Innenriks

Flere unge spør om psykisk helse

Henvendelser om psykisk helse og selvmord øker mest for Røde Kors.

Skoledagen er over. På Skolefritidsordningen ved en skole i Lørenskog leker barna i påvente av at foreldrene skal bli ferdige på jobb og klare til å dra hjem. Snart kommer foreldrene til Elisabeth Jacobsen Engan (7), men Elisabeth er ikke å se. Verken de ansatte eller de andre barna vet hvor hun er.

– Jeg hadde ikke lyst til å bli funnet, sier Engan (22) i dag.

– Jeg visste at hvis jeg gjemte meg godt nok, ville jeg ikke bli funnet av dem som ville meg vondt.

De voksne fant sjuåringen til slutt. Men det skulle ta flere år før hun fortalte hva det var som plagde henne.

Les også: «Du har fem minutter på å si hvorfor jeg skal leve»

Svarer alle

Hver dag mottar Røde Kors sin kontakttjeneste «Kors på halsen» rundt hundre henvendelser fra barn og unge mellom åtte og tjue år. Frivillige snakker med de unge om alt fra forelskelse og lekser til ensomhet og mobbing.

I 2017 besvarte Røde Kors i overkant av 19.000 henvendelser på chat, telefon og mail. Det er over 20 prosent flere henvendelser enn året før.

– Jeg tror at det at du kan snakke om alt, gjør at barn og unge tar kontakt med oss, kommenterer leder for Kors på Halsen, Nelli Kongshaug.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Jenter sliter mest

Økningen er størst for henvendelser om psykisk helse og selvmord. De fem første månedene i 2017 fikk Røde Kors like mange henvendelser om selvmord som i hele 2016. Tallene overrasker ikke forsker Anders Bakken som leder Ungdata-senteret ved Velferdsforskningsinstituttet NOVA.

– I våre undersøkelser finner vi en stigning i andelen jenter med psykiske helseplager. I statistikken ser vi også at det er flere unge jenter som blir diagnostisert for depresjonslidelser, sier Bakken.

Han understreker at det er vanskelig vite om en økning i antallet henvendelser om psykisk helse skyldes en lavere terskel for å be om hjelp eller en økning i antallet som sliter.

– Setter man fokus på et tema vil det bidra til at flere søker om hjelp.

Les også kommentaren: Vi må snakke om de 13 grunnene

Ble lam

For Elisabeth startet problemene med mobbing. Men hun sa aldri noe om hva hun slet med til verken foreldre eller andre. Så begynte kroppen å streike.

– Jeg fikk vondt i ørene, beveget meg saktere og ble slapp, forklarer hun.

En dag våkner hun uten å kunne røre seg. Livredd.

– Jeg kunne ikke smile eller rope på mamma, sier Engan.

Det tok lang tid før legene fant ut det var det psykiske som var årsaken til den fysiske lammelsen og hun fikk diagnosen «dissosiativ motorisk forstyrrelse».

I dag er Engan utdannet barne- og ungdomsarbeider, men ikke i jobb. Siden høsten 2015 har hun vært avhengig av rullestol. Hun er glad over tilbudene som finnes.

– At folk tar kontakt med hjelpetelefoner, synes jeg er fantastisk bra. For det trengs, konstaterer hun.

Les også: Elever som mobbes: 32.000, klager til fylkesmennene: 241

Mottar flere henvendelser

* Røde Kors sin kontakttjeneste «Kors på halsen» tar imot henvendelser fra barn og unge mellom åtte og tjue år.

* I 2017 besvarte Kors på halsen totalt 19 035 samtaler på chat, telefon og mail. Det er en økning på 21 % fra 2016.

* Økningen er størst i antall henvendelser om psykisk helse og selvmord.

Les også: – Derfor blir de unge sykere