Gjennom startlån fikk de til slutt kjøpt seg hus på Kolbotn. Men prisen er høy for å flytte ut av Oslo sentrum, og til en av nabokommunene.
– Vi fikk alltid høre at «må dere bo i Oslo sentrum», «du trenger ikke å bo i Oslo sentrum», sier Sebastian Ekberg, og inviterer inn i det de kaller biblioteket i sitt nye hjem på Kolbotn.
– Men de som sier det, ser ikke ut til å skjønne at husleiene er høye overalt, og at de tingene man får med boliglån, som rentefradrag, stabilitet og reduserte utgifter over tid, er helt fraværende for dem som er henvist til leiemarkedet, sier han til Dagsavisen.
– Greit nok, det er dyrt å bo i Oslo sentrum, men det er dyrt å bo utenfor også, sier han og skjenker kaffe og serverer ferskt bakverk fra den lokale bakeren.
Fire barn
Da Dagsavisen besøkte familien på seks i juni 2022, bodde de i en leid leilighet på Adamstuen like ved Bislett i Oslo.
Da de med tre barn, nå fire, i alderen null til seks år, flyttet de fra Lund i Sverige, til Norge for fem år siden for å komme nærmere hennes familie, var spørsmålet leie eller eie. Først bodde de på hennes hjemsted i Tønsberg, før begge fikk jobber i Oslo og flyttet dit.
– Før vi flyttet, så var husleien økt til 23.000 kroner, som var gjengs leie i området. Vi greide å senke prisen med en tusenlapp, da det var mangler i leiligheten, blant annet ved ventilasjonen, og vi hadde muggsopp, noe som ikke er gunstig da vår sønn har astma, sier han.
– For den summen vi betalte i måneden kunne vi fint betjent et lån på fem-seks millioner. I tillegg kom andre faste utgifter som strøm og ikke minst utgifter til barnehage. Her betalte vi 7.900 kroner i måneden, sier Sebastian.
De søkte for flere år siden om startlån gjennom Husbanken, men fikk da avslag.
– De mente at vi gikk med overskudd, og kunne spare til egenkapital ved å skaffe oss en rimeligere leilighet. Andre saksbehandlere har ment at vi går med underskudd hver måned. Så noen regner feil her, sa Sebastian da Dagsavisen snakket med familien for et par år siden.
Les også: Vil fornye og gjenreise Husbanken
For høy lønn
Nå sitter han i stuen i familiens hus på Kolbotn, med svigerfars nybygde platting utenfor stuedøra, og godt med grøntområder å boltre seg på for barna.
Men veien dit var lang.
– Med tanke på at vi hadde en som snart skulle begynne på skolen, og han begynte å bli etablert og få venner i nærområdet, så var det et spørsmål om vi skulle flytte eller ikke. Så visste vi jo at med leid leilighet så er alt uforutsigbart. Vi kunne risikere å måtte flytte ofte, avhengig av hva eier av leiligheten ønsker.
Kona Jeanette jobber som universitetslektor i religion, mens Sebastian holder på med en doktorgrad i teologi.
– Ulempen, om man kan si det om våre jobber, er at det er kun i Oslo det er et arbeidsmarked for oss. Min akademiske profesjon er innen teologi, men jeg har også bakgrunn innen IT, og har tidligere jobbet for flere store mediehus i Sverige. Innen IT er det nok flere muligheter i området jeg bor, men jeg har mest lyst til å jobbe med det jeg er utdannet til, sier han.
Flere ganger fikk vi beskjed om at, «beklager, dere har for mange barn, så det går ikke an å bo her», eller som en annen utleier sa, «140 kvadratmeter er for lite for dere«.
— Sebastian Ekberg
Med fire barn ønsket de større plass, og helst et sted hvor ungene kunne slippes rett ut, uten at det var fare for trafikk.
– Problemet med mange rom er at det koster mye. Det er billigere å leie en to roms på 100 kvadratmeter enn en fireroms på 80 kvadratmeter. Og de med mange soverom, er attraktive for studenter som vil bo i kollektiv, og da blir også prisene deretter, sier han, og skjenker mer kaffe.
Familien var rundt på mange visninger, samtidig som de hadde flere søknader inne om startlån.
– Flere ganger fikk vi beskjed om at, «beklager, dere har for mange barn, så det går ikke an å bo her», eller som en annen utleier sa, «140 kvadratmeter er for lite for dere», sier han.
– Det var da alvoret gikk opp for oss, om at vi måtte få kjøpt vårt eget, sier han.
