NRK kunngjør torsdag en omorganisering av musikkredaksjonene, der hele bredden av medarbeidere samles i én avdeling. Før har disse vært fordelt etter sjanger i Kulturavdelingen, Dokumentar og samfunn, P3 og Underholdningsavdelingen. Nå blir den nye avdelingen sentral i alt arbeid med musikk i NRK, både i radio og TV.
Store bevegelser
Ida Eline Tangen er den nye redaksjonssjefen for musikk i NRK. Hun har før vært musikksjef i P3. Vi møter henne sammen med strategisk musikksjef Mats Borch Bugge, en stilling som innebærer et mer overordnet administrativt ansvar.
– Dette er en stor omorganisering. Den største bevegelsen i alle årene jeg har vært her, sier Bugge.
– Et samlet miljø gir oss større muligheter for å jobbe helhetlig med musikkoppdraget NRK har, mener Tangen.
Møtet vårt er foranlediget av forrige ukes sak om programleder Bård Oses avgang i NRK fra 1. mars. Ose laget fire ukentlige programmer med musikk fra 60- og 70-tallet. I intervjuet er han bekymret for utviklingen i NRK, som han mener satser sterkere på det unge og brede, på bekostning av interessene til den godt voksne lytterskaren som er NRKs mest trofaste brukere.
Ose er en av rundt 100 medarbeidere som nylig søkte, og fikk sluttpakke i NRK. De to musikksjefene sier at denne avgangen kom brått på, og de har ikke tatt stilling om disse fire programmene skal erstattes av lignende innhold.
– Vi har ingen konkrete arvtagere klare. Rene programmer om 60- og 70-tallet vil være avhengige av hvem som lager dem, og måten de er laget på, mener Bugge.
Les også: Bård Ose slutter i NRK – P.I.L.S. blir borte
Drastiske endringer
Hvordan vil lytterne merke denne omleggingen?
– De fleste vil forhåpentlig synes at programmene blir bedre. Vi skal i gang med å se på alle musikkprogrammene på alle våre plattformer, men det er for tidlig å forskuttere hva dette ender med. Radioprogrammene har ofte vært basert på historie, at de er som de alltid har vært. Mange programmer er laget med utgangspunkt i en annen tid. Men utgangspunktet er at publikums vaner er drastisk endret. Lineær seing og lytting (direkte på radio, vår anm.) går ned. NRK må sørge for at publikum finner innholdet vårt. Er det noe vi kan lage på en annen måte, for å få flere til å høre på?
– Når vi samler sjangerkompetansen og den journalistiske kompetansen kan vi jobbe mer helhetlig og spisset, og nyte godt av hverandres kunnskap for å tenke nytt, sier Tangen.
– Mye av innholdet vårt vil være attraktivt for både eldre og yngre hvis vi lager programmene på en riktig måte. Musikk har gått fra å være aldersorientert til å handle mer om identitet. Nå er en låt en ny låt når man hører den for første gang, enten den er fra 1975 eller 2025. Både sjangere og tidsepoker flyter over i hverandre, og er ikke så viktige lenger, legger Bugge til.
Les også: Marianne Faithfull – en av de fineste stemmene i vår tid
Opphever aldersgrenser
Et program de bruker som eksempel på disse nye holdningene er «Musikklivet», som kommer med to timelange sendinger hver uke. Et nyhetsmagasin som er fullstendig sjangerfritt, med alt fra klassisk til lettsindig pop.
– Vi ser at dette er et program som er i god vekst, som henvender seg bredt. Og som er basert på at veldig mange ulike bidragsytere kommer inn med spisskompetanse på de enkelte feltene.
Den mest konkrete nyheten i dette er at kanalen P13, med programmer som «Stjernepose», «Transmission» og «Y2K», fra nå skal favne alle aldersgrupper. Ikke bare lyttere fra 30 til 39 år gamle, som var utgangspunktet. Nå øker denne kanalens oppslutning mest blant lyttere over 67.
– Vi vil styrke P13 som musikkanal, uten aldersbegrensning, med en liberal holdning til sjangere. Jeg jobbet lenge med «Urørt» (NRKs forum for nye og uetablerte artister, vår anm.). For noen år tilbake var det mye rock og r’n’b fra yngre artister, men nå kommer det mer jazz og folkemusikk som viser oss tendenser som er interessante å ta med inn i P13 framover, mener Tangen.
Les også: Bob Dylan på film i 60 år
Fenomen i samtiden
Det skal forhåpentligvis fortsatt være plass for de rene sjangerprogrammene som «Jazzklubben», «Folkemusikktimen», «Musikkreisen» (med takt og toner fra hele verden) og Knut Reiersruds «Bluesasylet»?
– Vi har fortsatt mange programflater som skal fylles med godt innhold. Erfaringen viser også at det fungerer godt å spisse noen programmer sjangermessig. «Bluesasylet» er nettopp et program å skjele til når man skal tenke nytt. Knut Reiersrud er flink til å ta tak i fenomen i samtiden, med musikk som sier noe om disse strømningene, og populariserer den for de som ikke var så interesserte i utgangspunktet, sier Mats Borch Bugge.
I denne forbindelsen nevner de to også podkasten «Pianisten», om Maria Kannegaard, en jazzpianist som ikke så mange hadde hørt om før denne serien, men som har fått et større publikum etter fortellingen om musikken og hennes mentale helse. – Programmer som snakker om de smaleste ting, og som likevel får folk til å utvide sin horisont, som de beskriver det.
– Vi er heldige som har programledere som gjennom å lage gode programmer, og å ha vært til stede gjennom flere tiår, har en helt unik kompetanse og måte å formidle på. Og så er vi sikre på at vi fortløpende bygger ny kompetanse og nye profiler. Overordnet for oss vil det være å løfte nye talenter i norsk og samisk musikk, å forklare og vise sammenhenger, samle og engasjere. Men det handler også om å prioritere, og da er det noe vi ikke kommer til å få med.
Les også: Her er vinterens varmeste låt (+)
