SV: Forurensere av Oslofjorden må betale

SV vil at det skal etableres et rehabiliteringsfond til dette formålet.

– Poenget er å sørge for at selskaper som får betydelige inntekter på bakgrunn av forurensning av Oslofjorden, bidrar til å betydelig redusere utslippene til fjorden – samt at det settes av penger som kan hjelpe til med å få tilbake livet i fjorden, sier SVs Lars Haltbrekken.

65 virksomheter som Miljødirektoratet er myndighet for, hadde i fjor utslipp til vann i nedbørsfeltet til Oslofjorden. (Se full oversikt over virksomhetene nederst i denne saken).

Kvikksølv, bly, sink, nikkel, krom, arsen, fosfor, fett, olje og nitrogen er bare noen av stoffene som blir sluppet ut i fjorden.

– Kompenserende tiltak

En av de 65 virksomhetene er sprengstoffprodusenten Chemring Nobel, som nylig fikk regjeringens tillatelse til en betydelig økning av sine utslipp av nettopp nitrogen, fordi «krigen i Ukraina har gjort det helt nødvendig å øke produksjonen av ammunisjon.» Tillatelsen ble gitt selv om «det var sterke miljøfaglige hensyn som talte mot avgjørelsen», ifølge klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap).

Det havner allerede mer nitrogen i Oslofjorden enn det fjorden naturlig klarer å håndtere, ifølge «Helhetlig tiltaksplan for en ren og rik Oslofjord med et aktivt friluftsliv». Dette bidrar til «algeoppblomstring, tilslamming og blant annet fiske- og fugledød», ifølge tiltaksplanen, som Solbergregjeringen lanserte i mars 2021.

– Hvordan reagerer dere i SV på tillatelsen Chemring Nobel har fått av regjeringen?

– Et så stort utslipp til Oslofjorden er alvorlig. Vi legger til grunn at all renseteknologi som finnes, er i bruk på anlegget. Når regjeringen likevel gir tillatelsen, må man se på kompenserende tiltak. Chemring Nobel kommer til å ha et svært stort overskudd fra produksjonen. Dette må komme fjorden til gode, svarer Haltbrekken.

– Hva kan denne tillatelsen få å si for gjennomføringen av tiltaksplanen for Oslofjorden?

– Dette utslippet kan sette arbeidet med å rehabilitere fjorden flere år tilbake, svarer Haltbrekken.

Les også: Ekspert om forsikring: – Disse tilbudene sier jeg alltid nei til

17 virksomheter fikk pålegg

Siden tiltaksplanen for Oslofjorden kom for tre år siden, har det blitt iverksatt en rekke tiltak for å redde fjorden fra økologisk kollaps. Kutt i utslippene er ett av tiltakene.

«Både Miljødirektoratet og Statsforvalter jobber kontinuerlig med å revidere tillatelser til virksomheter med forurensende utslipp til Oslofjorden», går det fram av en rapport fra Miljødirektoratet om dette arbeidet for perioden 2022–2023.

Her kan vi også lese at Miljødirektoratet i løpet av denne perioden ga pålegg til 17 virksomheter «med vesentlige utslipp av partikler, næringsstoffer og miljøgifter» om å «redegjøre for hvilke tiltak som kan gjennomføres for å redusere utslippene og dermed bidra til at tilstanden i Oslofjorden på sikt forbedres.»

De fleste av disse virksomhetene har nå respondert på dette pålegget, opplyser seksjonsleder Ragnhild Orvik i Miljødirektoratet.

– Bedriftene har i all hovedsak redegjort tilfredsstillende for mulige utslippsreduksjoner, sier Orvik.

Tilbakemeldingene viser at enkelte av dem kan gjøre langt mer enn andre for Oslofjorden.

– Bedriftenes virksomhet har stor variasjon, og det er også stor variasjon i mulighetsrommet for reduksjon av utslippene, sier Orvik.

– Noen bedrifter kan gjøre tiltak for å redusere utslipp, andre bedrifter har allerede på plass gode rensesystemer, slik at ytterligere reduksjon er mer krevende.

Les også: Eksgeneral om Putins krig: – Ukraina kommer til å tape

– Stanser ikke utslipp nå

– Hva med de øvrige 48 virksomhetene med utslipp til vann i nedbørsfeltet til Oslofjorden, som Miljødirektoratet er myndighet for? Vil de få lignende pålegg?

– Pålegget er sendt til bedrifter som er vurdert å ha vesentlige utslipp av komponenter som kan bidra til å påvirke eutrofiering (oppblomstring av alger med mer på grunn av økt tilførsel av næringsstoffer, journ. anmrk.) i Oslofjorden, svarer Orvik.

– Vi har på nåværende tidspunkt ikke planer om å sende tilsvarende pålegg med begrunnelse om tilstanden i Oslofjorden, til flere bedrifter, fortsetter Orvik.

Men …

– Det er ikke dermed sagt at de øvrige bedriftene ikke vil kunne få skjerpede grenser for utslipp til vann. Bedriftene skal arbeide for å redusere sin miljøpåvirkning mest mulig. Dette er noe Miljødirektoratet løpende følger opp, understreker Orvik.

