Sport

– Håndball er livet!

Hilde Westem og Tonje Larsen får aldri nok av håndball. De lever og ånder for sporten og drømmen er klar; å spille på landslaget.

Publisert Sist oppdatert

–Dit er det langt, men drømmen og ambisjonene må en jo ha, smiler jentene.

For dem er håndball allerede langt mer enn bare lek. De tenker, lever og ånder for sporten.

Håndball opp og i mente

–Det blir håndball, skole og lite annet, medgir Hilde på snart 17 år.

Om noen tviler, sjekk bare denne timeplanen:

Hun går på Wang Toppidrett i Moss med håndball som spesialfelt og spiller i Rolvsøy. Det betyr syv timer trening i uka på skolen og ytterligere 4-5 timer trening med klubben. I tillegg er hun med på kretslagtrening hver 14.dag. I tillegg kommer minst en kamp hver helg. Legger vi til reiser til bortekamper i helgene, forstår vi at timeplanen er fylt opp.

–Det er som det skal være; håndball hver dag, ler hun.

–Det mest slitsomme kan være å stå opp om morran klokka 05.15. Det må jeg for å rekke bussen til skolen i Moss. Til gjengjeld stuper jeg dødstrøtt i seng halv ni, medgir Rolvsøy-spilleren.

Full pakke

Et år yngre Tonje spiller på J17-laget i Lisleby/Torp og går på St.Olav i Sarpsborg. Der får hun den håndball-input hun ønsker seg både i teori og praksis.

–Vi har seks timer håndball i uka. I tillegg kommer treningene, samt styrketrening og kampene, forteller Tonje.

Og slik går det hele året. På sommeren er det selvsagt håndballskole.

–Det blir aldri for mye når man har det kjempemoro. Kan ikke tenke meg noe bedre enn å vinne og å score mål, synes Tonje.

Klare mål

De to ambisiøse jentene har selvsagt klare mål med sporten.

–Målet er å spille på et godt lag i Eliteserien. Jeg håper å bli norgesmester med Fredrikstad, sier Tonje.

–Jeg ser an neste sesong: enten blir det Fredrikstad eller Skjeberg, slår Hilde fast.

–Forhåpentligvis kan jeg kombinere håndball med høyskole etter hvert. Det er målet på litt sikt.

«Håndballkjærster»?

–Hvor blir det av «kjærstene» i all håndballen?

–Tror du vi har tid til det? undrer Hilde med et smil.

–Når det blir aktuelt, blir det en fra håndballmiljøet, slår hun fast.

Før hun skyndsomt legger til sånn for å utvide horisonten litt:

–I hvert fall en som forstår idrett og hva som kreves for å bli god.

–Nei, her nytter det ikke med noen pusegutter, ler Tonje.

Blir det ikke skikkelige håndballspillere av disse jentene står det neppe på treningsiver og satsing. De har åpenbart allerede lært hvor mye trening som må til for å komme noen vei. Det lover godt for de lokale lag som forhåpentligvis får stor glede av de to talentene.

Powered by Labrador CMS