Dagsavisen har i en serie artikler satt søkelys på vold og trusler mot lærere i osloskolen.
De siste to ukene har det kommet fram at det dreier seg om en alvorlig systemsvikt i så vel rapportering som håndtering og oppfølging av de totalt 1.940 registrerte tilfellene av vold mot lærere i 2016.
Les også: Clemens Saers ble skadet for livet av en elev. Nå krever han 250.000 i oppreisning fra kommunen.
Svikt på svikt
* Ingen i Oslo kommune varslet Arbeidstilsynet da lærer Clemens Saers ble skadet for livet av en elev. Det ble heller aldri varslet om noen av de 901 alvorlige eller svært alvorlige voldshendelsene lærerne rapporterte om i 2016.
* Istedenfor å bli fulgt opp av kommunens egen utdanningsetat, ble rapportene med de alvorlige og svært alvorlige voldshendelsene liggende som «døde» rapporter i kommunens interne HR-system. De 901 rapportene ble aldri gjennomgått av etaten.
* I praksis har skoledirektør Astrid Søgnen dermed ikke hatt noen systematisk oversikt over hvordan de mest alvorlige voldshendelsene mot lærere er fulgt opp og håndtert lokalt.
* Ifølge hovedverneombud Einar Osnes mangler lærerne trening og opplæring i hvordan de kan unngå eller håndtere akutte situasjoner der elever tyr til vold.
* Hva som er årsaken til at tallet på rapporterte tilfeller av alvorlig og svært alvorlig vold har økt med 50 prosent fra 2015 til 2016, er det ingen som vet sikkert. Ifølge hovedverneombud Einar Osnes er en viktig forklaring at vold mot lærere er et økende problem i osloskolen.
Skoledirektør Astrid Søgnen svarer slik når Dagsavisen ber om hennes forklaring under et timelangt intervju tirsdag denne uka.
Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!
Ikke alvorlig nok
– Jeg starter med å si at ingen må være i tvil om at lærernes og elevenes trygghet har høyeste prioritet. Vi hadde aldri hatt en situasjon med utvikling og kvalitet i osloskolen hvis dette ikke hadde vært på agendaen, sier Søgnen og fortsetter:
– Det høres jo kanskje litt rart ut å si at jeg synes det er bra med en økning, men hvis det betyr at man har benyttet seg av de nye mulighetene som ligger i systemet, så er det det. Det nye er at den enkelte ansatte nærmest skal ha et skjema i baklomma sånn at man registrerer med en gang. Lavterskelregistrering, sier Søgnen.
Når Dagsavisen ber direktøren svare på hvorfor ikke én eneste sak er meldt til Arbeidstilsynet, verken fra etatens eller rektorenes side, er hun rask til å påpeke rektorenes ansvar for å gjøre nettopp dette som første punkt i HMS-rutinen.
Videre sier Søgnen:
– Vi er helt sikre på at mange av disse sakene ikke under noen omstendighet er saker som skal meldes inn til Arbeidstilsynet. Arbeidstilsynet har en veldig streng definisjon av hva som skal rapporteres inn. Rektorene har vært usikre på hvordan kriteriene for innrapportering skal tolkes, og tenkt at det som har skjedd ikke har vært alvorlig nok.
– Men områdedirektørene dine har jo som hovedoppgave å være tett på alt skolene gjør og veilede dem. Har ikke de visst hva som foregår på skolene?
– Jo, områdedirektørene kjenner til situasjonen på skolene hvis det ... altså ... hvis det er hendelser av et visst omfang.
– Har ikke områdedirektørene, som du har tett kontakt med, informert deg om alvorlig vold mot dine lærere?
– De har gjort det i en del situasjoner. I vårt ledermøte, som vi har på torsdager, så er tema knyttet til enkeltskoler oppe nesten i hvert eneste møte.
– I hvilken grad er du underveis blitt informert om volds- og trusselsituasjonen som rektorene har fortalt dem om?
– Altså, jeg kan jo ikke garantere at områdedirektører til enhver tid informerer meg om stort og smått.
– Men har vold og trusler vært tema mellom deg og områdedirektørene?
– Ja da, ja da.
– Og hva har du gjort med den informasjonen?
– Den informasjonen ligger til grunn, husk at vi snakker om flere år. Den informasjonen ligger til grunn for det oppfølgingsapparatet som vi har i utdanningsetaten. Det er jo så omfattende det vi iverksetter. Det er den ansatte som står i fokus, sier skoledirektør Astrid Søgnen.
Les også: Dobling i rapportert skolevold
Helt sikkert
På direkte spørsmål om innrapportering av alvorlig vold mot lærere til Arbeidstilsynet noensinne har vært tema mellom skoledirektøren og områdedirektørene, sier Søgnen:
– Det har det helt sikkert vært uten at jeg kan si at det har skjedd i mai for et år siden eller for 14 dager siden.
