også:- Jeg er voldsomt stolt
Hvorfor?
Gjennom samtaler med gamle venner og kollegaer og Ninis kjente familiemedlemmer – bror Jens Stoltenberg, NATO-sjef og tidligere mangeårig statsminister, far Thorvald Stoltenberg, tidligere utenriks- og forsvarsminister og fredsmegler og Camilla Stoltenberg, lege og direktør for Folkehelseinstituttet – forsøker Lillo-Stenberg å sirkle inn hvem Nini var, og utforsker grunnene til at hun endte i en så tragisk situasjon, så diametralt motsatt av resten av sin vellykkede familie.
Venner og familie forteller om en helt spesiell person – Nini Stoltenberg hadde en energi, en utstråling og en livsappetitt som få kunne matche. Hun var midtpunktet i en hver situasjon, den som alle ville være med. Hun beskrives som lynende skarp og med mange talenter. Ingen hadde trodd at det var mulig for Nini å bukke under.
Men også: En sårbar jente med en mørk side hun sjelden viste, en tidlig barndom preget av mye fravær fra foreldrene grunnet en alvorlig bilulykke og sykdom. En fri og nærmest grenseløs barneoppdragelse med tidlig introduksjon til alkohol, hasj og voksenfester. Og det særegne ved å være en del av en av Norges mektigste familier med familiemedlemmer som alle hadde oppnådde store meritter.
Det endelige svaret på hvorfor Nini ble narkoman, mener Lillo-Stenberg at han ikke har funnet, og han sier det heller ikke var hovedhensikten med boken.
– Hun hadde noen egne teorier om at hun kom fra en så vellykket familie at hun bare måtte kjøre den helt ut i den helt andre retningen, at hun følte en nesten helt moralsk forpliktelse til det. Men når jeg prøver å tenke litt på det, kommer jeg tilbake til første gangen jeg traff henne, da jeg la merke til at hun hadde en helt spesiell rastløshet. Kanskje det er noen menneskevarianter som nettopp aldri skal ta det ene eksperimentet med heroin, sier Lillo-Stenberg til NTB.
Flere ganger i boken kommer han og intervjuobjektene tilbake til Ninis rastløshet, hennes aversjon mot å være alene, det evige suget etter action, fest, mennesker og spenning.
– Da igjen å skulle forklare alt ut fra arv og miljø, det er kanskje ikke noe å mase med, sier Lillo-Stenberg.
Les også:Trøster seg med omtalen av Nini
Ønsket fri barneoppdragelse
Thorvald Stoltenberg sier han som far igjen og igjen har stilt seg spørsmålet hva han gjorde feil.
– Jeg synes det er vanskelig å komme med en konklusjon, sier han.
I boken beskrives det hvordan det i det stoltenbergske hjem ble ført en særdeles fri og tillitsbasert barneoppdragelse uten særlig grad av foreldrekontroll over de tre barna. Det var en oppdragelse Thorvald selv hadde fått av sine foreldre og som han opplevde hadde gitt han styrke og selvtillit.
– Jeg ønsket å videreformidle den oppdragelsen som jeg selv var så fornøyd med, og som jeg så fungerte så bra for Camilla og Jens, men som jeg bommet helt på med Nini, fortalte Stoltenberg.
– Likevel har jeg ikke gått fra min grunntese om åpenhet og frihet. Jeg tror ingen vet helt hva som skjer når man har tre barn som jeg tror får samme oppdragelse, og to får et godt liv og ett får det vanskelig, sier Stoltenberg.
(NTB)