Vasker hvitt som aldri før

Bare i fjor mottok Økokrim sin enhet for finansiell etterretning (EFE) 7.042 rapporter om mistenkelige transaksjoner, en økning på hele 44 prosent fra året før. Det tyder på mye svarte penger i omløp.

– Og i år blir det enda flere. Spesielt bankene og forsikringsselskapene rapporterer om betydelig mye mer i år, sier EFE-leder Sven Arild Damslora.

Gode tider

Både banker og forsikringsselskaper er pliktig å melde fra til Økokrim dersom de mistenker hvitvasking, noe som gjør det vanskelig for kriminelle å bruke Sparebanken Bien.

– Vi har en klar holdning mot økonomisk kriminalitet, og rapporterer til Økokrim dersom vi har mistanke, sier banksjef Hans Eid Grøholt.

Han tror de gode tidene med lav arbeidsledighet delvis kan forklare hvorfor de ansatte i Økokrim får stadig mer å gjøre.

– De gode tidene fører med seg flere store transaksjoner, og da er det naturlig at det blir rapportert om mer, sier banksjefen.

I tillegg tror han bankansatte er bedre skolert til å oppdage hvitvasking nå enn noen gang før, noe sikkerhetssjefen i SpareBank 1, Ole Jørgen Eiterå, kan bekrefte.

– Medarbeiderne våre er blitt bedre rustet, i tillegg til at det elektroniske verktøyet for å oppdage hvitvasking er mer effektiv enn før, sier han.

Eiterå vil ikke si nøyaktig hvor mange saker de har rapportert om til Økokrim i år.

– Men det er noen titalls prosent mer enn det var i fjor ja.

Flere ledd

Også forsikringsselskapet Gjensidige bekrefter at de har oppdaget flere mulige hvitvaskingssaker i år enn tidligere. Han sier de kriminelle bruker mye ressurser på å hvitvaske penger.

– Det går gjerne gjennom flere ledd. For eksempel kan de først kjøpe vinnerbonger på Bjerke, og deretter bruke pengene til aksjesvindel, før de som tredje eller fjerde ledd kjøper hus, som de forsikrer hos oss. Når det huset brenner ned, blir det da ekstra vanskelig for oss å spole tilbake alt for å se hvor pengene egentlig kommer fra, forklarer sjefsutreder Olav Fjelbærg i Gjensidige.

– Er hvitvasking et voksende problem?

– Jeg har ikke noe dokumentasjon på det, men det er jo naturlig å tro at hvis det er mer svarte penger i samfunnet, så er det også mer hvitvasking. Det er jo ikke noe vits i å ha masse svarte penger hvis ikke man får brukt de til noe, sier Fjelbærg.

Frykter terror

Finansnæringens Hovedorganisasjon (FNH), ser alvorlig på omfanget av hvitvasking, som de frykter kan bli brukt til å finansiere terrorisme. Av årsrapporten til Økokrim kommer det fram at 95 prosent av de mistenkelige transaksjonene som blir meldt inn ender opp som «registrert til etterretning», uten at det får følger for de involverte.

Sammen med Sparebankforeningen ber derfor FNH om økte ressurser til Økokrim.

– Dette gir inntrykk av at for mange straffbare forhold får passere uten tilstrekkelig reaksjon i form av etterforskning og tiltale, sier kommunikasjonssjef Stein Haakonsen i FNH, og legger til:

– Det hjelper ikke å melde fra hvis det ikke er noe mottakerapparat som kan ta det imot.

Justisdepartementet mener imidlertid satsingen mot økonomisk kriminalitet allerede er god. De legger vekt på å ha tilført Økokrim midler til et nytt elektronisk rapporteringssystem, som skal være ferdigutviklet i midten av neste år. Systemet vil trolig føre til at Økokrim får enda flere saker å gå igjennom.

– Det er neppe mulig å kjøre alle sakene for retten, men de som blir kjørt vil virke forebyggende, sier statssekretær Astri Aas-Hansen i justisdepartementet.