– Naturavgift synliggjør at natur ikke er en gratisvare

– En naturavgift synliggjør at natur ikke er en gratisvare, sier Dag O. Hessen, professor i biologi og mottaker av en rekke priser for sine bøker om miljø, klima og natur.

– Prinsippet med en naturavgift er litt av det samme som for grunnrenteskatt ved lakseoppdrett. Noen få henter ut en gevinst ved bruk av et fellesgode. Da er det ikke urimelig at de betaler noe tilbake, fortsetter Hessen.

Også nestorene Endre Stavang – professor i rettsvitenskap, Erling A. M. Eide – professor emeritus i sosialøkonomi, og Mads Greaker – professor i samfunnsøkonomi, støtter tanken om en naturavgift. De er alle tre tilknyttet Institutt for privatrett ved Universitet i Oslo.

«Den overordnede grunnen til å innføre en naturavgift er at ressurser som er gratis, blir overutnyttet», skriver de i felles uttalelse til Dagsavisen.

– Bunner i en bekymring

Forslag om å innføre en naturavgift er ikke noe nytt. Dette ble blant annet foreslått av Grønn skattekommisjon i 2015, og videreført i utredningen «Et helhetlig skattesystem» i 2022.

Årsaken til at de nevnte professorene nå følger opp dette overfor Dagsavisen, «bunner i en bekymring for at forslagene ikke blir fulgt opp.»

Samtidig har forslagene om en naturavgift blitt aktualisert de seneste ukene og månedene, ikke minst på grunn av NRKs mange saker om omfattende nedbygging av norsk natur. Også Dagsavisen har skrevet en rekke artikler om samme tema.

Nylig tok dessuten Aftenposten på lederplass til orde for innføringen av en naturavgift.

«Denne diskusjonen har pågått i årevis allerede. Det er lenge nok. Nå er det tid for handling», konkluderte Aftenposten.

I sin enkleste form kan naturavgiften være en avgift som utbyggere må betale for hver kvadratmeter med natur som blir omdisponert til andre formål, som for eksempel til hytte- eller næringsområde.

Les også: – Nordmenn er kvalitetsbevisste, men ikke når det gjelder matvarer

– For mange prosjekter

I Aftenpostens leder heter det også at «landets 357 kommuner er ansvarlig for det meste av naturødeleggelsene. De har i utgangspunktet råderett over sine arealer».

Det meste av arealplanleggingen foregår da også i kommunene. Alle kommuner skal ha en kommuneplan, med en samfunnsdel og en arealdel, påpekes det på regjeringen.no.

Kommunen skal også sørge for at det blir utarbeidet reguleringsplaner for gjennomføring av større bygge- og anleggstiltak. Forslag til reguleringsplaner kan utarbeides av kommunen selv, av andre offentlige organer eller av private aktører, påpekes det videre.

Dette er et system som har sine klare svakheter, slik Stavang, Eide og Greaker vurderer det.

«Kommunene har få insentiver til å hensynta nasjonale interesser når de godkjenner en arealendring. Biodiversitet, klimagassutslipp og tap av rekreasjonsområder er eksempler på slike nasjonale interesser. Resultatet blir at hver enkelt kommune godkjenner for mange prosjekter slik at omfanget fra et nasjonalt perspektiv blir for stort.»

– Naturen leverer mange tjenester – fra opplevelser til karbonlagring. Naturen har en egenverdi og også et sett med andre verdier, skyter Hessen inn.

Les også: Tysk general advarer Putin: – Vil bli slått av Nato

– Kan bli skrinlagt

«Et annet problem med administrative avgjørelser om hva som skal være tillatt, er at en utbygger ikke stilles overfor de reelle kostnader som samfunnet blir påført. Hvis tillatelse eller dispensasjon blir gitt, kan en utbygger beslaglegge natur uten kostnader», konstaterer Stavang, Eide og Greaker.

Med en naturavgift kan derimot en utbygging bli «privatøkonomisk ulønnsom», og da vil det være best for samfunnet at et slikt prosjekt ikke blir gjennomført, påpeker de tre professorene.

«En naturavgift vil derfor både kunne sikre at omfanget av utbygginger ikke blir for stort og at kun de samfunnsmessige lønnsomme utbyggingene blir gjennomført.»

– Hvem kan en slik avgift være aktuell for? Bare private utbyggere eller også kommuner, fylker og staten?

– Alle utbyggere bør bli stilt overfor den samme avgiften. Først da kan aktuelle prosjekter bli vurdert på grunnlag av alle samfunnsøkonomiske kostnader, svarer Greaker.

– Vil en naturavgift ha noen som helst effekt på hvor utbyggingsprosjekter i statlig regi skjer? Staten vil vel alltid ha penger nok til å betale en slik avgift?

– At staten alltid har penger til å betale, er intet motargument. Poenget er at alle skal kunne gjøre seg kjent med hva et prosjekt alt i alt koster.

Greaker påpeker også at når det gjelder alle større prosjekter, er staten pålagt å gjennomføre en såkalt nytte-kostnadsanalyse.

– Med en naturavgift kan dermed en del prosjekter komme ut med en negativ nytte-kostnadsbrøk, noe som kan bety at de blir skrinlagte.

Les også: Mímir Kristjánsson: – Vi kan ikke fortsette å styre litt søvngjengeraktig mot stupet

– Konsekvenser for landet

– Poenget med at også fylker og kommuner må betale, er at ikke lokale forhold skal føre til at konsekvenser for landet skal bli nedprioritert, sier Eide.

