Aftenbladets dalende integritet

Stavanger Aftenblad er regionens største nyhetsformidler og har en viktig dagsordenfunksjon og stor gjennomslagskraft. Saker Aftenbladet tar tak i får stor oppmerksomhet, enten det er av politikere som tar tak i, eller lesere som diskuterer saker som har stått i avisen.

Aftenbladet er også en avis med meninger i den forstand at den tar stilling til dagsaktuelle ting på lederplass. Derfor har Aftenbladet et stort ansvar for å opptre ryddig og greit og for å opprettholde den integriteten de i mine øyne har. Dette innebærer også at de må være kritiske til saker politikere behandler og avgjørelser de tar.

Skyter seg i foten

Når så Aftenbladet går hen og skriver under en avtale med Stavanger 2008 som gjør Aftenbladet til en av hovedsponsorene og bidrar med et beløp i størrelsesorden 12 millioner kroner, skyter de sin egen integritet i foten.

For det første er det ingen hemmelighet at kulturbystatusen er omstridt, verken i Stavanger, Sandnes eller fylkeskommunen. For det andre kommer dette til å bli et stort prosjekt som vil få mye medieoppmerksomhet og det blir en stor organisasjon som skal styres.

Disse faktorene fører til at en del avgjørelser og prosjekter i regi av Stavanger 2008 vil bli omstridte og omdiskuterte og media må dekke disse. Hvilke motiver vil Aftenbladet legge til grunn? Vil de skrive helt uavhengig, kritisk og fritt uten å tenke på 12 millioner kroner som er investert i prosjektet? Eller vil de forsøke å tolke alt i beste mening og glatte over kontroversielle ting eller vinkle i sin egen og Stavanger 2008s retning?

Alle slike prosjekter har hatt sine "skandaler" og har blitt kritisert for pengeforbruk og andre negative ting. Aftenbladet har satt seg selv på sidelinjen når det gjelder å omtale eventuelle slike ting på en ryddig og troverdig måte. Det er ingen tvil om at 12 millioner kroner medvirker i en redaksjonell vurdering av en sak. Spesielt når det er avisens egne 12 millioner kroner.

Hele mediehuset

Det som er trist er at Aftenbladets andre mediekanaler, TV Vest og Aftenbladets nettradio også blir rammet av den samme bindingen. Vi kommer altså i den situasjon at regionens største mediehus gjør seg selv irrelevante som kritisk nyhetsformidler i et av regionens største satsingsprosjekter.

Lovpriser avtalen

Jeg kjenner en del av Aftenbladets journalister, og opplever dem som samvittighetsfulle og dyktige med integritet. Jeg kan ikke fatte og begripe at disse har akseptert denne avtalen og i praksis også en munnkurv om Stavanger 2008.

Sven Egil Omdal har hver helg en lengre kommentarartikkel der presseetikk veldig ofte står på dagsorden. Denne har stort sett tatt for seg andre mediehus, men en sjelden gang er den litt selvkritisk også. Jeg har fortsatt ikke lest noe i Aftenbladet som skulle tyde på at det er noen form for kritikk til denne avtalen, og det ble heller ikke (naturligvis) nevnt et kritisk ord om det i artikkelen som er skrevet av Kristin Aalen. Her er det bare plass til panegyrisk lovprisning av både kulturbyåret, Aftenbladet og sponsoravtalen.

Bare tapere

Denne saken skaper nesten bare tapere. Aftenbladets lesere blir i tvil om avisens artikler om kulturbyåret og motivene for vinklingen.

Aftenbladets journalister mister troverdighet og integritet i alle sake de skriver som omhandler Stavanger 2008 og Stavanger Aftenblad som merkenavn får seg en dyp ripe i lakken. Vinneren er selvsagt ledelsen i Stavanger 2008 og pådriverne blant politikerne. De mottar 12 millioner kroner og nærmest en garanti mot uheldig presseomtale av regionens største og mest innflytelsesrike mediehus. Det gjør det litt lettere å få prestisje ut av prestisjeprosjektet sitt.

Jeg setter min lit til at Rogalands Avis og andre medieaktører i regionen beholder sin uavhengighet og serverer oss lesere en kritisk og ryddig omtale av alt som har med kulturbyåret å gjøre. Aftenbladets artikler vil i mine øyne bli sett på som annonser.