Vil styrke ettervernet for ruspasienter: – Tilbudet har ikke vært bra nok

Mange har i flere år reagert på innholdet i tilbudet som gis pasienter som har vært til rusbehandling, og regjeringen har blitt kritisert for å glemme ettervernet totalt.

I fjor snakket Dagsavisen med gründeren Kenth (37) som levde i et rusmiljø i 15 år. Han opplevde at ettervernet var alt for dårlig.

– I dagens samfunn finnes det to verdener, den du lever i og den vi som er rusmisbrukere lever i. Å sprekke den bobla for å komme ut er veldig vanskelig, sa han.

Stortinget, med Ap, Sv og Sp i spissen, ber nå regjeringen om å ruste opp ettervernet betraktelig. Overgangen fra behandling i spesialisthelsetjenesten og ut til det vanlige livet i kommunene, må gjøres enklere, mener de.

– Dette har man ikke klart å få til før. Vi ønsker å få det til nå.

Det sier Even Røed, ruspolitisk talsperson i Ap. Han møter Dagsavisen på Stortinget sammen med Lisa Marie Ness Klungland, helsepolitisk talsperson i Sp.

– Dette er et resultat av et enormt engasjement i rusfeltet, og blant folk som både har hatt rusbehandling, eller som kjenner folk som har hatt det. Det var også nå en demonstrasjon forrige fredag. Det er et enorm engasjement for å bedre tilbudet, og det støtter vi. Derfor ønsker vi å be regjeringen om å forbedre tilbudet, sier hun.

---

Fra vedtaket i helse- og omsorgskomiteen:

• Stortinget ber regjeringen om snarest å sørge for at det utvikles en tjeneste med integrert ettervern, som inkluderer brukerstyrte plasser, i samarbeid med kommunene
• Dette er arbeid som må starte snarest i Helse Sør-Øst, og ber regjeringen omtale tiltaket og rapportere på status i statsbudsjettet 2025.

---

– Har ikke tilbudet som trengs

– Kommunene har allerede ansvar for oppfølging av ruspasienter. Så vet vi at det tilbudet ikke har vært bra nok i det hele tatt. Spesielt folk som har utfordringer med samtidig rus og psykisk helse, har hatt en fifty-fifty sjanse for å få hjelp. Det er på høy tid at vi forbedrer tilbudet, sier Ness Klungeland, som selv har jobbet med ruspasienter gjennom sitt tidligere arbeid som sykepleier.

– Vi ser at det er manglende oppfølging. Vi har ikke det tilbudet som trengs, fortsetter hun.

Røed og Klungland forteller at det nå må utvikles en modell for å få dette på plass. De vil ha med seg bruker- og pårørendeorganisasjoner i utviklingen av denne.

– Det er kjempeviktig for å få til dette. I tillegg vil jo dette bidra til at man utvikler en tjeneste som bruker sosialfaglig kompetanse i enda større grad, noe som er viktig for å få på plass meningsfulle aktiviteter for de som trenger det. Og at man får arbeidstrening, økonomisk rådgiving, god kontakt med NAV, og at man klarer å bygge nettverk på vei ut av behandling.

Les også: Skrev bok om livet som fattig: – Lærte tidlig at det lønner seg å holde kjeft

Håper å redusere «glippsone»

I en studie gjort ved Oslo universitetssykehus fant forskere at to av tre følte seg ensomme etter rusbehandling.

– Ensomhet er et folkehelseproblem. Rusavhengige som har vært innlagt i institusjon ser ut til å være en særlig sårbar gruppe. Når de kommer inn til behandling, blir de ofte «avskåret» fra sitt gamle rusmiljø. Mange begynte tidlig å ruse seg og har sparsomt med rusfritt nettverk, skriver de i en artikkel publisert i Magasinet Psykisk helse.

Til Dagsavisen sier Even Røed at nettopp det å opprettholde relasjoner og nettverk er et viktig mål med styrkingen av ettervernet.

– I løpet av behandling bygger man gjerne opp gode relasjoner til de menneskene man er i behandling hos, for eksempel hos TSB-aktører (tverrfaglig spesialisert rusbehandling, red. anm.) eller i helseforetaka våre, og de relasjonene er viktige. Så skal du ut i kommunene, hvor du kanskje ikke har bygd opp de relasjonene. Ved å integrere ettervernet kan du spille på de gode relasjonene du har fra behandling, også i overgangen til ettervernet som skal være i kommunene, sier han, og utdyper:

– Det vil gjøre at vi reduserer det vi ofte kaller for en glippsone, hvor vi ofte ser det er en utfordring. Målet må være at den som har vært i rusbehandling ikke opplever at det er en stor overgang, mellom spesialisthelsetjeneste og kommune, men at denne er glidende, og at man sånn sett ikke faller fra.

Les også: Her er AFP-grepene som kan sikre pensjonen din

Mener tett samarbeid er nøkkelen

– Vil dette være vanskelig å implementere økonomisk sett?

– I første omgang må vi jo nå se på dette inn mot revidert nasjonalbudsjett og Statsbudsjettet, rigge til en modell og se hvordan vi kan gjøre dette, og så må finansieringa komme. Men dette er et klart og tydelig signal fra et flertall på Stortinget. Det er klart at da har vi mål om å levere på innhold, sier Even Røed.

Ellers fordrer det et tett samarbeid mellom kommune og spesialisthelsetjeneste, legger Ness Klungland til.

– Nøkkelen ligger i det.

De har tro på at et bedre samhandlingsystem, som det legges opp til i Nasjonal helse- og samhandlingsplan, kombinert med grepene de vil innføre, vil gi effekt.

– Det gjør at vi har mye større sannsynlighet for å lykkes med den samhandlinga som skal til for at pasientene skal oppleve at de er i én tjeneste og ikke to, som de gjør i dag. Det er ikke lett, men vi mener dette er helt avgjørende å få på plass for å kunne gjøre rusbehandlinga bedre.

Les også: Regjeringen inviterer den kommersielle rusomsorgen tilbake inn i varmen

Les også: Senterungdommen mener straff for rusbruk er forebyggende