Innenriks
Dette er yrkesfagvinnerne
I 2030 vil vi mangle 150.000 fag- arbeidere. Likevel dropper halvparten av elevene ut av yrkesfag. De flinkeste av de fingernemme samlet seg til NM i yrkesfag for å minne oss på hva som faktisk fungerer i det unge fagmiljøet. Dagsavisen møtte noen av dem.
Få nyhetsbrev fra Dagsavisen. Meld deg på her!
Martin Trones (20), blikkenslager
Trones gikk bygg og anlegg på videregående skole, og jobber til daglig i KM ventilasjon i Bergen. På NM i yrkesfag jobbet blikkenslageren på spreng med å få ferdig et hustak i kobber:
- Jeg driver med båndtekking. Nå er vi fire finalister igjen; meg fra Bergen, resten fra Trondheim, Drammen og Stavanger, forteller han. De har snaue tre dager til å fullføre oppgaven.
Emilie Dammare (20), billakkerer
Dammare fra Sverige reparerer fronten på en bil. Den har en sprekk, og hun har to timer på å gjøre den så fin som ny.
- Det er gøy, men jeg er litt stresset, sier hun.
- Hvordan er det å være jente i dette yrket?
- Det er bra å være jente i bransjen, som du ser: Det er mange jenter her, sier 20-åringen og peker på de fire andre jentene i konkurransen.
Faktisk er det kvinnelige kjønn i overtall på NM i billakkering - fem er jenter, fire er gutter.
Christian Evensen (17) og Michael Gomez Pedersen (17), bakere
Evensen går andre året på kokkelinja. Han og klassekameraten Pedersen har hjulpet til med å dekorere en gigantisk marsipankake (som dessverre har isopor inni), og har flettet og snodd deiger til krokodiller og bøker.
- Vi lager det av død deig, altså deig uten gjær, forklarer Evensen.
Penny Wright (21) og Martin Nylund (20), smeder
Ute i høstkulda står Wright og Nylund. De hamrer løs på varmt metall så gnistspruten står. Smedene lager tenger. Foran dem ligger avkappede hestebein med hestesko på - som får de fleste til å stoppe opp og kikke. Nylund og Wright lager ikke hestesko ennå, men behersker smedkunsten godt.
Cecilie Mehlum (19) og Karoline Thue (18), frisører
Mehlum setter opp en hårfin kreasjon på studievenninnen fra Strømmen videregående skole. Intensjonen er å lage en oppsiktsvekkende sveis som får de besøkende på messa til å snu seg og tenke: «wow, jeg vil også bli frisør».
– Frisyrene skal synes. Dette er en rocka oppsats med masse spray, forklarer Mehlum.
– Det er så morsomt å drive med hår, mener begge.
– Hvis du trener litt og står riktig, er det ikke helsefarlig heller.
Mari Pham (15) og Zihman Kader (15), vurderer yrkesfag
De to 15-åringene er på Lillestrøm-messa får å prøve å bli litt klokere på hva de ønsker å bli når de «blir store». Begge lar seg fascinere av standen til medier og kommunikasjon-linja. Her filmes de foran en grønn skjerm mens de leser opp en tekst, og etterpå går de inn i studio for å se resultatet: to programledere på en skiftende bakgrunn.
– Dette er kjempegøy. Det ser ganske fint ut å jobbe sånn, mener de.
ingeborg.huse.amundsen@dagsavisen.no
Vil frafallet til livs
Are Turmo, kompetansedirektør i NHO, ønsker en mer fleksibel yrkesutdanning.
- Yrkesfagutdanningen fungerer langt fra optimalt per i dag. Vi har et problem når systemet produserer 50 prosent frafall og bedriftene mangler fagutdannet arbeidskraft, konstaterer Turmo.
NHO har spilt inn en rekke ønsker til Kunnskapsdepartementet i forbindelse med gjennomgangen av Kunnskapsløftet som skal munne ut i en stortingsmelding til neste år. Her vil et av de store spørsmålene være: Hvordan styrke yrkesfagene?
- Bedriftene må ha et reelt eierskap til utdanningen, og fagene må gjøres mer fleksible og gi rom for individuell tilpasning. Det er dessuten påfallende at regjeringen sier de satser på yrkesopplæringen, men vi har fremdeles et etterslep på finansieringen. Bedriftene får mindre støtte til å ta imot lærlinger enn hva det koster å ha eleven i skolen, påpeker Turmo.
I dag følger majoriteten av elevene to+to-modellen der de går to år i opplæring på skole og to år i bedrift.
- Dette løpet bør tilpasses mer etter fag og elevens behov. Vi har blant annet spilt inn forslaget om praksisbrev for flere år siden, men dette er ennå ikke blitt en normalordning. Med praksisbrev kan en elev som ikke er motivert eller forberedt til å gå videre i skole etter ungdomsskolen, komme direkte ut i praksis i en bedrift i et par år. Slik får hun erfare hva det faktisk vil si å jobbe i faget, og holdes inne i et organisert løp, forklarer han.
Turmo forteller at ordningen er prøvd ut i noen fylker med gode resultater.