Problemet var at de hadde for høy lønn, og at de ikke var økonomisk vanskeligstilte, som er et av kravene for å få nettopp startlån.
Les også: – Kreften går ikke an å kurere, så jeg skal dø av jobben jeg har gjort for oljeselskapene og staten
Nedgangstider
– Men også vi merket de økonomiske nedgangstidene fra 2022 med høye strømpriser, renter som bare steg og steg, og alt ble dyrere. Vi hadde mindre å rutte med hver måned. Vi gikk omtrent i minus, og i tillegg fikk vi en husleieøkning, forteller han.
Familien søkte om startlån både i Oslo, Bærum, Nordre Follo og Nesodden, og fikk tilslag alle steder til slutt.
– Ofte er det et krav at man bosetter seg i den kommunen som utsteder startlånet gjennom Husbanken, sier Sebastian Ekberg.
Får man bevilget startlån, kan man kjøpe seg en egnet, og nøktern bolig.
– Oslo har landets dyreste huspriser, og med det startlånet vi fikk fra Oslo kommune var det ikke mulig å kjøpe noe som passet vår familie. Samme på Nesodden, selv om vi fikk tilsagn på et høyere lån, men hvor det er færre boliger til salgs, og også høye priser, forklarer han.
– I Bærum fikk vi et startlån på fem millioner men også her er det veldig dyrt å kjøpe. Og for den summen får man heller ikke noe over 100 kvadratmeter, sier han.
– Beregningen av beløpene var forskjellig fra kommune til kommune, noe som var ganske overraskende og vanskelig å forstå. Vi klaget i Oslo fordi deres beløp for seks personer uavhengig av betalingsevne er beregnet på maksimalt 100 m² i de billigste bydelenes gjennomsnittspriser – noe som betyr at startlånsmottakerne må konkurrere med hverandre om en håndfull 4- og 5-roms leiligheter på Stovner og Holmlia, sier han.
Les også: LO: Vil øke minstetiden for leieavtaler fra tre til fem år
Får mindre lån
Et annet aspekt når man søker om lån, er at mange barn er en bakdel, og gir deg mindre lån.
– Det er bare å gå inn på hvilken som helst lånekalkulator. Har man ingen barn, kan man for eksempelvis få et lån på seks millioner kroner. Har man ett barn 5,2 millioner kroner, og fire barn, som i vårt tilfelle 3,2 millioner kroner. Årsaken er at banken ser på totalkostnadene, at det er dyrt å ha mange barn til de blir myndige, sier han.
Familien var med på noen budrunder, men tapte hver gang.
– Når man kun har fem millioner og et par hundre tusen i oppspart egenkapital, kommer man ikke langt i dagens boligmarked, sier han.
Mens de stadig var på visninger, dukket tomannsboligen fra 1953 på Kolbotn opp på Finn.
Vi skjønte at skulle vi kjøpe noe, så måtte vi ut av Oslo, og vi måtte pendle, med de ulempene det medføre.
— Sebastian Ekberg
– Vi skjønte at skulle vi kjøpe noe, så måtte vi ut av Oslo, og vi måtte pendle, med de ulempene det medfører, sier Sebastian Ekberg.
Huset var beskrevet som et hus med oppussingsbehov, noe Sebastian tror er noe av årsaken til at huset ikke ble solgt raskt.
– Til slutt la vi inn et lavt bud på en oppussingsbolig som var helt grei å flytte inn i uten store akutte utgifter. Det var da markedet stoppet helt opp sommeren 2023, og selgeren til slutt aksepterte budet. Markedspris går jo opp og ned med rentene, og vi sto for en etterspørsel som ellers ikke ville vært der. Flaks for selger og flaks for oss, sier han med et smil.
Huset ble deres, og de kunne feire at de hadde kjøpt sin egen bolig, etter mange år som leietakere.
– I oktober 2023 flyttet vi inn i en tomannsbolig fra 1953 på Kolbotn. Det er en «drøm som går i oppfyllelse» for oss, og det er spesielt gøy at hjemmet vårt er et av de tidlige husbankhusene fra etterkrigstiden, sier han.
Huset ble kjøpt for 5,3 millioner kroner (inklusiv dokumentasjons-avgift). Startlånet var på 5,2 millioner kroner.
– Dokumentasjonsgebyret er et vanlig hinder for unge boligkjøpere fordi man vanligvis ikke får lov til å bruke lånte penger til dette. Husbanken tillater at du betaler det med startlånet, men Oslo kommune har valgt å ikke tillate det i sine lokale regler. Nordre Follo kommune ville ha latt oss gjøre det, men siden kjøpesummen på huset var det maksimale lånebeløpet, var det ikke et alternativ for oss, sier Sebastian Ekberg.
