Heimkunnskap, 5. time: Komplottet

- Denne uken blir det klassiker. Hjemmelaget sviskegrøt med sukker og fløte. Kanskje en av verdens beste, for ikke å snakke om mest undervurderte desserter, sa jeg til medarbeiderne da vi møttes tidligere i uken. - En slags heimkunnskapsredaksjonen lager pensjonistmat, sa en av medarbeiderne og foreslo at vi skulle dra på befaring til byens syke- og aldershjem for å se hvor ille de eldre har det. Det skal ikke stikkes under en stol at noen av medarbeiderne lo. - Du ser for deg scenarioer der de friskeste eldre sitter i oppholdsrom som er møblert med 70-talls institusjonsstoler, et brunt piano som ingen spiller på, jesusbilder på veggene mens eimen av institusjonsrengjøringsmidler, urin og lite regelmessig hårvask blander seg med industrikjøttkaker, buljongsaus og istykkerkokte frossengrønnsaker sånn i ett-tiden. Der sitter de rundt barnehagelangbord med stygge plastduker mens fiskerinyhetene durer svakt i bakgrunnen. Etter å ha spist en samtaleløs middag som har kostpris på omkring en tier, drukket saft som er innkalkulert i tieren kommer ukens høydepunkt, sviskegrøt (med melk i stedet for fløte, siden fløte er for dyrt), servert av vennlige, men bestemte pleiere som snakker til de eldre som om de skulle ha vært unger? spurte jeg. - Noe i den duren, sa medarbeideren. - Det er ikke videre fint å harselere med de eldre, sa en av de andre medarbeiderne. - Så er heller ikke dette et yrke vi blir spesielt snille av, sa den første medarbeideren til rå latter fra resten av gjengen. Jeg fikk roet ned redaksjonsmedlemmene og forklarte dem at det var ingen grunn til at vi skulle gjøre oss verre enn det vi er, som er ille nok. Paraplydritings - Jeg tror dere blir nødt til å gjøre noe med fordommene deres. Det er de eldre som er den egentlige dessertgenerasjonen - dagens pensjonister som har opplevd krigen, reist landet og reist fra landet slik at de nå bor i Syden. Der sitter de solbrune og formiddagsparasolldrink-dritings ved svømmebassengene mens de diskuterer intriger i forhold til nye parforholdskonstellasjoner og hvilken restaurant de skal spise på i kveld, sa jeg. - Du er i særklasse den slemmeste av oss, kom det fra en av medarbeiderne. - Jeg vet det, og i motsetning til visse andre her har jeg et klart og definert forhold til akkurat den delen av meg, svarte jeg før jeg fortsatte: - De etter hvert så kjøpesterke pensjonistene har lagt sviskene på hyllen og byttet dem ut med tiramisu, parfaiter, terriner, sorbeter - hvis de ikke av sunnhetsmessige årsaker har droppet hele desserten. - Det å være gammel i dag er ikke det samme som det var for 20 eller 30 år siden, sa en av medarbeiderne. - Nei, nå har de jo tenner og digger Latino Classics med Helmut Lotti og Enrique Iglesias i stedet for faren og die grosseste tanzenbandhitsene, svarte heimkunnskapslæreren og så alvorlig på redaksjonsmedlemmene før han fortsatte: - Det skal vanskelig la seg gjøre å legge skylden på de eldre for at de har tatt sviskegrøten fra ungdommen. Men ved å la sviskegrøten bli selve symbolet på pensjonistmat, har de eldre frarøvet yngre generasjoner å spise denne retten. Kort og godt har størstedelen av Norges befolkning vært utsatt for noe som kan betegnes som et kompottkomplott. Redaksjonsmedlemmene nikket og var enige. - Nå er det på tide at vi slår et slag for sviskegrøten og andre fruktgrøter og tar disse tilbake fra de eldre, som i stor grad har forlatt sviskene til fordel for vulgære liksomeksklusive desserter, sa jeg. Kompottreglene Heimkunnskapsredaksjonen har brukt lengre tid på å se om det er noen forskjell på det som defineres som kompott kontra fruktgrøt. Eller for å gjøre det enklere å forstå: Er sviskegrøt det samme som sviskekompott? Etter harde diskusjoner har vi kommet fram til at dette er identiske ting, men at ordet kompott oftere forekommer i sammenheng med ferdigvarer. Det føles naturlig å si sviskegrøt. På en annen side blir det i forhold til for eksempel aprikoser mest naturlig å bruke ordet kompott. Heimkunnskapsredaksjonen gir deg derfor lov til å bruke begge ordene. På denne årstiden er det kun tillatt å bruke tørket frukt som svisker og aprikoser. Selv om annet (fiken, dadler og rosiner) kan brukes, advares det mot å bli for eksperimenterende. Husk at du holder på med en klassiker. Det er kun tillatt å bruke sesongfrukt i sesongen. Noe av det som kjennetegner pensjonister i alle aldre, er utrolig hang til høyt sukkernivå i dessertene. Når kompottene nå tas tilbake, skal disse være betydelig mindre søte enn hva de har vært tidligere. Og som alltid skal du bruke de beste råvarene du får tak i. Finn fram til frukt som har et naturlig høyt sukkerinnhold (så slipper du å ha sukker i), gjerne av et økologisk fabrikat. Bland aldri for eksempel aprikoser og svisker sammen i én og samme kompott. Det er totalforbudt å smaksette grøten med vin, krydder, vanilje og annet. Grøten skal spises med beskjedne mengder strøsukker og fløte. Selv om det ødelegger det klassiske, åpner heimkunnskapsredaksjonen for bruk av lyst natursukker. Sviskegrøt/aprikoskompott 200 gram svisker eller tørkede aprikoser 2 ss sukker Vann 1 ss potetmel 1. Legg sviskene eller aprikosene i vann et par timer. Hell av vannet og dekk dem med nytt vann. Kok opp. 2. Fortsett kokingen til sviskene blir møre og nesten er i ferd med å gå i oppløsning. (Du bestemmer selv hvor mye eller lite sviskene skal være kokt.) Har du tilgang på kvalitetssvisker, er det nok sukker i disse, slik at du kan droppe sukkeret i oppskriften. 3. Kompotten tykner av seg selv når den avkjøles. Likevel kan det være greit å jevne den, ikke minst for treningens skyld. Rør ut potetmel i en 1/2 dl kaldt vann. Ta gryten av varmen og rør inn jevningen med egnet redskap. Kok opp, men ikke la det koke. 5. Avkjøl og serverer sviskegrøten lun med strøsukker og fløte. Når det gjelder aprikoskompott og andre fruktkompotter, skal disse serveres avkjølt med samme tilbehør.