USA adopterer norske fengselsmetoder, men: – Trist at det nå kuttes i sektorer som jobber med mennesker

---

Hvem: Are Høidal (64).

Hva: Seniorrådgiver Kriminalomsorgen Region Øst.

Aktuell: Ser resultater av arbeidet med å innlemme skandinaviske fengselsprinsipper i USA.

---

Hei, som tidligere fengselsleder for Halden fengsel fikk du i 2019 besøk av betjenter og ledelse fra Pennsylvania og Chester fengsel, for erfaringsutveksling. Hva var reaksjonene?

– Positive reaksjoner. Selv om de var litt «småsjokkert» over hvordan vi driftet fengsler i Norge. De besøkte også Ringerike, Ila og Ullersmo fengsler, i tillegg til fengsler i Danmark og Sverige. Det de ble mest overrasket over, var forholdet mellom ansatte og innsatte i norske fengsler. De var ikke vant til så tette relasjoner, og at vi har en så god tone oss imellom. I Norge har vi aktiviteter sammen, spiser sammen, planlegger soningen sammen og er stort sett sammen fra morgen til kveld. Miljøarbeid og dynamisk sikkerhet er bærebjelker i hverdagen i norske fengsler. Her er det store forskjeller mellom Norge og USA. Nærhet vs. avstand.

Resultatet ble at Chester etablerte «Little Scandinavia-avdelingen». Hva er hovedforskjellene mellom vanlige fengsler i USA og denne avdelingen?

– Ja, de tok med seg tilbake en del prinsipper fra Norge. I denne avdelingen fikk de innsatte hver sin celle, fra tidligere to på hver celle. Hele avdelingen ble pusset opp i hyggelige farger og nye møbler kjøpt inn. Innsatte fikk kjøleskap og TV på cellene, det ble etablert et kjøkken på avdelingen hvor innsatte kan lage sin egen mat. Dette var de fysiske endringene, men det viktigste var at betjentene hadde tatt med seg gode holdninger og verktøy tilbake fra Norge.

– Bemanningen ble styrket i forhold til andre avdelinger i fengselet. De etablerte en kontaktbetjent-ordning, som er en av bærebjelkene i driften av norske fengsler. Hver ansatt får spesielt ansvar for to-tre innsatte hver. For dem skal de være Coach, motivator og rollemodell. Normalitet og dynamisk sikkerhet er andre viktige prinsipper de har innført i denne avdelingen. Samhandling er et nøkkelord – kan hende noe av det viktigste de lærte i Norge. I andre fengsler i USA er det avstand mellom ansatte og innsatte – store avdelinger, få ansatte og aktiviteter, lite innhold i soningen. Ofte bruk av isolasjon.

Hva er erfaringene med «Little Scandinavia-avdelingen» så langt?

– På grunn av pandemien ble åpningen av avdelingen utsatt i to år. I mai 2022 kom de i gang. Det er ganske kort tid for å måle resultater. Men flere forskere følger prosjektet, tilbakemeldingene gode. Forskerne kommer både fra Universitetet i Oslo og Drexel University i Pennsylvania. Hittil er det gode miljøundersøkelser fra både innsatte og ansatte. Det har ikke vært vold eller uro på avdelingen etter at den nye avdelingen ble etablert. Samhandling og motivasjonen er god. De har lange dommer i USA, så det er svært få innsatte som er løslatt fra avdelingen så langt. Sykefraværet hos ansatte har også blitt bedre på denne avdelingen. Så langt ser det bra ut.

Les også: Den kriminelle familien slapp unna gang på gang: – Jeg trodde aldri de skulle bli tatt

Hvor sannsynlig er det at den norske fengselsmodellen vil dukke opp i flere amerikanske fengsler?

– Stor sannsynlighet. Det skjer allerede. Norge jobber mot flere stater i USA, blant annet North Dakota, Washington State, Oregon og California. Akkurat nå er det et stort prosjekt på gang i det legendariske fengselet San Quentin. De forsøker også å innføre norske verdier og prinsipper. Dette er bare begynnelsen. Amerikanerne er veldig interessert i videre samarbeid.

Nylig fikk du en tegning av en innsatt i Chester Prison, Pennsylvania, USA. Hva gjorde bildet med deg, og hva forteller det?

