– Det er svært skuffende dersom også KrF svekker sin solidaritet med mennesker på flukt, ikke minst i en tid med enorme humanitære kriser, skriver konstituert generalsekretær Arne Næss-Holm i Kirkens Nødhjelp i en e-post til Dagsavisen.
Han innrømmer at det for ham er «overraskende» at nettopp KrF nå vurderer et så dramatisk kutt i antall kvoteflyktninger. Hittil har partiet framstått som selve «bistandspartiet» i norsk politikk, og stått støtt på at Norge bør ta imot 5000 FN-flyktninger årlig.
Nå viser det seg at et flertall i landsstyret, der partiledelsen sitter, støtter Oslo KrFs forslag om å kutte kvoten ned til 1000. Det argumenteres med at Norges mottak av ifølge UDI over 90.000 ukrainere skaper et altfor stort press på norske kommuner.
Saken har utløst intern strid i partiet, og skal avgjøres på KrFs landsmøte som starter torsdag.
Spesielt bånd
Kirkens Nødhjelp og KrF har begge sitt utspring i Kristen-Norge, og har alltid hatt et spesielt bånd. KNs forrige sjef var for eksempel Dagfinn Høybråten, tidligere partileder i KrF. Men nå kan det altså hende at de to organisasjonene skiller lag i synet på antall kvoteflyktninger.
– Kirkens Nødhjelp mener Norge som et minimum bør følge anbefalingene fra FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) og gradvis øke til 5000, mener KNs konstituerte generalsekretær Arne Næss-Holm.
– Dette står allerede i det eksisterende partiprogrammet til KrF, og vi mener KrF bør beholde dette målet, sier Næss-Holm.
Han påpeker at høykommissæren etter stortingsvalget i 2017 anmodet Norge om å opprettholde kvoten på 3000 overføringsflyktninger, og så gradvis øke den til 5000. Han mener det er bra at Norge tar imot så mange krigsflyktninger fra Ukraina, men at det er feil å sette disse to gruppene opp mot hverandre.
– Norge bør derfor følge UNHCRs anbefalinger, og KrF bør ikke vike bort fra det i en tid som dette, sier han, og legger til:
– Disse kvotene er for spesielt utsatte flyktninger som ikke kan få beskyttelse i sine nærområder. De er utrygge også i nabolandene der de befinner seg. Konsekvensene av å kutte er at færre får beskyttelsen de trenger.
Les også: Mener KrF har blitt tøffere og hardere mot skeive
Effektiv hjelp
Også Flyktninghjelpen mener det er alvorlig at land som Norge kutter ned på FN-kvoten, og på den måten bidrar til å svekke dette systemet.
– Vi har lovet å bidra til internasjonalt ansvarsfordeling når det gjelder flyktninger. Da må vi kunne bidra med mer enn det vi gjør i dag. FN har sagt at verden trenger 2,9 millioner slike kvoteplasser i 2025, påpeker Flyktninghjelpens pressesjef Tiril Skarstein.
– Dette angår de aller mest sårbare flyktningene, som av ulike grunner ikke kan hjelpes i nærområdene. Dette er den mest effektive og beste måten å hjelpe dem på. Det sikrer at de aller mest sårbare slipper å legge ut på en farefull ferd og ta risiko, for eksempel ved å komme seg over Middelhavet. Dette er deres eneste mulighet til å få beskyttelse, sier Skarstein til Dagsavisen.
Hun nevner blant annet enslige afghanske kvinner, politiske aktivister og skeive som eksempler på mennesker som kan trenge ekstra beskyttelse utenfor sin egen region.
Les også: Den aller siste runden
Unntaket Venstre
Flyktninghjelpens offisielle syn er at Norge som et minimum burde holdt seg til sitt tidligere nivå på 3000 FN-flyktninger, med et mål om 5000. Det vakte oppsikt da Støre-regjeringen i fjor kuttet kvoten ned til 500. Av KrFs mulige borgerlige samarbeidspartnere om det blir regjeringsskifte til høsten, er det bare Venstre som står fast på 5000 kvoteflyktninger.
Frp vil ha null flyktninger, mens Høyre generelt vil holde antallet lavt.
Nå har altså KrF blitt med på denne kutt-trenden, om Oslo KrFs forslag får flertall på landsmøtet.
– Dette er både oppsiktsvekkende og trist å se at KrF vurderer å kutte. KrF har alltid vært et viktig bistandsparti som har stått for et høyt antall kvoteflyktninger og kjempet for de mest sårbare gruppene, sier Skarstein.
– Det er også feil timing, i en tid der det er et behov for at et land som Norge viser at vi støtter opp om FN og de internasjonale mekanismene, inkludert det å ta del i ansvarsfordelingen av flyktninger, fortsetter hun,
– Det er bra at flere partier holder fast på et mål om 5000 kvoteflyktninger. Og det er nok også flere stemmer i KrF enn de som ønsker kutt. Vi får håpe de blir hørt, sier Skarstein til Dagsavisen.
«Race to the bottom»
Også Norsk Folkehjelps generalsekretær Raymond Johansen satser på at Oslo KrFs forslag om kutt blir nedstemt på KrFs landsmøte, og at de som vil ha en høyere kvote vil vinne.
Han syns det er bekymringsfullt at FN-systemet for flyktninger svekkes. Han reagerer også på at det har blitt god tone i nærmest alle norske politiske partier om at det er greit å kutte ned på antall kvoteflyktninger på grunn av krigsflyktningene fra Ukraina. Dette gjelder også hans eget parti, Arbeiderpartiet. Han kaller det et slags «race to the bottom»: Hvem foreslår størst kutt?
I likhet med de andre hjelpeorganisasjonene syns han det er særlig skuffende at nettopp KrF nå vurderer å kutte. Han har alltid ment at KrF står for internasjonal solidaritet og en tydelig bistandspolitikk.
– Dette er jo et område i norsk politikk der KrF virkelig kan gjøre en forskjell. Både i nivået på bistand, men også med tanke på flyktninger og det ansvaret vi har der. I den grad de også senker den fanen, så er det ikke så mye annet de vil ha tilsvarende innflytelse over, mener Johansen.
Les også: Al Gore sammenligner Trump-administrasjonen med Nazi-Tyskland
