Plast: Krever strengere krav til næringslivet

– Hvis regjeringen mener alvor med å løse plastkrisa må det settes langt strengere og tydeligere krav til næringslivet, sier Karoline Andaur, generalsekretær i WWF.

– Det er en svakhet at dette er et frivillig partnerskap det er lett å melde seg ut av, og at det ikke er noen tydelige forpliktelser eller tallfestede reduksjonsmål for den enkelte aktør, mener hun.

– Er ikke løsningen

Avtalen om plastpartnerskapet ble underskrevet i begynnelsen av april av klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap) og representanter for NHO, Virke, Handel og Kontor Norge, NHO Mat og Drikke, NHO Reiseliv, NHO Service og Handel og Emballasjeforeningen.

Formålet med avtalen er å «samarbeide om å oppnå en reduksjon i forbruk av engangs matbeholdere for hurtigmat eller ta-med-mat, samt drikkebegre med lokk som er laget helt eller delvis av plast.»

Det skal skje ved at «både private og offentlige virksomheter kan slutte seg til partnerskapet.»

Erfaringen viser at slik frivillighet ikke er veien å gå, påpeker Andaur.

– Selv om vi ser at antallet frivillige tiltak for å begrense plastforurensingen har økt de siste årene, øker også mengden plast som havner på avveie, med alarmerende tempo.

FNs miljøprogram har estimert at mellom 9 og 14 millioner tonn plast havner i havet hvert år, og at dette kan øke til mellom 23 og 37 millioner tonn innen 2040.

– Vi ser også at forpliktelser fra næringslivet ikke leder til signifikant reduksjon i plastproduksjonen eller forbruket, fortsetter Andaur.

– En rapport fra Ellen Macarthur Foundation (som blant annet jobber for en sirkulær økonomi, journ. anmrk.) og UNEP (FNs miljøprogram, journ. anmrk.) viser at de over 1.000 selskapene globalt som frivillig har forpliktet seg til initiativet «The Global Commitment» om å redusere plastforbruket, ikke har oppnådd noen av målene de har forpliktet seg til.

– Næringslivet trenger like spilleregler for at vi skal få en betydelig reduksjon av plastforbruket, og da er ikke frivillige ordninger løsningen, understreker Andaur.

Les også: Den kriminelle familien slapp unna gang på gang: – Jeg trodde aldri de skulle bli tatt

– Er en egnet måte

– Plastforsøpling og plastforurensning er blant verdens største miljøproblemer, og det haster med å få ned forbruket, uttalte klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen, da regjeringen informerte om det nye plastpartnerskapet.

– Hvorfor er da plastpartnerskapet frivillig? Hvorfor pålegges ikke i stedet alle bedrifter å gjennomføre tiltak for å redusere eget forbruk av engangsprodukter av plast?

– Regjeringen er opptatt av å styrke trepartssamarbeidet i arbeidslivet. Når vi nå inngår et partnerskap med flere arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjoner om å redusere engangsplast, handler det om at vi finner gode løsninger i fellesskap, svarer klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen i en e-post til Dagsavisen.

– Plastpartnerskapet er et virkemiddel for å oppnå en ambisiøs og vedvarende reduksjon i forbruket av engangsbeholdere til mat og drikkebegre i plast, såkalt «take away». For disse produktene har vi vurdert at samarbeid er en egnet måte å ansvarliggjøre næringslivsorganisasjonene, og få ned forbruket på, fortsetter Eriksen.

Han minner også om at vi i Norge har vi et omfattende regelverk mot plastforurensning og forsøpling.

– Forsøpling er forbudt, og vi har forbud mot flere typer plastprodukter.

Les også: Dette er de norske, voldelige ekstremistene

Forhandlinger i Ottawa

I august 2022 lanserte Norge og Rwanda en «høyambisjonskoalisjon» for å stoppe plastforurensningen innen 2040, sammen med en rekke andre land. Siden har det vært flere forhandlingsrunder om en global plastavtale, med Norge som leder av høyambisjonskoalisjonen. 23. april samles delegasjoner fra 173 land i Ottawa i Canada, til en fjerde forhandlingsrunde om denne avtalen.