– Det var en sterk tegning. Det viser en person som strekker seg ut over en fjellhylle og tar tak i en annen person og trekker han opp. Rett og slett redder personen fra avgrunnen. I bakgrunnen vaier det norske og det svenske flagget. Det er en tegning som er laget i takknemlighet fra den innsatte og viser vel symbolsk at denne avdelingen har reddet han fra avgrunnen. La oss håpe det varer og at det går godt for han. Bildet har hedersplass på kontoret. Sterke saker.

Les også: Dette er de norske, voldelige ekstremistene

På «folkemunne» kan man høre sleivspark som at det er bedre å være innsatt i Halden fengsel, enn beboer på et norsk gamlehjem. Blir fengselsstraffen for mild?

– Det er en klassiker. Jeg har vent meg til å overse slike kommentarer. Fengsel er fengsel pleier de innsatte å si, uansett hvor moderne fengselet er. Ingen vil miste friheten sin. Familie og barn er langt borte. Savnet er meget stort. Mobilen og PC-en ligger på lageret. Du blir fulgt over alt. Du har mistet din frihet og muligheten til å styre din egen hverdag. Det er ikke mange som koser seg med det.

– Når man bygger et nytt fengsel kan man ikke bygge det stygt og dårlig. Det skal stå i hundre år, kanskje mer. Norge er kjent for kvalitet, og fengslene må selvsagt speile det.

Forstår man hva det innebærer å være innelåst i flere år, 24/7?

– Nei. Jeg tror ikke menigmann forstår det helt. Men det er viktig at samfunnet reagerer mot straffbare handlinger. Straffegjennomføringen skal imidlertid skje på en human og respektfull måte. Den enkelte skal få en mulighet til å endre kursen og kunne leve som en samfunnsnyttig borger. Det skal kriminalomsorgen legge til rette for. Det er vårt oppdrag. Derfor er vår visjon: «Straff som endrer».

Vi kommer ikke utenom bemanningsutfordringene i Kriminalomsorgen. Med din lange erfaring, hva tenker du om fremtiden for ansatte?

– Det er vanskelige tider for samfunnet, ikke bare for kriminalomsorgen. Hele offentlig sektor lider. Det er ikke tvil om at ostehøvelkuttene gjennom ABE-reformen som startet i 2014 med den blå regjeringen, hvor intensjonen var å skape en mer effektiv statlig sektor og «mindre byråkrati», fortsatt svir kraftig. Det er trist at det nå kuttes i sektorer som jobber med mennesker. Eksempelvis eldresektoren, skolene, psykiatrien og kriminalomsorgen. Nå kjøres det på med masse ressurser inn i forsvaret – personell og materiell. Kriminalomsorgen taper den «krigen». Det er vanskelig å være optimist på vegne av etaten, men jeg har lært meg å alltid tenke positivt. Vi krysser fingrene for økte budsjetter. Det må til. Helt nødvendig.

Kan mangelen på betjenter true sikkerheten for sivile utenfor murene?

– Vi klarte å redusere tilbakefallet til ny kriminalitet fra 65 prosent på 80-tallet til 25 prosent på 2000-tallet. Dette var en periode med stor satsing på kriminalomsorgen, med gode rammer, god bemanning og stort fokus på det faglige arbeidet. Hvis kvaliteten blir borte gjennom budsjettkutt, kan tilbakefallet stige igjen. Det er vel ikke god samfunnsøkonomi, spør du meg. Det gir heller ikke økt trygghet for samfunnet.

Over til våre faste spørsmål, hva gjør deg lykkelig?

– Barn og barnebarn… og progressiv rock.

Hvem var din barndomshelt?

– Arnold Schwarzenegger og rockebandet Uriah Heep.

Hva gjør du når du skeier ut?

– Uten tvil, drar på rockekonserter og festivaler.

Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog for eller mot?

– Overgrep mot barn, og mer penger til kriminalomsorgen.

Er det noe du angrer på?

– At jeg ikke holdt kondisen ved like. I mine «glansdager« løp jeg mange halvmaraton og gjennomførte flere toppturer i Sunnmørsalpene. Det er litt tyngre nå.

Hvem ville du helst stått fast i heisen med?

– Jens Stoltenberg hadde vært interessant. Imponerende fyr.

Les også: Mangler 16 fengsels-betjenter: – Dette er galskap

Les også: – Situasjonen i fengselet ødelegger betjentenes helse

Les også: Jailhouse rock i Indre Østfold fengsel

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen