Nyheter
– Dette er nok en gledens dag
– Viser at de økonomiske tyngdelovene fortsatt gjelder i norsk økonomi.

Få nyhetsbrev fra Dagsavisen. Meld deg på her!
Gjeldsveksten til norske husholdninger går ned. Ved utgangen av juli var tolvmånedersveksten blant husholdningene 3,7 prosent, mens kommuneforvaltningen har økt sin gjeld med 4,8 prosent siden utgangen av juli i fjor. Samlet sett var veksten i publikums innenlandske gjeld 4,2 prosent, ned fra 4,3 prosent forrige måned. Det viser ferske tall fra SSB.
– Strammere pengepolitikk, med andre ord økt styringsrente, begynner å ha effekt og det ser ikke lenger ut til at det er like attraktivt for norske husholdninger og bedrifter å ta opp lån, sier rådgiver Eirin Ingvaldsen Brynestad i SSB.
– Dette er nok en gledens dag for inflasjonen og renten din. I går kom det som kjent også positive BNP-tall som viste en nedkjølt økonomi. Dagens gjeldstall fra SSB viser at høy rente og usikre boligpriser gjør at folk tar opp mindre lån, sier sjeføkonom Kyrr M. Knudsen i Sparebank 1 SR-Bank til RA.

Mindre gjeldsbyrde
En gjeldsvekst på 3,7 prosent fra i fjor, er den laveste siden oktober 1995, forteller sjeføkonomen.
– Det er altså enormt sjelden at veksten er så lav. Gjeldsveksten er nå lavere enn både lønnsveksten og inflasjonen. Det betyr at husholdningers totale gjeldsbyrde har blitt mindre. Det er et viktig poeng ettersom vi har økt gjeldsgraden betraktelig de siste årene der renten har vært svært lav, forklarer Knudsen.
Selv om gjeldsveksten er den laveste på flere tiår, er sjeføkonomen ikke bekymret for at veksten er for lav.
– Husk på at gjeldsveksten har vært ekstrem, og vi har godt av å ta litt luft ut av denne ballongen nå. Både gårsdagens BNP-tall og dagens dempede gjeldsvekst, er sunne tegn som viser at de økonomiske tyngdelovene fortsatt gjelder i norsk økonomi.
I andre kvartal i år var det svak utvikling i flere næringer i Norge, og økonomien hadde nullvekst, ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB).
– Veksten flatet ut i første halvår 2023. Sterk prisvekst og høyere rente har trukket ned kjøpekraften til husholdningene, og det demper etterspørselen. Det gir en generell nedkjøling av økonomien, sier Pål Sletten, seksjonssjef for nasjonalregnskapet i SSB.