Innenriks
Dropper bruksanvisning - kutter av seg fingrene
Få nyhetsbrev fra Dagsavisen. Meld deg på her!
Folk med ti tommeltotter får færre og færre av dem. Forsikringsselskapet If merker en økning i såkalte amputasjonsskader på fritiden. Skadesjef Tor Kølbel tror utviklingen har sammenheng med nordmenns gode økonomi og interesse for duppedingser og verktøy.
Redskap har etter hvert blitt veldig billig og altfor mange tar farlig verktøy i bruk uten å lese bruksanvisningen først. Jeg tror det er en mannegreie ikke å lese bruksanvisninger sier han til Dagsavisen.
Hobbysnekker Øistein Kvarme bekrefter det. Han har pusset opp mye både hjemme og for venner og har gjennom årene skaffet seg en god samling verktøy. Blant annet flere elektriske sager.
Bruksanvisningene leser jeg aldri men for en god del år siden fikk jeg av min far god opplæring i hvordan man anvender en elektrisk sag sier Kvarme.
Farlig vedkløyving
Karl Hetland har gjennom årenes løp sydd på igjen flere fingre enn han har oversikt over. Hetland er overlege ved håndkirurgisk seksjon på ortopedisk avdeling ved Rikshospitalet.
Skader fra vedkløyvermaskiner forekommer hyppigere og hyppigere. Vedkløyverskadene begynte å dukke opp på 80-tallet men etter hvert som det er blitt vanligere og vanligere for privatpersoner å ha vedkløyver opptrer denne skadetypen stadig oftere. Mens ulykkene med sirkelsager holder seg mer eller mindre konstant tiltar vedkløyverskadene. Disse skadene er stygge og vanskelige fordi så mye av vevet er ødelagt sier Hetland.
Årlig får Rikshospitalet inn rundt 60 pasienter med avkappede fingre eller hender det er mulig å sy på igjen.
Trenger verneutstyr
Til tross for mye amatørsnekring og anvendelse av farlige verktøy har hobbysnekker Øistein Kvarme bare vært utsatt for småskader som blå negler og små kutt. Grunnen mener han er at han har erfart hvor farlige verktøyene kan være.
Jeg kjenner flere snekkere som har mistet noen fingre. Det er ikke noe jeg har lyst til selv derfor passer jeg på å beskytte meg med vernesko og hansker når det er nødvendig sier Kvarme.
Skadesjef Tor Kølbel i If peker på at mange har verktøy som ikke blir brukt så ofte. Dermed får man ikke trening i å bruke redskapen.
Vedsaging er noe man ikke driver med hele året sier han.
Informasjonssjef Kåre Wedul i Norges Skogeierforbund advarer utrente mot å bruke motorsag og kaller den «et livsfarlig redskap».
De som kjøper motorsag må også ta seg råd til å kjøpe verneutstyr sier han.
Vernebukse med fiberinnlegg som beskytter lår knær og legger vernestøvler med ståltupp og hjelm med hørselsvern og visir er minimumskrav understreker Wedul.