Innenriks

Å utsette det uunngåelige

TAR DET I MORGEN: Alle kan finne på å utsette en oppgave. Men å være en kronisk utsetter, er ikke sunt. Nå vil forskere lære oss å unngå utsettelse.

Nyttårsforsettene om å trene mer, spise sunnere og bli mer effektiv på jobben er allerede utsatt til våren, høsten eller neste år. Kanskje ikke så farlig, tenker du. Men kronisk utsettelsesatferd - som kalles prokrastinering - kan faktisk gå ut over livskvalitet og helse.

Vil hjelpe studenter

- Kronisk utsettelse av gjøremål kan føre til stress, dårlig samvittighet, redusert selvfølelse og symptomer på angst og depresjon, sier professor i psykologi Frode Svartdal ved Universitetet i Tromsø.

Svartdal er i gang med et prosjekt om studiekvalitet der han og kollegene undersøker studentenes prokrastinering og hvordan man kan lære dem å unngå utsettelse.

- I USA er det vanlig at nye studenter får råd om hvordan de kan unngå prokrastinering. Jeg håper at teknikker for å unngå utsettelse skal bli en del av undervisningen for ferske studenter også i Norge, sier Svartdal.

Rundt halvparten av studentene ved Universitetet i Tromsø utsetter ting for mye, viser en fersk undersøkelse.

Det viste seg også at selv moderat prokrastinering fører til redusert velvære.

Ulykkelige

- Prokrastinering er ofte blitt forklart med manglende evne til å planlegge. Men ting kan tyde på at det i større grad handler om at vi søker behag framfor ubehag. Surfer du på nettet framfor å skrive den oppgaven du burde, kan det gi deg mest behag i øyeblikket, sier Svartdal.

Prokrastinering kan derfor paradoksalt nok oppleves som positivt - for en stakket stund.

- Det viser seg at studenter som prokrastinerer, gjerne har det veldig bra i begynnelsen av semesteret, men tilsvarende dårlig mot slutten når de møter konsekvensene av all utsettelsen, påpeker han.

Studentenes frihet og lange innleveringsfrister innbyr til prokrastinering, men fenomenet berører oss alle, ifølge Svartdal.

- Alle kjenner seg igjen i at man kan utsette store og vanskelige oppgaver. Ikke minst jeg som forsker, vi forskere har jo i likhet med studenter mye frihet, påpeker han.

Til sitt eget verste

Teoriene om hvorfor vi utsetter det vi vet vi burde ta fatt på, er mange.

- Årsaken er ofte at kostnaden ved å utføre oppgaven betales nå, mens gevinsten ligger lenger fram i tid. Selv om du har innsikt i hva du bør gjøre, vil den umiddelbare kostnaden tårne seg opp og hindre deg i å handle, forklarer Olav Gjelsvik.

Han er professor i filosofi og direktør for Senter for studier av rasjonell, språklig og moralsk handling ved Universitetet i Oslo. Gjelsvik mener økt kunnskap om prokrastine ring kan brukes til langt viktigere ting enn å forklare hvorfor du utsetter treningsøkter og nødvendige tannlegebesøk.

- Dette handler ikke bare om ansvaret for oss selv, men om ansvaret for verden. Hvorfor gjør vi for eksempel ikke mer for å begrense klimagassutslipp når vi kjenner konsekvensene av ikke å gjøre det? spør han. (NTB tema)

Ordet prokrastinering kommer fra de latinske ordene pro («for») og crastinus («det som angår morgendagen»).

Det innebærer å kronisk utsette noe man har planlagt å gjøre. Det skjer selv om man vet det er uheldig.

Oppgaven gjennomføres gjerne først når frykten for ikke å få gjort den overskrider angsten for selve jobben.

Årsaker kan være svak selvdisiplin, mangel på motivasjon, konsentrasjonsproblemer, lav selvtillit og frykt for å mislykkes. Generelt utsettes oppgaver med lang tidsfrist og som oppleves som vanskelige.

For å unngå oppgaven, kan folk la seg distrahere av alt fra nettsurfing til husarbeid - eller også skulke jobb og studier. Det er vanlig å prøve å overbevise seg selv (og andre) om at oppgaven ikke er så viktig.

Noen hevder de arbeider best under press. Forskning viser at bare et fåtall faktisk jobber bedre under sterkt tidspress.

Kilder: New Scientist, Store norske leksikon, Wikipedia og artikkelen «Orker ikke, gidder ikke» av forsker Pål Johan Karlsen

Mer fra Dagsavisen