Lederen for fredsprisvinneren Nihon Hidankyo sier at han «aldri kunne ha drømt om å vinne Nobelprisen», skriver nyhetsbyrået AFP, etter at det fredag ble kjent at årets fredspris går til den japanske organisasjonen Nihon Hidankyo, som kjemper for en verden uten atomvåpen.
– Det er en kraftig appell til verden at avskaffelse av atomvåpen kan oppnås. Atomvåpen bør absolutt avskaffe, sier lederen Toshiyuki Mimaki, ifølge Reuters.
– Jeg tenker fredsprisen til organisasjonen Nihon Hidankyo er et veldig tydelig signal til alle verdensledere, inkludert Norge, om at nå må vi intensivere innsatsen for å få til kjernefysisk nedrustning, sier Tuva Widskjold til Dagsavisen. Hun er daglig leder i den norske avdelingen av Den internasjonale kampanjen for å avskaffe atomvåpen (ICAN), som tidligere har vunnet fredsprisen.
– Umenneskelig
Dette samme sier også daglig leder Maja Fjellvær Thompson fra Norske leger mot atomvåpen.
– Dette er en viktig påminnelse fra Nobelkomiteen. Det de overlevende opplevde under bombingene av Hiroshima og Nagasaki var umenneskelig. De overlevende ber ikke om hevn, men om at atomvåpen aldri må brukes igjen. Nå må verdens ledere høre på det utrettelige arbeidet Hibakusha gjør for å gjøre verden tryggere, sier Thompson i en pressemelding.
Nekter å signere
Widskjold i ICAN Norge mener fredsprisen også er et signal til den norske regjeringen.
– Jeg håper at både statsminister Jonas Gahr Støre og utenriksminister Espen Barth Eide blir inspirert av denne fredsprisen. Deres tidligere innsats med å sette fokus på de humanitære konsekvensene av bruk av atomvåpen har vært veldig viktig. Nå håper jeg de tar det helt inn i mål og faktisk lar Norge slutte seg til FNs atomvåpenforbud, sier Widskjold.
Hun viser til at den norske regjeringen i mange år har nektet å signere denne FN-traktaten, med begrunnelse i Nato-medlemskapet.
– De virkelige ekspertene
I 2017 fikk ICAN Nobels fredspris for arbeidet med å påpeke de katastrofale humanitære konsekvensene av bruk av atomvåpen. Daværende ICAN-leder Beatrice Fihn sier i en kommentar til Dagsavisen at hun mener at det er en fantastisk pris til Nihon Hidankyō.
– Jeg er så glad for at de får Nobelprisen. De er medlemmer i ICAN, så jeg er så glad over dette, sier Fihn.
– Det er ekstremt viktig at atomvåpenoverlevende får oppmerksomhet. De er de virkelige ekspertene på atomvåpen, og alle land må høre på dem, fortsetter hun.
God timing
Den japanske organisasjonen Nihon Hidankyō består av overlevende etter atombombene i Hiroshima og Nagasaki i 1945.
– Det er veldig fint å se at den innsatsen de overlevende har lagt ned over så mange år blir premiert med fredsprisen. De overlevende var en viktig del av den fredsprisen som ICAN fikk i 2017. Deres innsats er kjernen i ICANs arbeid, sier Widskjold, som mener Nobelkomiteens timing er svært god:
– Vi har jo sett de siste årene at det har vært trusler om bruk av atomvåpen, og at folk sier at små atomvåpen ikke har så store konsekvenser. Det er veldig viktig at vi nå få fokus hva det egentlig er snakk om når det gjelder bruk av atomvåpen, nemlig enorme ødeleggelser og umenneskelige lidelser.
– Morsomt å ta feil
Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) selv sier i en kommentar at fredsprisen er en nødvendig advarsel mot de som kommer med direkte trusler om bruk av atomvåpen. Direktør Henrik Urdal ved Institutt for fredsforskning (Prio) er enig med statsministeren i dette siste:
– Jeg tror helt sikkert at denne prisen får betydning i den forstand at den gir økt fokus på et område der realiteten er at vi er veldig mye nærmere en atomkrig enn vi har vært på lang tid, sier Urdal til Dagsavisen.
– Vi har Russland som truer med bruk av atomvåpen i krigen mot Ukraina, et Iran som skyter langdistanseraketter mot Israel og et Nord-Korea som kan finne på å bruke atomvåpen mot Sør-Korea. Bakteppet er jo også dette store spørsmålet rundt kunstig intelligens, med utviklingen av autonome våpensystemer med muligheter for at disse kan bære atomvåpen, sier Urdal, som ble veldig overrasket over valget av årets vinner. Selv hadde han på forhånd tippet blant andre Den internasjonale domstolen i Haag (ICJ) eller organisasjoner for valgobservatører.
– Men av og til er det bare morsomt å ta feil, sier Urdal.
Berit Lindeman i Den norske Helsingforskomitè knytter fredsprisen også til de pågående konfliktene i Ukraina og Midtøsten, og at atomtrusselen også finnes i Japans nærområder.