– Som skoledirektør for osloskolen har du stålkontroll på læringstrykk og mange andre ting. Forstår du at det stilles spørsmål ved om manglende rapportering til Arbeidstilsynet kan skyldes at du som øverste leder har hatt for lite fokus på dette?
Kommunikasjonsdirektør Trine Lie Larsen tar ordet og svarer:
– HMS-rutinen er jo klar på at det skal meldes inn.
Les også: Arbeidstilsynet ble ikke varslet
Trodde det ble rapportert
Når Dagsavisen på nytt henvender seg til Søgnen kommer det fram at hun både har forutsatt og trodd at rektorene meldte de alvorligste voldsepisodene videre til Arbeidstilsynet.
Samtidig blir det klart at hun aldri forsikret seg ved å be sine nærmeste medarbeidere, områdedirektørene, om utfyllende informasjon eller underveisrapporter i løpet av 2016.
Først i månedsskiftet februar-mars i år, fikk utdanningsdirektøren kjennskap til at voldstallene for 2016 hadde skutt i været.
– Betyr dette at du ikke har hatt god nok kontroll over situasjonen, Søgnen?
– Det jeg vil si deg da, er at dette ser jeg behov for å følge enda nærmere med på.
– Så du tenker at du ikke har fulgt opp dette tett nok?
– Vi har ikke fulgt ... Vi burde ha stilt flere spørsmål knyttet til det.
– Hvem er vi?
– Etaten.
– Men jeg spør deg som øverste ansvarlige for osloskolen?
– Ja, men hvis vi hadde fått rapporter. Eller hvis jeg hadde sagt til HMS-seksjonen at nå må vi ha rapporter på dette, så hadde jeg jo fått det. Og jeg vil etterspørre det mer, og har satt opp noen oppfølgingspunkter, sier Søgnen til Dagsavisen.
Ba om redegjørelse
Onsdag denne uka ba byråd for oppvekst og kunnskap, Tone Tellevik Dahl (Ap), skoledirektør Astrid Søgnen om en nærmere redegjørelse under et kontaktmøte der vold og trusler mot ansatte i osloskolen var tema.
På bakgrunn av den siste tidens mediesaker, ønsket byråden ytterligere informasjon knyttet til blant annet forebygging av voldssaker, registrering og oppfølging.
I et møte i kultur- og utdanningskomiteen samme kveld, la skoledirektør Astrid Søgnen fram flere tiltak som iverksettes umiddelbart:
* Utdanningsetaten (UDE) gjennomgår nå samtlige av de 901 alvorlige eller svært alvorlige voldshendelsene for å se om noen skulle vært meldt videre til Arbeidstilsynet.
* UDE skal heretter følge skolenes rapporteringsstatus i voldssaker tett gjennom året.
* Etaten har allerede tatt kontakt med Arbeidstilsynet for å be om bistand til forståelse av regelverket og klargjøre kriterier for innrapportering.
* Arbeidstilsynet skal også bistå med å vurdere eventuelle enkeltsaker.
* Saker som eventuelt skulle vært rapportert, rapporteres i etterkant.
* Også hovedverneombudet skal delta i møtene med Arbeidstilsynet.
* Over sommeren vil det bli arrangert et fagseminar i Oslo kommune i samarbeid med Arbeidstilsynet med varslings- og meldeplikt som tema.
Feilaktig bilde
Nestleder i kultur- og utdanningskomiteen i Oslo bystyre, Eivor Evenrud (Rødt), svarer slik på spørsmål om hun er fornøyd med utdanningsdirektørens redegjørelse:
– Vi fikk en redegjørelse der jeg satt igjen med et inntrykk av at mesteparten av de alvorlige eller svært alvorlige voldsepisodene har skjedd på spesialskoler. Ser man derimot nærmere på tallene, vil man se at dette ikke stemmer, sier Evenrud, og fortsetter:
– Vanlige grunnskoler med for eksempel en mottaksklasse er i statistikken slått sammen med spesialskoler, noe som gir et feilaktig bilde av virkeligheten. Dessuten mener jeg det er irrelevant hvilket skoleslag lærerne som opplever vold og trusler jobber på, sier Evenrud, og legger til:
– Lærere har de samme rettighetene til et trygt arbeidsmiljø som alle andre.
Rødt-politikeren mener det er viktig å holde fokus på det saken handler om:
– Vi snakker faktisk om lærere som opplever vold og krenkelser på jobb. Noe som igjen påvirker hverdag og livskvalitet. Dette kan ikke bagatelliseres, sier nestleder Eivor Evenrud i kultur- og utdanningskomiteen i Oslo.
