Varsler vår

Den vesle hvite blomsten skjelver lett i kulda. Ytterst på en naken, spinkel stengel trosser den frost og snø, og minner om at vinteren snart er omme. Snøklokka er et av vårens første varsler.

- Jeg må ha snøklokker, så denne våren skal jeg hente ett lass hos svigerforeldrene mine, sier Anne Havåg Holter-Hovind, skribenten bak hagebloggen Moseplassen.no.

Den grønnfingrede bloggeren har egentlig de snøherdige plantene i hagen hver vår, men i anledning gravearbeider rundt huset forsvant mange av klokkene. Det bekymrer imidlertid ikke hageentusiasten:

- Snøklokker formerer seg flittig om de trives, så de er enkle å dele med andre. Du får kjøpt snøklokkeløk på hagesentrene om høsten, men de er ofte så tørre. Det er mye lettere å lykkes med plantene om du kjenner noen som allerede har dem i hagen - og får lov til å grave opp noen av deres, tipser hun.

- Jeg spar dem bare opp når de er avblomstret og delvis nedvisnet. Så planter jeg dem på nytt.

Flor i tuer

Hvis du planter om snøklokker fra svigermors eller naboens tomt, kan du med hell skylle løkene før du setter dem i egen hagejord.

Snøklokkeløkene bør stikkes 5-6 centimeter ned i jorda. De spinkle vårplantene trives dessuten godt i tuer, så sett gjerne løkene sammen - opp til tjue i slengen, med en innbyrdes avstand på rundt 3 centimeter. Snøklokker står best i halvskygge; da er faren for å tørke ut mindre enn om de står i direkte sol. Vårplantene vil nemlig helst ha fuktig jord, men den må også være godt drenert.

- Utover rett mengde fuktighet trenger ikke snøklokker noe særlig stell. Litt gjødsel om våren blir de imidlertid glade for å få, sier moseblogger Holter-Hovind.

Beskyttende snø

Når du vil flytte snøklokker, kan du gjerne la dem få litt vann og gjødsel på det opprinnelige voksestedet etter avblomstring. Slik får de flerårige løkplantene samlet opplagsnæring før flyttingen. Og vent helst med å sette snøklokkeløkene i jorda til telen har gått, da får de en best mulig start. Vokser klokkene allerede i hagen din, skyter de imidlertid nærmest rett opp av det kalde hvite vinterdekket.

- Snøen gir litt beskyttelse mot den verste kulda, forklarer Liselott Maria Lindfors, faglærer og gartner hos Vea - Statens fagskole for gartnere og blomsterdekoratører.

- Et par-tre minusgrader greier plantene fint. Og hvis temperaturen forandres langsomt, tåler de enda kaldere vær, sier hun.

Europeisk oppvekst

Snøklokker har vært kjent i Sør-Europa siden 1500-tallet, og planten fikk navnet «Galanthus nivalis» av Carl von Linne i 1735. Benevningen kommer av de greske ordene «gala» og «anthos», som betyr «melk» og «blomst», mens «nivalis» betyr snø og refererer til den lille hvite vinterherdige klokka.

Snøklokka hører til narsissfamilien, og det finnes mange forskjellige arter. Nivalis er imidlertid den vanlige, enkle som vi finner i gamle hager. (NTB Tema)