– Stadige trusler fra Russland om å ta i bruk atomvåpen, gjør at årets fredspris til Nihon Hidankyo treffer rett inn i vår tid. Neste år er det 80 siden atombombene ble sluppet over Hiroshima og Nagasaki. Denne fredsprisen minner alle land om at dette aldri må skje igjen. Vi håper denne fredspris er med å vise verdenslederne at atomvåpen aldri må brukes, sier Lindeman i en pressemelding.
Veldig fornøyd
Også styreleder Eline Lorentzen i Norges Fredsråd tok feil da hun tippet på forhåndsfavoritter, men hun er veldig fornøyd med å bli overrasket av Nobelkomiteen.
– Dette er en bare positivt og en glede! Dette er en fortjent vinner og en anerkjennelse av det arbeidet denne organisasjonen har gjort gjennom mange år. Tildelingen setter søkelyset på et høyaktuelt tema: Faren for bruk av atomvåpen. Dette er en honnør til kampen mot atomvåpen, og jeg vil minne om at dagens regjering foreslår å kutte i støtten til norske organisasjoner som arbeider mot atomvåpen og for nedrustning, sier Lorentzen til Dagsavisen.
---
Fakta om Nihon Hidankyō
- Organisasjon ble stiftet i 1956.
- Formålet er å jobbe for total avskaffelse av atomvåpen.
- Bakgrunnen for opprettelsen var et ønske om å legge press på den japanske regjeringen om å gi mer støtte til ofre for atomvåpen og arbeide for at andre land skal forby atomvåpen.
- Medlemmer kalles Hibaskusha, som betyr «eksplosjonsofre».
Kilde: NTB
---
– Avgjørende for menneskeheten
Nobelkomiteens leder Jørgen Watne Frydnes mener truslene om bruk av atomvåpen skader normen om at slike våpen ikke skal tas i bruk.
– Det er klart at trusler om bruk av atomvåpen legger press på den viktige internasjonale normen, eller tabuet, rundt å bruke atomvåpen. Derfor er det alarmerende å se hvordan trusler om bruk også skader denne normen.
Det svarer Frydnes på spørsmål fra NTB om hvordan retorikken rundt bruk av atomvåpen den siste tiden, særlig fra Russland, har påvirket tildelingen av årets fredspris.
– Å bevare et sterkt, internasjonalt tabu rundt bruk av atomvåpen er avgjørende for hele menneskeheten, sier Frydnes.
Les også: Putin lanserer ny atomdoktrine
Les også: Ekspert: Putin ønsker å skremme USA
– Et alarmsignal
Generalsekretær Dagfinn Høybråten i Kirkens Nødhjelp er klar i sin kommentar til årets utdeling av Nobels fredspris:
– Årets fredspris er et alarmsignal mot å leke med tanken om bruk av atomvåpen. I en krigens tid er det maktpåliggende å minne alle om atomvåpnenes destruktive følger, sier Høybråten.
– Personlig vil jeg aldri glemme besøket i Hiroshima og møte med overlevende fra atomangrepet på byen. Å anerkjenne deres fortelling er verd en pris, sier Høybråten.
---
Fakta om de siste ti års vinnere av Nobels fredspris
- 2023: Den Iranske journalisten og menneskerettsaktivisten Narges Mohammadi for sin kamp mot undertrykking av kvinner i Iran og hennes kamp for menneskerettigheter og frihet for alle.
- 2022: Belarusiske Ales Bjaljatski, den russiske menneskerettsorganisasjonen Memorial og den ukrainske organisasjonen Senteret for borgerrettigheter (CCL) for innsatsen for å dokumentere krigsforbrytelser, brudd på menneskerettigheter og maktmisbruk.
- 2021: Journalistene Maria Ressa og Dmitrij Muratov for modig kamp for ytringsfrihet i henholdsvis Filippinene og Russland.
- 2020: Verdens matvareprogram (WFP) for sin innsats i kampen mot sult, for bidrag til å skape forutsetninger for fred i konfliktutsatte områder og for å være en pådriver i arbeidet mot bruken av sult som et våpen i krig og konflikt.
- 2019: Etiopias president Abiy Ahmed for sin innsats for fred og mellomstatlig samarbeid, og da særlig for sitt avgjørende initiativ for å løse grensekonflikten med nabolandet Eritrea.
- 2018: Den kongolesiske legen Denis Mukwege og irakiske Nadia Murad for kampen mot seksualisert vold i krig.
- 2017: Den internasjonale kampanjen for forbud mot atomvåpen (ICAN) for arbeidet med å påpeke de katastrofale humanitære konsekvensene av bruk av atomvåpen og banebrytende innsats for å få til et forbud.
- 2016: Colombias president Juan Manuel Santos for iherdig innsats for å få slutt på den lange borgerkrigen som kostet over 220.000 menneskeliv og drev millioner på flukt.
- 2015: Den tunisiske kvartetten for nasjonal dialog for avgjørende bidrag for byggingen av et pluralistisk demokrati i Tunisia etter sjasminrevolusjonen i 2011.
- 2014: Indiske Kailash Satyarthi og 17 år gamle Malala Yousafzai fra Pakistan for kampen mot undertrykkelsen av barn og ungdom og for alle barns rett til utdannelse. Yousafzai overlevde et attentat fra Taliban.
---