Varsler nye grep mot rasisme i arbeidslivet: – Mangler vilje og kunnskap

– Anerkjennelse av at rasisme foregår er fortsatt et stort problem, sier Akhenaton de Leon, leder i Organisasjonen mot offentlig diskriminering (OMOD).

Sjansen for personer med utenlandsklingende navn for å bli kalt på jobbintervju er 25 prosent mindre enn folk med norskklingende navn. Over 40 prosent av innvandrere er overkvalifiserte for sine jobber. Innvandrere tjener 14,7 prosent mindre enn personer uten innvandrerbakgrunn.

26 prosent har opplevd diskriminering i arbeidslivet, ifølge rapporten «Etnisk mangfold og inkludering i arbeidslivet» av Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi).

Dette er bare noen av utfordringer mange med innvandrerbakgrunn møter på i arbeidslivet.

Men hva kan du gjøre når du opplever rasisme? Hva er dine rettigheter og muligheter når dette skjer i arbeidslivet? En ny veileder skal gi svar til deg som er utsatt for rasisme i arbeidslivet. Veilederen er utviklet av Likestillingssenteret KUN i samarbeid med Egalia senter mot diskriminering, Organisasjon mot offentlig diskriminering (OMOD) og Norsk Folkehjelp. Prosjektet er finansiert av Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir). Veilederen kan du finne på en nettside som heter diskriminert.no.

– Flere kvier seg

Ifølge Minela Košuta, som er seniorrådgiver i likestillingssenteret KUN, så kan man bruke veilederen når man for eksempel blir utsatt for fordomsfulle kommentarer under et jobbintervju, når man vil få svar på hva man gjør når en pasient vil ha en hvit lege, eller når man får oppsigelse på grunn av klage fra kunde fordi man bruker hijab.

Košuta, som har jobbet med veilederen selv, sier at de ønsker å sette søkelys på systemet og strukturer i arbeidslivet når det gjelder rasisme.

– Rasisme er fortsatt utbredt og kan komme til uttrykk i hvordan folk tenker, snakker og behandler noen. Det kan være fordi de oppfatter seg og sin gruppe som bedre og andre mennesker og grupper som dårligere. Det kan skje både bevisst og ubevisst, forteller hun og legger til:

– Det er hva som blir sagt og gjort som avgjør om det er rasisme, uansett om man mener det rasistisk eller ikke. Mange mangler kunnskap og vilje til å innrømme at de selv har rasistiske holdninger. Utfordringer med rasisme i dag henger sammen med historisk utnyttelse, kolonialisme og lover som har ønsket å utslette grupper eller deres identitet. Fornorskningen er et eksempel fra norsk historie, forteller hun.

Hun har erfart at mange kvier seg for å si ifra.

– Det er både min erfaring og i samfunnet ser man at folk som sier ifra ofte blir møtt med at folk trekker seg tilbake, eller sier at det finnes ytringsfrihet og at alle har forskjellige meninger. Eller blir beskyldt for å ta fram rasismekortet. Da snakker man ikke om utfordringen og skaper dermed større avstand heller enn at man forsøker å løse problemet.

Les også: Skrev bok om livet som fattig: – Lærte tidlig at det lønner seg å holde kjeft

– Trenger anerkjennelse og kunnskap

– Veilederen går inn på ulike deler av arbeidslivet, pliktene til arbeidsgiver og rettighetene til den enkelte. Den gir praktisk og juridisk hjelp til de av oss som opplever rasisme på arbeidsplassen, og er et viktig steg mot et rettferdig og likestilt arbeidsliv. Veilederen gir råd til hva som kan gjøres når man søker jobb, er i jobb og når et arbeidsforhold avsluttes, sier hun.

Košuta mener at veilederen kan være nyttig også for arbeidsgivere, da det ofte mangler kunnskap om hvordan utfordringer med rasisme skal takles.

– Det er rett og slett kunnskapsmangel vi ser. Og ikke minst mangel på rutiner hos arbeidsgivere, mener hun.

Hun får støtte av Akhenaton de Leon, som er leder i Organisasjonen mot offentlig diskriminering (OMOD). Han forteller at veilederen skal fungere som en redskap i labyrinten der målet er å få hjelp mot rasisme og diskriminering.

– Om man opplever rasisme på jobb så er det to aktører her som er pliktige til å hjelpe deg: Arbeidsgiver og fagforening. Men dessverre er det i dag tabubelagt å snakke om rasisme, som fører til at man ender opp med å bagatellisere problemet. Da sitter man igjen med en følelse av frustrasjon og det å ikke bli trodd.

De Leon mener at det er på tide at ledere nå forstår at rasisme er et fenomen og at man må ta tak i dette.

– Anerkjennelse av at rasisme foregår er fortsatt et stort problem, mener han.

Det var De Leon og OMOD som tok initiativ til å forske mer på rasisme i arbeidslivets. Dette resulterte i en studie i 2012 der det kom fram at sannsynligheten for å bli kalt inn til et jobbintervju reduseres i gjennomsnitt med om lag 25 prosent dersom søkeren har et utenlandsk klingende navn sammenlignet med identisk kvalifiserte søkere med majoritetsbakgrunn.

Dette har OMOD påstått i nærmere 30 år før denne studien kom på plass for nå tolv år siden.

– Hvis man for flere år siden hadde klart å anerkjenne rasisme på arbeidsplassen så kunne vi ha kommet mye lengre enn det vi har gjort i dag, sier han og legger til:

– Noe av det som ble brukt mot oss da var at det var utfordringer med språket som var mye av utfordringen, og at dette kommer til å ordne seg når andre generasjon vokser opp. Likevel ser man at den andre generasjonen også sliter i arbeidslivet. Den eldste generasjonen takket ja til jobb uansett selv med ulike arbeidsvilkår, men det vil ikke denne generasjonen. Og nå som det går mot mangel på arbeidstakere i landet, er Norge avhengig av disse folkene. Derfor må nå både arbeidsgivere, og ikke minst fagforeninger, ta tak i problemene de med minoritetsbakgrunn opplever på alvor.

Les også: FN dypt bekymret for rasisme mot mennesker av afrikansk opphav i Norge

Les også: Den vonde fortellingen fra det moderne Norge

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen