Nye analyser fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at 15 prosent av befolkningen ikke oppsøker helsehjelp, til tross for at de har behov for det. Funnene er basert på Levekårsundersøkelsen i 2015. Deltakerne er bedt om å oppgi behov for hjelp fra lege, tannlege, psykolog og psykiater og hvorvidt de har oppsøkt hjelp de siste tolv månedene.
Personer med lav inntekt og dårligere helse er overrepresentert i gruppen som ikke oppsøker helsetjenesten, til tross for at de har hatt behov for det.
Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!
– Vil kunne øke ulikheten
Funnene fra SSB er ikke overraskende for professor Terje Eikemo ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU).
– Spørsmålet er hvorfor de ikke oppsøker helsetjenesten. Det er i siste instans et valg man tar selv, men når man ser på populasjonen som helhet, vil det være strukturelle årsaker til det, sier han.
Eikemo er professor i sosiologi, leder forskningssenteret CHAIN og er sjefredaktør for Scandinavian Journal of Public Health. Han mener at uteblivelsen kan øke helseforskjellene.
– Helsetjenestens hovedoppgave er å forebygge og behandle. Helsetjenestens rolle er å jevne ut forskjeller, ikke å styrke dem. Når man ikke bruker tjenestene man trenger, vil det naturligvis kunne øke ulikheten som er der i utgangspunktet.
Les også: – Fritt skolevalg vil bidra til mindre frihet, lange reiseveier og økte forskjeller
På snittet i Europa
SSB oppgir at den viktigste grunnen til manglende besøk hos lege er dårlig tid. Én av tre har et udekket legebehov som følge av arbeids- eller familiesituasjon, og én av tre sier at det tar for lang tid å få en timeavtale. Tolv prosent oppgir dårlig råd som årsak.
For tannlegetjenester kommer økonomi ut som viktigste årsak. Nesten halvparten i gruppen med udekkede behov svarer at de ikke har råd til å betale for tannlegetimen. Eikemo har selv forsket på uoppfylte helsebehov internasjonalt.
– Vi ser at kostnader er den viktigste barrieren. I Europa er det to av tre som ikke oppsøker helsetjenestene de trenger på grunn av kostnader. Vi i Norge kommer ikke bedre ut enn de fleste land, men heller ikke verre. Spørsmålet er om vi er fornøyd med å ligge på gjennomsnittet?
Les også: SV om Aps fattigdomsplan: – I 15 år har Ap svart på dette problemet med prat
Få dekket tannlege
At det offentlige dekker deler av tannlegeregningen, kan være en løsning, påpeker professoren.
– Om vi ser på det fra et samfunnsperspektiv, så er det myndighetenes ansvar å lage et system som er tilgjengelig for alle. Da kan man spørre seg om man for eksempel bør integrere tannlegetjenesten i helsetjenesten og fryse egenandelen for andre helsetjenester.
Les også: Kunstneren om berging av Listhaug-maleri: – Jeg synes det er veldig kult hva dere har gjort
