Ønsket i Skottland

– Både for storfugl og trane er det interesse fra seriøse aktører i Skottland, opplyser seniorforsker Duncan Halley ved Norsk institutt for naturforskning (NINA).

– For storfugl er det snakk om å forsterke bestanden gjeninnført til Skottland på 1700-tallet, mens for trane samler man da inn egg som sendes til Skottland.

Slik eksport av arter fra Norge, er helt i tråd med konvensjonen for biologisk mangfold, opplyser Miljødirektoratet.

Ble utryddet

Bestanden av storfugl – som ofte omtales som tiur når det er snakk og hannfugler, og røy når det er hunnfugler, regnes som livskraftig i Norge. Det går fram av Norsk rødliste for arter 2021. Den norske hekkebestanden ble anslått til å være mellom 80.000 og 100.000 i 2015, noe som tilsier at det kan drives jakt på arten. Jaktperioden er fra september til langt ut i desember.

I Skottland har bestanden av storfugl gått kraftig tilbake de seneste årene, ifølge nettsidene til The Royal Society for the Protection of Birds (RSPB). I 2021–2022 ble den beregnet til 532 eksemplarer – over 50 prosent færre enn i 2015–2016. Da ble det anslått at det var 1.114 storfugl i Skottland. Bevaring av arten er nå en høyt prioritert oppgave for RSPB, i samarbeid med skotske myndigheter.

Også bestanden av trane regnes som livskraftig i Norge, selv om hekkebestanden er langt mindre enn for storfugl. I 2015 ble den anslått til mellom 3.000 og 5.000 individer. Trane er ikke blant de 56 jaktbare viltartene i Norge.

I Skottland og resten av Storbritannia var trane en vanlig art, helt til den ble utryddet på 1500-tallet som følge av jakt og tap av leveområder, ifølge RSPB. Først i 1979 returnerte noen få traner til England, mens det drøyde til 2012 før det ble observert hekkende traner igjen i Skottland. Seks par hekket i Skottland i 2022, ifølge RSPB.

Les også: Den kriminelle familien slapp unna gang på gang: – Jeg trodde aldri de skulle bli tatt

– Svært levedyktig

Eksport av dyr fra Norge har allerede vist seg å få gode resultater.

Eksporten av havørn fra 1975 – opprinnelig med Harald Misund fra Bodø som sentral i dette arbeidet, la grunnlaget for Skottlands nå svært levedyktige bestand av arten, forteller NINA-forsker Duncan Halley.

– Den er nå på over 200 par, raskt voksende og 100 prosent norsk i opprinnelse.

De skotsk-norske havørnene er også kilden til gjeninnføring av arten til England, et arbeid som startet i 2019. Planen er å sette ut til sammen 60 havørn på Isle of Wight, sør i England, ifølge Forestry England.

De opprinnelige havørnene i Storbritannia døde ut i begynnelsen av 1900-tallet, på grunn av ulovlig jakt, ifølge RSPB.

Den norske hekkebestanden av havørn – som har status som livskraftig, ble anslått til mellom 5.600 og 8.400 individer i 2015, ifølge Norsk rødliste for arter 2021.

Siden 2007 er det også jobbet for å gjeninnføre havørn til Irland, på irsk initiativ. I første fase av prosjektet – koordinert av Duncan Halley og hans NINA-kollega Torgeir Nygård, ble 100 havørnunger sendt til Irland mellom 2007 og 2011. I fase to, som startet i 2020, har så langt 74 havørner tatt samme tur.

– Det blir mer i år, og også i 2025, forteller Halley.

Havørn er også blitt eksportert til Spania. De første fuglene ble satt der ut i 2021 og 2022.

Også Wales har i utgangspunktet et ønske om havørnunger fra Norge, noe som blir utredet nå, opplyser Halley.

Les også: Dette er de norske, voldelige ekstremistene

– Europas største

Fiskeørn er en annen ettertraktet art. Den har status som sårbar i Norsk rødliste for arter. Den norske hekkebestanden ble anslått til mellom 800 og 1.200 individer i 2015.

Fra 2023 har også norske fiskeørner blitt sendt til Irland.

– Ni individer i fjor, mer hvert år i perioden 2024–2027. Kanskje 60 i alt, opplyser Halley.

– Men det avhenger av hekkesuksess i Norge. Reirene må ikke tømmes fullstendig. Det må være minst én unge igjen i reiret, fortsetter han.

I 2020 ble det også sendt seks fiskeørn fra Norge til Sveits for å reintrodusere arten der, ifølge oversiktene til CITES – konvensjonen som regulerer den internasjonale handelen med ville dyr og planter som står i fare for å bli utryddet.

– Hvor viktig er Norges rolle med tanke på å reetablere havørn og fiskeørn i andre land?

– Norge har Europas største havørnbestand, og å høste selv 28 unger ­­– som i vårt toppår, påvirker ikke bestanden. Andre steder i Europa er bestanden stort sett fortsatt i naturlig vekst fra tidligere lavpunkter. Vi har også levedyktig fiskeørnbestand som er i vekst, svarer Halley.

Vi skal likevel ikke langt tilbake i tid før bestanden av fiskeørn i Norge var langt lavere enn nå. I 1991 ble den anslått til mellom 150 og 200 hekkende par.

«Økningen er trolig en følge av kalking og etterfølgende reetablering av fiskebestander», står det å lese i Norsk rødliste for arter 2021, om dette.

Fiskeørn ble totalfredet her til lands i 1962, mens havørn ble det i 1968, ifølge Wikipedia.

Les også: Her er AFP-grepene som kan sikre pensjonen din

– Har forpliktelser

Det er Miljødirektoratet som forvalter CITES-konvensjonen i Norge, og som dermed også utsteder tillatelser til utførsel av dyr som står i fare for å bli utryddet.

Gjeninnføring av arter er bare ett av formålene med slik eksport, opplyser seniorrådgiver Håkon Holand i Vann- og kunnskapsavdelingen i Miljødirektoratet. Det eksporteres også CITES-arter til blant annet dyrehager og i forbindelse med kommersiell handel av dyr.

– Er omfanget av slik eksport økende?

– Norsk eksport av CITES-eksemplarer er relativt stabil, men kan variere noe over tid. Internasjonalt er det en generell trend at handel med CITES-arter er økende, svarer Holand.

– Hvordan ser Miljødirektoratet på muligheten for at Norge kan bidra til å styrke bestandene av ulike arter i andre land, ved eksport av ulike typer dyr?

– Norge som medlemsland i CITES, kan bidra til å forsikre at all innførsel og utførsel av arter og produkter av arter skjer på en lovlig og bærekraftig måte. Dette er også et krav for at vi skal kunne gi CITES-tillatelser. I tillegg har vi som alle andre gjennom målene i konvensjonen for biologisk mangfold, forpliktelser til å bidra til andre lands restaurering av natur og arter, svarer Holand.

– Norges bidrag med eksport av individer fra levedyktige bestander, er derfor viktig for andre lands måloppnåelse.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Les også: Derfor flykter velgerne fra arbeiderpartiene (+)