Gladmat nærmer seg sin form

Siste østers er fortært og siste chablisflaske korket igjen i Vågen. Årets Gladmat viser at Stavangers og Rogalands store matfestival er i ferd med å bli voksen.

Gladmaten har trolig funnet sin form, og festivalgeneral Sigve Skretting har da også tydelig signalisert at nå er innholdet viktigere enn videre vekst. Alle festivaler har sine barnesykdommer - det har også Gladmatfestivalen. For store porsjoner, for stive priser, for billig øl, for trange passasjer og for lite fantasifulle matretter - disse elementene er tydeligvis håndtert på en god måte.

Gladmat-ledelsens faglige trygghet og opparbeidede rutine gjør at det blir stadig enklere å forklare restauranter, forretninger og organisasjoner hva som kreves for å få en stand langs kaiene. Nåløyet er blitt trangere, kravene til deltakerne skjerpes, og festivalen nærmer seg et nivå der de som falbyr mat og drikke må ha noe mer enn kaffe og lapper å selge. Målet må være at det er konkurranse mellom potensielle deltakere om å få delta på Gladmatfestivalen. Vi tror også at festivalens kobling mellom mat og kultur er rette veien å gå. Det ene er at koblingen er åpenbar på veien mot kulturhovedstadsåret 2008 - det andre er at deltakerne utfordres til å tenke gjennom hvorfor de deltar. Det er ikke bare å ta med seg satayspyd og lammelår, festivaldeltakerne må ville noe mer enn "bare" å selge spesialitetene sine. Vi er overbevist om at byggingen av Måltidets Hus og linken mellom gastronomi og forskning også vil komme til uttrykk i de neste Gladmat-festivalene.

Årets festival har avslørt uklar fordeling mellom Gladmat-ledelsen, politiet, havnevesenet og Europark om hvem som har ansvaret for å håndtere båtfolket i Vågen. Ansamlingen av plastbåter er en potensiell brannbombe, og det er opplagt at det som er av regelverk for båtparkering i Vågen må håndteres strengere.