Han viser i den sammenheng til hva Torvik-utvalget skrev om dette i den allerede nevnte utredningen «Er helhetlig skattesystem» for to år tilbake i tid.

«Søkere kan ha interesse av å undervurdere de samfunnsøkonomiske kostnadene for å øke sannsynligheten for å få tillatelse. Kommunene (… ) kan ha tilsvarende incentiver. En kommune vil ofte ikke i tilstrekkelig grad ta hensyn til kostnader som ikke berører kommunens innbyggere.»

Samtidig påpeker Stavang at kommunene av og til konkurrerer om å tiltrekke seg ny næringsvirksomhet, og da kan andre hensyn bli nedprioritert.

– Hvor høy bør en naturavgift være per kvadratmeter være?

– Det er ingen tvil om at det for mange naturtyper vil bli vanskelig å bestemme naturavgiftens størrelse. Vår oppfatning er at man bør begynne med noen utvalgte miljøproblemer, svarer Greaker.

– Torvik-utvalget foreslår å starte med ett miljøproblem: utslipp av klimagasser.

Les også: Bruker du mye penger i matbutikken? Eksperten har råd: – Slik kan du spare 60.000 kroner i året

– Avspeile naturkostnadene

– Dette vil for eksempel kunne påvirke nedbygging av myrarealer, fortsetter Greaker.

– I dag er det i utgangspunktet forbudt å omgjøre myr, men dispensasjon kan gis av kommunen. Et problem her kan være at det ved vurderingen ikke tas tilstrekkelig hensyn til at nedbygging av myr fører til høye utslipp av CO2. Denne siste effekten ligger det normalt til staten å ta hensyn til.

– En mulig minste naturavgift ville være å ilegge en potensiell utbygger en CO2-avgift tilsvarende den som gjelder ellers i samfunnet.

– Men avgiften må være vesentlig høyere hvis den skal avspeile også de øvrige naturkostnadene, legger Eide til.

– I hvor stor grad vil det kunne redusere omfanget av utbyggingsprosjekter?

– Det gjenstår å se. En fordel med en naturavgift er at visse prosjekter vil bli så dyre at en potensiell utbygger ikke vil søke om tillatelser eller foreslå nye planer. Derved spares administrative ressurser – private og offentlige, til saksbehandling knyttet til dette.

Dag O. Hessen mener at en naturavgift «bør være mer enn et symbolsk beløp».

– Den må være av et omfang som faktisk begrenser inngrep enten det er stat, kommune eller private entreprenører, sier han.

Samtidig er Hessen av den oppfatning at visse områder bør være unntatt for inngrep, selv ved en ordning med naturavgift.

– For myr – kanskje også våtmark og enkelte andre særskilt verdifulle biotoper, samt selvsagt vernede områder, bør forbudet være absolutt, ellers vil en slik avgift kunne bidra til å uthule vernet, sier Hessen.

Les også: Trumps eksrådgiver til Dagsavisen: Han har en lang «fiende-liste» (+)

– En velkommen nedgang

Av et SSB-notat fra 2020, går det fram at 540 kvadratkilometer av Norge ble bygd ned i perioden 2008-2019. Det utgjør et område tilsvarende 75.000 fotballbaner.

Av samme notat framgår det også at kommunene planlegger å bygge ut ytterligere 2.777 kvadratkilometer fram mot 2030. Det tilsvarer 400.000 fotballbaner eller nesten 1 prosent av Norge landareal.

– Med en naturavgift vil mange av disse utbyggingsprosjektene kunne bli ulønnsomme, og omfanget av arealendringer framover vil i så fall gå ned, tror Stavang.

– Fra et nasjonalt perspektiv vil det være en velkommen nedgang siden Norge har mål for reduksjon av klimagassutslipp, beskyttelse av biodiversitet og bevaring av uberørt natur.

– Vil en naturavgift alene være nok til å stanse nedbygging utover det naturen «tåler»?

– I prinsippet kan naturligvis naturavgifter settes så høyt at praktisk talt all nedbygging av natur blir stanset – på et eller annet nivå. Men her må det av mange grunner gås skrittvis frem. Så vil det vise seg etter hvert om naturavgifter kun vil bli et viktig supplement til dagens reguleringer, eller andre strengere reguleringer.

– Hvis naturavgiftene etter hvert vil avspeile de samfunnsøkonomiske kostnader av å nedbygge naturen, og slike avgifter blir innført over alt, vil behovet for ytterligere reguleringer bli betydelig redusert, prinsipielt sett, påpeker Stavang.

---

Stortingsmeldinger om naturmangfold og klima

• Regjeringen skal i løpet av 2024 legge fram en stortingsmelding om naturmangfold for å følge opp den nye internasjonale naturavtalen.
• Regjeringen skal også legge fram en stortingsmelding om klima for perioden fram mot 2035 «på veien mot lavutslippssamfunnet i 2050.»
• Meldingene skal omhandle natur og klima i hele Norge, både på land og i havet.
• Regjeringen har i den anledning arrangert en rekke regionale innspillsmøter, hvor de har bedt om innspill til en rekke helt konkrete spørsmål
• Deltakerne har blant annet blitt spurt om følgende: «Hva bør meldingene legge fram for å sikre at arealbruken framover bidrar til at vi når natur- og klimamålene?»
• Regjeringen konstaterer også at «arealbruksendringer er en stor utfordring både for natur og klima.»
• Godt over 100 organisasjoner, institusjoner og også privatpersoner har respondert ved å komme med sine innspill til de to kommende stortingsmeldingene.

---

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Les portrett med Aps Martin Kolberg: Hvorfor stemmer ikke folk på oss? (+)