Oslo best i omstridt test

– Jeg skjønner godt at mange boikottet i fjor. Det er ingen som har snakket om å gjøre noe sånt i år men det er heller ikke noen som har positive ting å si om prøvene forteller Ida Sjøflot (15) tiendeklassing og avgangselev ved Nordseter skole i Oslo – som hadde en stor andel av landets elever som boikottet fjorårets matematikkprøver.

De første nasjonale prøvene ble gjennomført våren 2004 med norsk lesing og matematikk på fjerde og tiende trinn samt engelsk på tiende trinn. Resultatene ble offentliggjort i går på nettsiden www.skoleporten.no

Oslo kommer sammenlagt best ut på statistikken. Fjerde- og tiendeklassingene i hovedstaden kaprer gjennomgående topplasseringer. Også elever fra Sogn og Fjordane Akershus og Møre og Romsdal hevder seg i toppsjiktet. Finnmark har dårligste resultat.

– Blir helt feil

Ordningen med nasjonale prøver og ikke minst offentliggjøringen av resultatene har hele tiden vært omstridt.

Tiendeklassingene på Nordseter skole som starter sine nasjonale prøver neste uke tilhører kritikerne. Alle synes ordningen utgjør en ekstra belastning i et skoleår som allerede er fullt av viktige tentamener og eksamener.

– Vi har allerede utrolig mye å gjøre. Dessuten er det sånn at vi i deler av prøvene ikke får benytte hjelpemidler vi ellers er vant til å bruke – og som vi også får lov til å ta med oss på eksamen. Det blir helt feil mener Benedicte Holøien.

– Halve matteprøven skal for eksempel regnes uten kalkulator. Det gir ikke noe riktig bilde av hva vi kan men får allikevel innflytelse på standpunktkarakterene våre sier Anna Jebsen.

Vil ha boikott

Jentene påpeker også at informasjonen om de nasjonale prøvene har vært dårlig.

– Vi vet nesten ingenting om hvor lang tid de skal ta eller hvordan de ellers er lagt opp forklarer Monita Gunneflo.

– Det virker ikke som om lærerne heller har fått ordentlig beskjed supplerer Ingrid Skogsholm.

– Hva med offentliggjøringen av resultatene? Er det bra eller dårlig?

– Snittet gir jo en viss pekepinn om hvordan de enkelte lærestedene ligger an så det kan kanskje være greit å ta en titt på hvis man skal velge skole. Men ikke så mye mer enn det tror Benedicte Holøien.

Elevorganisasjonens leder Solveig Tesdal mener de nasjonale prøvene gir et feilaktig bilde av skolen og oppfordret i går til boikott.

– Vi er først og fremst skeptiske til offentliggjøring av resultatene fordi det kan føre til at skolene skreddersyr undervisningen mot prøvene blant annet med masse pugging. I så fall får vi jo ikke vite hva elevene normalt kan – bare hva de har lært seg utenat i løpet av en kort periode sier hun.

Faglig forbedring

Ola Stafseng professor i pedagogikk ved Universitetet i Oslo er ikke like negativ til de nasjonale prøvene som mange andre.

– Jeg ønsker ikke å slutte meg til noe hylekor. Kvaliteten på slike prøver kan vel alltid diskuteres men kritikken mot offentliggjøring blir et marginalt argument for meg. Det er vanskelig å få til bedring og større selvstyre i enkeltskoler uten at resultatene gjøres synlige mener han.

Stafseng er likevel større tilhenger av ordningen videregående skoler i Stavanger har praktisert de siste årene:

– Denne modellen tar utgangspunkt i elevenes inngangskarakterer sammenlignet med utgangskarakterene. På den måten måles ikke bare plassering på skalaen til de nasjonale prøvene men derimot hvilke elever som faktisk forbedrer seg rent faglig i løpet av skoleperioden.

– Riktig retning

Hans Bonesrønning førsteamanuensis ved Institutt for samfunnsøkonomi ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) er også ganske positiv til de nasjonale prøvene og offentliggjøringen av resultatene.

– For meg handler dette om åpenhet i skolen. Så kan man godt si at dagens prøver har mange svakheter blant annet at fordi resultatene sier lite om den enkelte skoles kvalitet. Gode resultater kan jo like gjerne skyldes den enkelte elevs evner og familiebakgrunn. I min verden er imidlertid dagens ordning et første skritt i riktig retning.

Han frykter heller ikke framveksten av en «puggeskole».

– Mer av undervisningen vil sikkert rettes inn mot de nasjonale prøvene. Men det trenger ikke være noen ulempe dersom kvaliteten på prøvene er bra og de etterspør mer enn overflatisk faktakunnskap.