– Det er helt avgjørende at verden får til en global plastavtale i 2024, sier Andras Bjelland Eriksen til Dagsavisen.

– Hvordan ønsker regjeringen at en slik global avtale skal bli? Frivillige ordninger for å begrense plastforurensningen – som det nylig inngåtte partnerskapet med næringslivet? Eller obligatoriske ordninger, som omfatter alle aktuelle aktører?

– Norge jobber for en avtale med rettslig bindende mål og tiltak i hele plastens livssyklus. En global avtale er en avtale mellom land der landene også forplikter seg til å følge opp avtalen overfor aktørene i næringslivet, svarer Eriksen.

Han opplyser videre at «Norge ønsker en ambisiøs og effektiv avtale» som blant annet omfatter:

• Globale forbud særlig mot enkelte problematiske plastprodukter.
• Forbud mot helse- og miljøfarlige kjemikalier brukt i plastproduksjon.
• Krav til mer bærekraftig design av plastprodukter.
• Mer ombruk og bruk av materialgjenvunnet plast.
• Krav om tilstrekkelig innsamling av plastavfall.
• Krav om miljømessig forsvarlig håndtering av det avfallet som ikke kan eller bør inngå i materialgjenvinningen.

Les også: Nav-forskere: Hovedgrunnen til uføreeksplosjonen blant unge (+)

– Ingen grunn til å vente

Karoline Andaur mener det er lovende at klima- og miljøministeren har høye ambisjoner for den nye globale plastavtalen.

– Det nasjonale plastpartnerskapet med næringslivet blir vel ikke av så stor betydning med en slik global avtale?

– Det å stanse plastkrisen krever mange ulike tiltak, og det er en kamp mot tida, svarer Andaur.

– Vi er et av landene med høyest forbruk i Europa, og vi må gå foran for å redusere mengden plast i omløp i landet vårt.

– Å ha en forpliktende partnerskapsordning i Norge ville vært et utrolig viktig tiltak for å redusere plastbruken i Norge, mener Andaur.

– Norge har ingen grunn til å vente på å implementere tiltak som kommer i den globale avtalen. Gode tiltak som allerede er identifisert, kan implementeres i dag.

Samtidig føler WWF-toppen seg ikke helt trygg på at den globale plastavtalen blir så ambisiøs som Andreas Bjelland Eriksen ønsker, fordi WWF opplever at «enkelte stormakter og oljeprodusenter motarbeider prosessen».

– Vi kan ikke la et fåtall land vanne ut avtalen og ødelegge den unike muligheten vi nå har til å bekjempe plastforsøplingen. Nå blir det viktig for Norge og de andre progressive landene å stå stødig i forhandlingene og jobbe for at man får sterke globale og juridisk bindende regler.

Les også: Boligbobla vi snakker for lite om

– Behov for mer tid

Femte og siste forhandlingsrunde om plastavtalen er lagt til Busan i Sør-Korea i slutten av november.

– Etter tre av fem forhandlingsmøter sitter vi med et revidert utkast til avtaletekst på bordet, opplyser Andreas Bjelland Eriksen.

– Mange av våre prioriteringer om globale juridisk bindende tiltak er reflektert i teksten. Det er bra.

– I Ottawa blir det viktig for oss å gå inn i tekstforhandlinger og tydeliggjøre ulike problemstillinger og alternativer før det siste forhandlingsmøtet, fortsetter klima- og miljøministeren.

– Vi ser også behov for mer forhandlingstid og et møte til i forkant av det femte forhandlingsmøtet i november.

Les også: Her er AFP-grepene som kan sikre pensjonen din

Les også: Disse typene møter du på Tinder

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen