Regjeringen har i flere år fått kritikk for å underprioriterte ettervernet til ruspasienter som har vært til behandling i helsevesenet.
Tidligere i år gikk Stortinget, med Ap, Sp og SV i front, ut og ba regjeringen om å ruste opp dette ettervernet betraktelig. Overfor Dagsavisen var de tydelige på at overgangen fra behandling i spesialisthelsetjenesten og ut til det vanlige livet i kommunene, må gjøres enklere.
– Spesielt folk som har utfordringer med samtidig rus og psykisk helse, har hatt en fifty-fifty sjanse for å få hjelp. Det er på høy tid at vi forbedrer tilbudet, sa Lisa Marie Ness Klungland, helsepolitisk talsperson i Sp, da.
Nå har regjeringen lyttet, og 50 millioner kroner øremerkes styrking av ettervern for ruspasienter.
Lover langt bedre oppfølging
– Nå kommer penga, sier en fornøyd Even Røed.
Han er ruspolitisk talsperson i Ap, og en av de som har stått i spissen for at mer midler må inn i oppfølgingen av pasienter med rusproblematikk.
– Vi følger opp vedtatt politikk, og vi gjør tiltak som gjør at langt flere av de som har de mest alvorlige rusutfordringene, vil få langt bedre oppfølging. Det gjør forhåpentligvis at flere kan komme tilbake til trygge og gode liv. Det er vi veldig glad for å få til.
Tetter glippsona
Mange ruspasienter havner i den såkalte glippsona etter endt rusbehandling. Når de skal tilbake til samfunnet, opplever blant annet to av tre ensomhet, blant annet fordi de har sparsommelig med rusfritt nettverk, ifølge en studie gjort ved Oslo universitetssykehus.
Lisa Marie Ness Klungland i Sp, deler derfor Røeds glede over at helseforetakene nå kan sette i gang arbeidet med opprustningen, med friske midler.
– Det er i overgangsfasen at folk er mest sårbare. Det er veldig viktig at de får en god og trygg overgang slik at de kan fortsette den gode flyten de er på.
Les også: SSB-utredning: Uføre bør ikke tjene mer (+)