– Nå har vi, delvis på grunn av fastrente, lavere boutgifter enn vi noen gang hadde i Adamstuen, og minst 3-4.000 kr/måned går til nedbetaling, altså egen sparing, legger han til med et smil.
Måtte kjøpe bil
Da de bodde i Oslo var det sykkelavstand til skole arbeid og barnehage. Nå må de pendle inn til Oslo hver dag.
– Nordre Follo er fint, men det er ikke bare gunstig å forlate Oslo kommune heller. Du kan nesten si at det finnes usynlige priser eller skatter for dem som bosetter seg på andre siden grensen. Her koster for eksempel en plass på SFO for tredjeklassingen vår mer enn dobbelt så mye som i Oslo, og en bussbillett fra Kolbotn koster også dobbelt så mye med mindre man sykler et stykke til Rosenholm stasjon, sier han.
I starten pendlet de til Oslo for å levere de to yngste i barnas gamle barnehage på Fagerborg, før de fikk tilbud om plass i sin nye kommune.
– Da bare ett av barna fikk plass, var beskjeden at den reduserte prisen for søsken kun gjelder innenfor en kommune, noe som betyr ca. 1.000 kroner i måneden uten garanti for plass til lillesøster før neste høst. Og vi har allerede betalt langt over maksfradraget for barnepass på grunn av SFO-kostnadene, sier han engasjert.
Fra august får begge barna plass i deres nye hjemkommune, men i hver sin barnehage.
– Vi har nå fått ny informasjon om barnehageplasser: kommunen kan ikke garantere at barn som flytter inn i kommunen kan starte fra ønsket dato, i vårt tilfelle 1. august, men på grunn av manglende kapasitet i tilvenningsperioden må oppstartsdatoen for vår treåring utsettes med fem virkedager, sier han.
– Dette betyr at vi må ta ut ulønnet ferie/permisjon tilsvarende mange tusen kroner, nesten det doble av hva det ville kostet å ha to barnehageplasser i en måned. Vi var nødt til å si opp den gamle barnehagen før vi fikk beskjeden om oppstartsdato – det er ikke bare frustrerende men rett og slett penger i sjøen for hele samfunnet. Det er sannsynlig at dette også vil gjelde for femåringen vår, så det er to ganger fulltidslønn som skal reduseres i august med antall dager vi ikke kan jobbe, sier han videre.
Les også: Det er nok nå. Mer enn nok
El-sykkel
Tidligere kom familien seg rundt med en el-varesykkel, men det viste seg å være et upraktisk fremkomstmiddel når to barn skulle leveres på to forskjellige steder i kommunen, og de to andre i Oslo.
– Så vi solgte sykkelen, og kjøpte oss en billig elbil, med akkurat lang nok rekkevidde til at vi kunne kjøre tur/retur Blindern uten å lade, sier han.
Grunnen til bilkjøpet var et det gikk med mye tid på å pendle fram og tilbake til Oslo i overfylte tog, hvor det sjelden var sitteplass å få.
– Men gleden over å kunne kjøre i kollektivfeltet for å spare reisevei ble kortvarig, da elbilene ble kastet ut for en drøy måneds tid siden: før brukte vi en halvtime hver vei, nå en time og et kvarter. Og bompenger koster også mye, sier han lettere oppgitt.
– Det koster altså mer enn man tror å ikke ha råd til å flytte innenfor Oslos kommunegrenser – noe jeg synes er litt rart når boligprisene ikke alltid er lavere i nabokommunene. Man kunne ønske seg en regional eller nasjonal avgiftsordning for barnepass over kommunegrensene. Det bidrar neppe til mobilitet i storbyregionene når forholdene er forskjellige mellom kommuner som i hovedsak er avhengige av hverandres ressurser, sier han.
– Hver ufrivillige flytting er en stor økonomisk og logistisk belastning som kommer i tillegg til kostnadene for en ny leiebolig. Mange barn blir tvunget til å bytte skole, og foreldrene er bekymret for at neste utleier skal vise seg å være like umulig som den forrige. I tillegg er offentlig transport eller behovet for bil en ekstra kostnad som raskt spiser opp «rabatten» ved å bo lenger unna jobben – i tillegg til pendlertiden, sier han.
Byråd i Oslo for sosiale tjenester, Julianne Ferskaug (V), har lest historien til Sebastian Ekberg og familien, og Venstre mener at egenkapitalkravet bør reduseres for førstegangskjøpere, og at bankene bør få større frihet til å tilby boliglån til førstegangskjøpere.
