– Hvem som helst kan bli en naturhelt

Miljøforkjemperen Wangari Maathai, biologen Rachel Carson og naturverneren Hanna Resvoll-Holmsen. Det er bare tre av naturheltene vi blir nærmere kjent med i «Naturens helter». For hver naturhelt som omtales, foreslås også en aktivitet i tråd med det disse naturheltene var/er opptatt av.

– Hva motiverte deg til å skrive «Naturens helter»?

– Det som fascinerte meg i starten var livene til naturheltene, og hvor forskjellige de var, svarer Marina Görtz.

– Men så hadde alle én ting til felles – nemlig kjærligheten til naturen og nysgjerrigheten på den. Jeg ville at flere skulle få lese om dem og vise at man kan gi en stemme til naturen på mange måter.

– Og så ønsket jeg å lage en bok som kan være en god samtalestarter omkring temaet natur og miljø, både hjemme med foreldrene og i klasserommet, tilføyer Görtz.

– «Hvem som helst kan bli en naturhelt» skriver du i boka. Hva legger du i det?

– Jeg ser at mange tror at man må ha masse kunnskap om naturen for å være en naturhelt. Men jeg mener at alle kan være med og gi naturen en stemme og bidra til å bevare den. Man må jo starte et sted, og der håper jeg at aktivitetene i boka vil hjelpe både barn og voksne, svarer Görtz.

Les også: Den kriminelle familien slapp unna gang på gang: – Jeg trodde aldri de skulle bli tatt

– Rikelig med fossiler

Til daglig jobber Görtz – som er økolog og naturveileder, som prosjektleder i Naturvernforbundet i Trondheim. Den første aktiviteten hun foreslår i boka si, er å gå på fossiljakt, i forbindelse med omtalen av paleontologen Mary Anning (1799-1847) – «den største fossilkjenneren som verden noen gang har kjent».

«I 1811, da Mary var tolv år, fant broren hennes fossilet av et skjeletthode på stranden. Mary var fast bestemt på å finne resten. Hun lette og lette. En dag fant hun noe fantastisk – et litt over fem meter langt skjelett. Vi vet nå at dette skjelettet var en ichthyosaur, et reptil som levde i havet», skriver Görtz om henne.

Mer enn 200 år senere, er fortsatt langt fra alt av fossiler ferdig gravd opp, heller ikke her til lands.

«En gang i tiden var Norge faktisk en del av havbunnen ved ekvator. Det betyr at man kan finne fossiler av både dyr og planter også her i Norge. Det er for eksempel rikelig med fossiler i Oslofeltet, som strekker seg fra Larvik til Brumunddal», skriver Görtz.

Berggrunnskart som viser hvor det er mulig å finne fossiler, finnes på nett, opplyser hun også i boka si.

«Plant et tre», «gjett på dyrebæsj» og «lag meitemarkhotell» er noen av de andre aktivitetene som foreslås i «Naturens helter (Se full liste nederst i denne saken).

Les også: Dette er de norske, voldelige ekstremistene

– Oppdag naturen sammen

– Du oppfordrer også barn og unge til å samarbeide ved for eksempel å engasjere seg i miljøorganisasjoner. Opplever du at barn og unge er lite interessert i miljø, natur og naturvern?

– De fleste barn er nysgjerrige på naturen og har lyst til å oppdage den. Jeg synes det er kjempeviktig å la barna få oppleve gleden ved dette og vedlikeholde denne nysgjerrigheten. Det må vi bli bedre på, svarer Görtz.

– Så er det helt naturlig at når barna blir tenåringer, er det andre ting som prioriteres. Derfor er det viktig å ha med seg naturgleden fra starten av, slik at det er lettere å finne tilbake til den etter hvert.

– Samtidig er det mange unge som føler seg maktesløse med tanke på naturtap og klimaendringene. Det som er så fint med å engasjere seg i en miljøorganisasjon, er at man kjenner at man ikke er alene og at man kan påvirke sammen. Dette gjelder både unge og voksne.

– Hvordan synes du at småbarnsforeldre bør forholde seg til natur- og miljøkrisa, og nettopp det at de er småbarnsforeldre?

– Som sagt, ta med barna ut og oppdag naturen sammen. Gi dem mulighet å bli kjent med den på egne premisser. For ja, vi har en natur- og miljøkrise, men vi har fortsatt natur igjen, det er ikke for sent. Bruk naturen for å lære framtidige generasjoner om hvor viktig den er for oss mennesker.

Les også: Boligbobla vi snakker for lite om

– Gjør en viktig innsats

– Blant de 15 naturheltene du har valgt å omtale, er det et flertall som for lengst er døde. Er det dårlig med nålevende naturhelter?

– Det finnes mange naturhelter som gjør en viktig innsats. Da jeg begynte å gjøre research for boka visste jeg allerede om flere naturhelter som jeg ønsket å lære mer om. Dette førte til at jeg ble kjent med flere andre naturhelter. Mange av dem var jo døde, men de hadde et fascinerende liv som jeg ønsket at flere skulle få vite om. De har på en måte staket ut veien for framtidige naturhelter, svarer Görtz.

– Noen vil kanskje savne Greta Thunberg i boka di?

– Ja, hun har virkelig gjort en stor innsats for å få klimaendringer på dagsordenen. Men i denne boka ønsket jeg å fokusere mer på naturglede, hvordan naturheltene har blitt så glade i naturen og hvordan man kan gi den en stemme. Jeg ville også gi rom for personer som ikke er like kjent. I boka kan man for eksempel lese om Mya-Rose Craig, som bruker interessen for fugler til å snakke for naturen, og som også er klimaaktivist.

– Hvem av 15 naturheltene du har valgt å skrive om, er din favoritt?

– Vanskelig å velge, men det må bli Asha de Vos. Hun er ikke redd for å si sin mening om hva som trengs for å verne livet i havet. Og så er hun flink til å inkludere lokalbefolkningen i naturvern, noe jeg synes er veldig viktig.

– Kan du nevne noen nålevende nordmenn som du synes lever opp til betegnelsen naturhelt?

– Det må bli to gode formidlere, Anne Sverdrup-Thygeson og Dag O. Hessen.

Les mer om Sverdrup-Thygeson i og Dag O. Hessen i tidligere Dagsavisen-saker.

---

Foreslåtte aktiviteter

Her er aktivitetene som foreslås av Marina Görtz i «Naturens helter». For hver foreslåtte aktivitet har Görtz også råd og vink om hva man trenger for å komme i gang:

• Gå på fossiljakt.
• Plant et tre.
• Observer larver bli til sommerfugler.
• Ta bilder av naturen.
• Gjett på dyrebæsj som du kommer over på turer i naturen.
• Lag din egen naturdagbok.
• Mal med naturens egne farger ved hjelp av blomster, blader og gress.
• Oppdag de små dyrene i nabolaget ditt ved å kikke gjennom en dorull.
• Samarbeid til beste for naturen, for eksempel ved å bli med i en miljøorganisasjon.
• Lag en undervannskikkert.
• Oppdag naturen med sansene.
• Observer atferden til dyr i naturen.
• Lag meitemarkhotell.
• Lag ditt eget herbarium.
• Bli en fuglekikker.

---

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Les også: – Hvorfor skal ansvaret legges på redde, nedbrutte jenter? (+)