Stavanger
Ingenting er som det var Varsler urpremierer i Folken i morgen
«Banjopsykose», «Panzer-Olga» og «Suki gjønå Finland» er arbeidstitler på låter Ingenting kverner ut i studio for tiden.

Få nyhetsbrev fra Dagsavisen. Meld deg på her!
Som bassist Tor Jan Møller så treffende så det i et intervju for noen måneder siden: «Det ser ut som det er kult å like Ingenting igjen». Mye kan tyde på at han har rett.
Publikum strømmer nemlig til konsertene som aldri før, og bandet låter tettere og bedre enn noensinne. Det kan de fleste som har opplevd dem på en scene de siste månedene skrive under på.
I forrige uke fylte de Kvarteret i Bergen til randen, og fikk både emigrerte rogalendinger og bergensere til å skråle med på «Røygen min», «Gje faen i det», «Liden» og alle de andre vorspielklassikerne.
I studio
Å intervjue bandet er likevel ikke blitt enklere med årene: Først måtte band, journalist og fotograf vente utenfor låste studiodører i påvente av at produsent Gulleiv Wee hadde manøvrert seg ferdig gjennom rushtrafikken fra Lura til Storhaug.
Den rutinerte fotografen hadde, i motsetning til journalisten, sikret seg med allværsjakke og hette. De hardbarkede rockemusikerne i Ingenting har ikke Helly Hansen som fremste yttertøyleverandør, og slet hutrende med å holde liv i sigarettene mens regnet øste ned. Våte og kalde, men fremdeles i beundringsverdig godt humør, fikk gjengen til slutt geleidet oss innendørs.
Den neste utfordringen var da å forsøke å holde tråden med en gjeng som ynder å avbryte hverandre og ser ut til å konkurrere om å komme med flest innskutte bisetninger og anekdoter.
Banjo
Produsent Wee startet maskinene sine, og etter få minutter fosset den rykende ferske knallrockeren «Banjopsykose» ut av høyttalerne. Unnskyldninger som at «det er bare råmiks», «vi spilte det inn live i går» og lignende var lite troverdige ettersom gjengen var tydelig stolte av den nye innspillingen.
- Målet er å gjøre det meste live denne gangen, opplyser gitarist Bård Schanche.
De påstår at de har rundt 20 nye sanger å velge mellom. Hvordan de skal jobbe videre med materialet i studio, hersker det mild uenighet om.
- Noe er bare ideer. Noe må sikkert gjøres på nytt. Vi har mye å velge i, mener Schanche.
Gitaristkollega Ove Morten «Mobby» Grødeland har en annen teori:
- Sannsynligvis lar vi latskapen råde og gir ut greia når vi har tolv ferdige låter, flirer han.
Frankrike
Bandets forrige langspiller, «Fine Meg» ble innspilt i Frankrike. På spørsmål om hva som er den største forskjellen på årets innspilling og den forrige, kommer svaret kontant fra Schanche:
- Det var varmere sist.
Trommeslager Stene Osmundsen, som for ordens skyld spilte sammen med Gulleiv Wee i The September When, har et mer seriøst svar:
- Fordelen med dette studioet er at alle kan spille sammen i ett rom. Vi har dessuten prøvd ut mange av låtene live, sier han.
Det er Grødeland enig i.
- Det er nok første gang vi har så mye materiale ferdig på forhånd, slår han fast.
Produsent Wee oppsummerer det hele slik:
- Ingenting er et skambra liveband. Det ville jo vært synd å ikke utnytte det i studio, mener han.
obe@rogalandsavis.no