– Nå er reglene for egenkapital derimot nasjonalt bestemt, og ikke opp til oss kommunepolitikere, sier hun.
– Hva konkret vil byrådet gjøre, for å få flere, som har god betalingsevne, til å komme seg inn på boligmarkedet?
– Noe av det første det blågrønne byrådet gjorde da vi tok over byrådskontorene i høst, var å øke innlånet av startlån med 200 millioner, til to milliarder. I 2023 gikk 63 prosent av startlånene i Oslo til barnefamilier. Når vi legger på mer penger, kan flere få god hjelp til å komme inn på boligmarkedet, sier Julianne Ferskaug til Dagsavisen.
– Samtidig handler dette i bunn og grunn om høye boligpriser. Det er bra at mange vil bo i Oslo, men det er et problem at det er så stort press i boligmarkedet i Oslo. Derfor har byrådet som mål å regulere 3,000 nye boliger i året slik at vi får opp utbyggingstakten. Vi trenger også flere studentboliger. Flere studentboliger kan frigi større familieleiligheter i sentrum. Oslo har lavere dekning av studentboliger enn resten av landet, og jeg mener regjeringen ikke gjør nok for å legge til flere studentboliger her hvor vi trenger dem mest, sier byråden.
Det er bra at mange vil bo i Oslo, men det er et problem at det er så stort press i boligmarkedet i Oslo.
— Julianne Ferskaug (V), byråd
Startlånet blir utmålt til hva familien kan betjene, og til det prisnivået i kommunen som man kan få kjøpt en nøktern egnet bolig til. Det betyr at kommunene gir ulike lån, basert på prisnivået og boligmarkedet i kommunen.
– Hvorfor er det stor forskjell på hva man kan få i startlån i de forskjellige nabokommunene til Oslo?
– Lån gis basert på det boligmarkedet lånet kan benyttes i. I Oslo er det bestemt at startlånet skal brukes på boliger i Oslo. Vi ser nå på om vi bør endre dette slik at startlån gitt av Oslo kan brukes av andre kommuner, sier hun.
Administrerende direktør i Boligbyggerne, Bård Folke Fredriksen, sier til Dagsavisen at startlån-ordningen burde være mer fleksibel.
– Startlån er et viktig virkemiddel for at flere skal kunne etablere seg i egen bolig. Ordningen burde bli mer fleksibel, f.eks. burde de som har inntekt og betjeningsevne men som mangler egenkapital og foreldrehjelp, kunne få et startlån tilsvarende kapitalkravet. Resten kan lånes i ordinære marked for at de ikke låses uønsket inne i leiemarkedet, sier han til Dagsavisen.
---
Startlån
- Kommunen kan gi startlån til personer som ikke får lån eller tilstrekkelig lånebeløp i vanlig bank. Det er ingen aldersgrense oppad. Startlån er et boligsosialt virkemiddel som kan brukes aktivt for å frigi kommunale utleieboliger og få barnefamilier fra leie til eie.
- Dersom husstanden har lav inntekt og mangler egenkapital, er startlån og eventuelt kommunale boligtilskudd normalt eneste mulighet for å få finansiert et boligkjøp. Dette er fordi bankene er bundet til en stresstest på mulig framtidig rente på tre prosentpoeng og krav om 15 prosent egenkapital i henhold til utlånsforskriften. Dette kreves ikke for startlån.
- Men for å få startlån må søkeren kunne betjene lånet over tid og fortsatt ha nødvendige midler igjen til livsoppholdet, som for eksempel mat, klær, strøm og fritidsaktiviteter. Det kan ikke gis startlån utover panteverdien til boligen.
- Startlånet kan dekke hele kjøpesummen inkludert omkostninger. Omkostninger er tinglysningsgebyr, dokumentavgift og eventuelt andre etableringskostnader. Startlån kan også brukes til å finansiere nødvendig utbedring, som vil kunne antas å øke boligens verdi tilsvarende.
- I Oslo er hovedregelen at startlånet ikke dekker dokumentavgiften, fordi man da i mange tilfeller vil overbehefte boligen, som kommunen har pant i. Finansieringen man får tilbud om, er kun det husstanden kan betjene. Det er mulig å gjøre individuelle vurderinger om man også skal gi lån til dokumentavgiften. Kilde: Oslo kommune)
Kilde: Husbanken
---
Les også: NBBL og Virke: Krever taktomslag fra regjeringen i boligbygging
Les også: Forsinkelser i boligbyggingen koster 23 milliarder
