Slakter Statoils oppførsel i utlandet

Både i oktober i fjor, i april i år, og nå senest for få dager siden, begynte det å lekke olje fra en rørledning på Kharyaga-feltet i den nordvestlige delen av Russland. Feltet drives av Total med Statoil som partner.

Den siste lekkasjen førte til at om lag to tonn med olje forurenset tundraen. Lekkasjen forårsaket også en brann det tok én time å slukke, melder Barents Observer, som drives av Barentssekretariatet i Kirkenes.

– Dette viser at sikkerheten ikke blir bedre selv om Statoil er med. Det er større fare for at Statoils deltakelse legitimerer et elendig miljøfokus enn til at selskapets deltakelse bidrar til det motsatte, sier Truls Gulowsen, leder for Greenpeace i Norge.

– Sånn som vi ser det, har Statoil tatt veldig store sjanser i utenlandsvirksomheten sin, fortsetter han.

Gulowsen reagerer spesielt på tre forhold:

* Statoil har inngått partnerskap med det han omtaler som «useriøse aktører».

* Statoil har gått inn i «veldig kontroversielle ressurser», som tjæresand og tungolje.

* Statoil har gått inn i «veldig korrupte og følsomme områder».

Høye ambisjoner

Statoil «har høye ambisjoner for internasjonal vekst», heter det på oljegigantens nettsider. Selskapet er allerede til stede i mer enn 30 land.

Statoil kjøpte seg inn i Kharyaga-feltet i 1996, og eier nå 30 prosent av det. Produksjonen ble startet opp i 1999 og samlet produksjon var på om lag 1,5 millioner tonn i fjor.

– Det er veldig vanlig i russisk oljevirksomhet med lekkasjer fra rørledninger på grunn av manglende vedlikehold, og fordi sikkerheten ikke blir prioritert. De samlede oljelekkasjene er beregnet til 30 millioner fat i året. Det er dagligdags at man etter en lekkasje bare lapper røret, kjører på noen lass med sand og håper på at det ordner seg, forteller Gulowsen.

Det Greenpeace opplever, både i Russland og andre land, gjør Gulowsen svært betenkt.

– Svekket image

– Det virker som om Statoil gjør hva som helst for å få tilgang til nye ressurser, uten tanke på hvor forurensende de er og uten tanke på hvem de samarbeider med. Utenlandssatsingen til Statoil de senere årene har i betydelig grad svekket Statoils image som en av de bedre i klassen når det gjelder miljø- og menneskerettighetshensyn. Vi har grunn til å være stolte over hvordan Statoil har operert tidligere. Nå kaster de bort gode penger fra Gullfaks-feltet på å hente opp de dyreste fossilreservene som ut ifra ett klimaperspektiv må bli liggende, sier Gulowsen.

– Dette skjer helt uten at staten som eier, har noen mening eller strategi eller styring, ut over at selskapet skal eksistere også i framtida, tilføyer han.

Gulowsen mener at Statoils utenlandssatsing nå må gjennomgås, med utgangspunkt i det det han mener er en «gjennomgående økende risiko».

– Det er nødvendig at Statoil får et tydelig signal om i hvilken retning selskapet bør utvikle seg. Vi har store forhåpninger til olje- og energiminister Tord Liens fornuft. Vi ser ikke noen grunn til at en borgerlig regjering skal la Statoil seile sin egen sjø noe mer enn de rødgrønne har gjort.

– Skjedde et annet sted

Knut Rostad, pressetalsmann for internasjonal virksomhet i Statoil, opplyser at lekkasjene fra rørledningen på Kharyaga-feltet «etter det vi kjenner til har skjedd på en annen del av feltet enn i lisensen hvor Statoil er medeier.»

– Vi synes derfor ikke det er naturlig å kommentere påstandene fra Greenpeace, sier Rostad.

– På et generelt grunnlag vil vi gjerne understreke at transport av olje og gass fra oljefeltene i Russland foretas av egne selskaper. Statoil er ikke medeier i disse transportselskapene. I tillegg vil vi gjerne poengtere at Statoil i all sin virksomhet arbeider sammen med partnere og myndighetene for å minimere miljømessige effekter av virksomheten, tilføyer han.

tor.sandberg@dagsavisen.no

Tor Sandberg

Journalist i Dagsavisen