Debatt
Samboerskap blir oversett i likestillingspolitikken
Mange kvinner står igjen med lite eller ingenting etter et samlivsbrudd, til tross for at de har bidratt like mye til det felles familielivet.
Annonse
Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.
I mai i år la Samboerlovutvalget fram sitt forslag til en ny samboerlov. Forslaget adresserer en alvorlig og lite omtalt utfordring: Økonomisk ulikhet i samboerskap.
Mange samliv preges fortsatt av tradisjonelle kjønnsrollemønstre, som får økonomiske konsekvenser – særlig for kvinner – når forholdet tar slutt.
I desember 2024 lanserte Regjeringen en strategi for likestilling mellom kvinner og menn – uten å nevne samboeres rettsstilling med ett ord. Dette er en svikt i arbeidet for økonomisk likestilling.
Annonse
Juridisk rådgivning for kvinner (JURK) mener Regjeringen overser en av de viktigste årsakene til at økonomisk likestilling mellom kvinner og menn fortsatt ikke er en realitet.
I dag finnes det ingen lov som regulerer det økonomiske forholdet mellom samboere, verken under samlivet eller ved samlivsbrudd. Når forholdet tar slutt, blir deling av verdier basert på hvem som har skaffet, og står som eier, av eiendelene.
Å legge utredningen i en skuff vil være et tilbakeskritt.
JURK erfarer i vår saksbehandling at menn oftere investerer i varige verdier som bolig og bil, mens kvinner dekker løpende utgifter som mat og klær til barna.
Når økonomien innrettes etter tradisjonelle kjønnsrollemønstre – noe mange gjør, bevisst eller ubevisst – fører dagens rettstilstand til at mannen ofte sitter igjen med de større verdiene etter samlivet, mens kvinnen står på bar bakke.
Annonse
Dette har ikke kun innvirkning på kvinnens mulighet til å etablere seg på nytt etter samlivsbruddet, men også for barna som plutselig opplever familiefattigdom hos en av foreldrene.
Uten lovregulering blir samboerskap i praksis en økonomisk risikosone. Mange kvinner står igjen med lite eller ingenting etter et samlivsbrudd, til tross for at de har bidratt like mye til det felles familielivet.
Samboerlovutvalget foreslår en fravikelig lov som gir økt økonomisk sikkerhet til samboere, og særlig til dem som har felles barn. At den foreslåtte loven skal være fravikelig innebærer at samboerpar skal kunne avtale seg bort fra lovens bestemmelser dersom de ønsker en annen løsning.
En sentral bestemmelse gir rett til å dele verdien av eiendeler til felles personlig bruk når samboerskapet opphører. Dette skal gjelde for samboere med felles barn, og for andre som inngår avtale om det.
Annonse
Utvalget foreslår også at bolig og løsøre som er ervervet til felles personlig bruk, som hovedregel skal anses som sameie for samboere med barn eller som har bodd sammen i minst tre år. I tillegg foreslås det en opplysningsplikt om økonomiske forhold og en gjensidig forsørgelsesplikt.
Lovforslaget tar høyde for hvordan stadig flere faktisk lever. Omtrent 800.000 personer i Norge lever som samboere, og stadig flere barn fødes nå av foreldre som er samboere.
En fravikelig samboerlov vil bidra til en mer rettferdig økonomisk fordeling – og sikre at kvinner ikke blir stående igjen uten verdier etter samlivsbrudd.
Likestillingsstrategien skal gi en helhetlig oversikt over utfordringer og tiltak i likestillingspolitikken. Likevel berøres ikke det faktum at samboerskap – som er en svært utbredt samlivsform – i dag i stor grad står uten juridisk beskyttelse.
Annonse
Når Regjeringen velger å overse dette i sin strategi, ignorerer de virkeligheten til hundretusener av mennesker. Uten lovregulering kan samboerskap fort bli en fattigdomsfelle, og en bremsekloss for kvinners økonomiske selvstendighet.
Samboeres rettsstilling er et underkommunisert, men reelt likestillingsproblem. JURK håper at Regjeringen følger opp Samboerlovutvalgets grundige arbeid.
Å legge utredningen i en skuff vil være et tilbakeskritt – både for likestillingspolitikken og for målet om økonomisk rettferdighet for kvinner og menn.
