– Folk som går på AAP (arbeidsavklaringspenger) eller dagpenger har blitt tappet for 80 millioner kroner årlig med dette urettferdige hullet, sier stortingsrepresentant Freddy Øvstegård (SV).
Han er også leder av arbeids- og sosialkomiteen, og har vært med på å få det nye regelverket inn i budsjettforliket med regjeringen.
De nåværende reglene har skapt mye trøbbel for noen av de mest sårbare trygdemottakerne. For et par måneder i året mister de hele bostøtten. Årsak: de har hatt for mange trygdeutbetalinger disse månedene.
Utbetaling til besvær
Nav betaler nemlig ut AAP og dagpenger hver 14. dag. Normalt vil det gi to utbetalinger i måneden, men noen ganger i året faller brikkene slik at man helt på slutten av måneden får en tredje utbetaling. Da mister man bostøtten fra Husbanken, fordi man da har for høy månedsinntekt.
Flere tusen AAP- og dagpengemottakere har måttet snu på hver krone på grunn av regelen, og særlig kritisk ble det da den ekstra strømstøtten også forsvant fordi den var knyttet til bostøtten.
Men fra 1. januar er det slutt på dette.
– Vi har fått tettet dette urettferdige hullet i neste års budsjett. Det gjør at trygdemottakerne kan motta støtte uten å få den avkortet. Dette er penger ut til folk som virkelig trenger det, sier Øvstegård.
Det er satt av 80 millioner i budsjettet, et beløp Øvstegård mener avspeiler hvor mye trygdemottakere årlig har gått glipp av.
– Ja, minst, om ikke mer. Jeg håper dette gjør livet litt enklere for folk som har krevende økonomi og er i en vanskelig helse- eller jobbsituasjon.
Les også: Trøndelag Ap kan like gjerne bytte navn til Trond sitt Ap
«Molboregel»
Leder for AAP-aksjonen, Elisabeth Thorsen, er glad for endringen, men likevel litt tilbakeholdende med jubelen.
– Jeg satte meg ned og regnet på det, for utregningen kan nå bli helt annerledes. Og jeg er i tvil om dette vil svare seg for AAP-mottakere, eller om summen blir omtrent den samme. Men uansett blir det en mer stabil ytelse, som gir forutsigbarhet hver måned. Det er en god endring, sier Thoresen.
I årsskiftet 2021/2022 begynte det å renne inn henvendelser til Thoresen fra folk som satt med skyhøye strømregninger og ubetalt husleie, nettopp fordi de ikke fikk utbetalt bostøtte på slutten av året. I et innlegg på aksjonsgruppens Facebook-side etterlyste hun andre som var kommet i samme klemmen.
«Hadde tre utbetalinger i november, så ingen bostøtte i desember.» svarte en kvinne i kommentarfeltet.
«Molboregel» skrev en annen.
«Vi får se, skal ha tre nå … Er redd allerede …» fortalte en tredje.
Les også: Foreldres skrekkhistorier fra barnehagen: Ettåringer bindes fast, én voksen med 35 barn, ansatte i tårer (+)
– Ropt alarm lenge
Neglebitingen er det ingen grunn til lenger, forsikrer Øvstegård.
– Dette er noe som har blitt ropt alarm om lenge, og løftet fram av folk som mottar ytelser. Vi ble enige med regjeringspartiene om at dette er noe vi må løse, og det har vi gjort nå. Forhåpentlig vil endringen gi trygdemottakere penger som kommer godt med, sier Øvstegård.
Hvordan de nye reglene vil gjennomføres i praksis, vet han ikke.
– Det kan løses på ulike måter, som å fjerne avkortingsregelen helt, eller gjøre noe med utbetalingsfrekvensen. Men det blir opp til regjeringen å avgjøre. Vi har nå satt av pengene til dette, så må de løse det teknisk.
I Husbanken har man heller ikke funnet en løsning for hvordan gjennomføringen blir.
– Det må komme instruks fra kommunaldepartementet, som fatter beslutningen. Men det vil bli mer støtte i de månedene mottakerne fikk mindre eller ingenting. I de vanlige månedene vil endringen ikke få noen konsekvenser, sier kommunikasjonssjef i Husbanken, Are Sauren.
Les også: Beregne pensjon? Ikke gå i denne fella, advarer ekspert (+)
Les også: Familiefar sliter økonomisk – hetses: «Dette burde han ha tenkt på før han fikk barn»
Les også: Nav-forskere peker på én hovedgrunn til uføreeksplosjonen blant unge (+)
