Lær deg å herske over hersketeknikkene

«Slå tilbake, selvforsvar mot hersketeknikker», er en håndbok mot – nettopp – hersketeknikker. Ifølge forfatter Elaine Bergqvist (29) bruker både menn og kvinner hersketeknikker i dag.

– Første gang jeg skulle forelese, spurte en kvinne hvorfor hun skulle lytte til meg som var så ung. Hun mente altså at min alder var mer betydningsfull enn hva jeg kunne si, forteller Bergqvist.

Fortsatt ung, men absolutt verdt å lytte til. Bergqvist har en bachelor i retorikk, og har spesialisert seg på hersketeknikker og interkulturell kommunikasjon. Hun hjelper i dag blant annet bedrifter med få bort hersketeknikker.

Må avsløre mellomledere

– Hersketeknikker kan bli en del av arbeidskulturen, og det blir ingen harmonisk arbeidsplass. Sjefen må lære seg å se sine medarbeidere som noen de jobber med, ikke mot. Kan du tenke deg et fotballag der alle spillerne sparket hverandre i stedet for å ta ballen? Da blir det lite produktivt, sier Bergqvist.

Hun mener gode toppledere må lære seg å avsløre mellomledere som bruker hersketeknikker, men understreker også at hun ikke tror at alle er klar over at de bruker herskemetoder.

– De har ikke full kontroll over hvilke signaler de sender gjennom tale, tonefall og kroppsspråk. Da er det beste du kan gjøre å forklare undertrykkeren hva du ser, uten å bedømme det, er Bergqvists råd.

Hun minner om at 80 prosent av det vi formidler, skjer gjennom kroppsspråket.

Møter Berit Ås

Da Bergqvist studerte, leste hun om professor Berit Ås og hersketeknikkene hun identifiserte for snart tretti år siden. Ås skrev om metodene som spesielt menn gjennom tidene har brukt på kvinner. Hun mener slike teknikker kan brukes overfor alle undertrykte grupper. Men de brukes oftere overfor kvinner i spesielle kombinasjoner og situasjoner på grunn av mannssamfunnets definisjon av kvinner som objekt eller eiendom.

– Jeg takker Berit Ås i forordet. Hun har et kjønnsperspektiv på hersketeknikken, mens jeg har et mer retorisk perspektiv. Dette er en håndbok i hvordan du kan slå tilbake mot hersketeknikk uten at det blir et stygt oppgjør, sier Bergkvist.

Hun er i Norge for å lansere den norske utgaven av boken, og ser spesielt fram til å møte Berit Ås.

Hvorfor det spørsmålet?

Bergqvist forteller om hersketeknikkepisoder hun selv har vært utsatt for. Hun har fått høre at hun er flink til å snakke svensk,noe som trolig bunner i den brune huden hun har fra sin brasilianske mor. Noen spør om hun virkelig har skrevet boken selv.

– Når noen stiller deg et slikt spørsmål, kan du svare: «Det var et interessant spørsmål. Hvorfor stilte du det?», sier Bergqvist.

– Hersketeknikker kan tappe en for energi. Ingen orker å ta alle kampene. Man må være litt teflon, og ikke bry seg om alt. Men om det er en person som stadig tapper deg for energi med sine teknikker, må du ta den kampen, og si fra, sier Bergqvist. Hun mener et typisk eksempel er der tre personer sitter og prater sammen. Men ingen av de to andre ser noen gang på den tredje personen.

– Da kan man si fra i ettertid om dette, at ingen så på meg. Men man må passe på at dette ikke snus mot deg, sier Bergqvist.For et typisk mottrekk fra en hersker vil da være å si: «Så synd at du oppfatter det slik.»

– Hvis man føler at samtalen har tatt feil dreining, må man stoppe opp, og si fra at nå har du kanskje misforstått. Da må man gå tilbake og repetere det som var utgangspunktet, sier Bergqvist.

Tåle kritikk

Et problem på mange arbeidsplasser kan være at det er mye skittsnakk.

– Det er viktig at sjefer lærer seg å ta kritikk. For om du som ansatt føler at du ikke blir lyttet til når du tar opp kritikk med sjefen, går du et annet sted med kritikken, altså til dine kolleger. Bergkvist mener det ofte kan være vanskelig å sette fingeren på akkurat hva som er galt dersom man utsettes for hersketeknikker. Det er kanskje bare stemningen som forteller deg at det er noe galt et sted.

– Kvinner hersker over stemningen, de kan sette folk ut med et psykologisk spill. Mens menn, de bruker gjerne ord som kan sette deg ut, forklarer Bergqvist. Hun er selv en vakker kvinne, som kler seg flott. Da boken kom ut i Sverige i 2008, valgte hun en mer nedtonet stil. Nå tør hun å kle seg som hun vil.

– Det skal ikke være en motsetning mellom å kle seg pent og å være kompetent .