Lars Haltbrekken i SV mener like fullt at et rehabiliteringsfond for Oslofjorden, er nødvendig.

– Bedre renseteknologi i framtida stanser ikke utslipp som skjer allerede nå, og selskaper som tjener stort på forurensningen bør bidra til å redusere andre utslipp, sier han.

Les også: Boligbobla vi snakker for lite om

– Regjeringen må kartlegge

– Hvor mye bør hvert selskap betale inn til fondet?

– Vi vil be regjeringen vurdere ulike modeller for hvordan man kan beregne hvordan hvert selskap skal bidra til fondet, svarer Haltbrekken.

– Men når våpenprodusenten Chemring Nobel har hatt svært store inntekter de siste årene, kan vi forvente at overskuddet bare blir enda større når produksjonen femdobles. Da må selskapet bidra langt utover vanlig selskapsskatt til opprydding.

– Har du noen formening om hvor mange selskaper som kan bli omfattet av et slikt rehabiliteringsfond?

– Her må regjeringen kartlegge bedrifter som har utslipp og hvordan de kan bidra, svarer Haltbrekken.

– Hva med bønder – bør de også betale inn til fondet? Også de er jo ansvarlige for utslipp til fjorden?

– Her mener vi det må på plass bedre reguleringer som reduserer deres nitrogenutslipp til fjorden.

– Hva med kommunale utslipp? Bør kommuner også betale inn til fondet?

– Tanken er at kommunene er av dem som skal få penger fra fondet, til å rehabilitere avfallsanlegg slik at utslippene renses, svarer Haltbrekken.

SV mener at et eventuelt rehabiliteringsfond for Oslofjorden, bør disponeres av Miljødirektoratet, og at også organisasjoner som gjennomfører restaureringsprosjekter i Oslofjorden bør få penger fra det.

Både dyrking av blåskjell, oppryddingsprosjekter og etablering av nye ålegrassenger, nevnes av SV som aktuelle tiltak i den forbindelse.

---

Virksomheter med utslipp til Oslofjorden

Her er oversikten over de 65 virksomhetene som Miljødirektoratet er myndighet for, som hadde utslipp til vann i nedbørsfeltet til Oslofjorden i 2022–2023.

Utslippsdata for hver enkelt av de 65 bedriftene er å finne her: Norske utslipp, Landbasert industri.

I Oslo

Ekeberg oljelager, Haraldrud energigjenvinningsanlegg, Fortum Oslo Varme Klemetsrud, Hoff varmesentral, Ekeberg Tank.

I Vestfold og Telemark

Noah Solutions Langøya, Esso Norge Slagentangen, BASF AS Sandefjord, Jahrestranda næringspark AS, Jotun Gimle, Flux Water Stokke AS, Inovyn Norge avd. PVC-fabrikk Porsgrunn, EverZinc Norway, Norsk Gjenvinning Porsgrunn, Herøya industripark, Addcon Nordic, Yara Porsgrunn, Yara International Porsgrunn (pilotanlegg), Eramet Norway AS avd. Porsgrunn, Renor AS avd. Brevik, REEtec Demonstrasjonsanlegg, Inovyn Norge avd. Rafnes, Ineos Rafnes, Ineos Bamble, Norsk Spesialolje AS avd. Bamble, Vafos Pulp, Speira Holmestrand, TPI Norway AS, Vistin Pharma avd. Fikkjebakke, Nouryon Nobel Pulp and Performance Chemicals Norway.

I Akershus, Buskerud og Østfold

Norske Skog Saugbrugs, Norsk Spesialolje Kambo, Nordic Paper Greåker, Borregaard avd. spesialcellulose, Gyproc AS, Hafsil AS, Frevar – forbrenningsanlegget, Jøtul AS, Unger Fabrikker AS, Kronos Titan, Øra næring, Denofa AS, Reichhold avd. Fredrikstad, BIM Norway AS, Krystal AS, Vajda-Papir Scandinavia, Vipo – tidligere Trelleborg Offshore Norway – Drammen, Norgips Norge, Hengsvann skyte- og øvingsfelt, Sessvollmoen skyte- og øvingsfelt, Chemring Nobel AS, High Energy Materials, Renor AS avd. Aurskog, Leca Rælingen, Dynea Lillestrøm, Avinor avd. Oslo Lufthavn Gardermoen, Gardermoen Flystasjon, Hellefoss Paper, Hadeland Glassverk AS.

I Innlandet

Gudbrandsdalens Uldvarefabrik AS, ScanPole, Solør Bioenergi AS, avd. Gjenvinning, Regionfelt Østlandet, Lieslia skyte- og øvingsfelt, Solør Bioenergi Utility Solutions AS, Nammo Raufoss AS, Raufoss Næringspark ANS.

Kilde: Miljødirektoratet

---

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Les også: Nav-forskere: Hovedgrunnen til uføreeksplosjonen blant unge (+)