Arbeiderpartiet vil forby heldigitale skoler

Arbeiderpartiet er i gang med å lag nytt partiprogram for 2025–2029. I den anledning ønsker utdannings-topp Elise Waagen å forby heldigitale iPad-skoler, ved å lovfeste retten til fysiske lærebøker i grunnskolen.

– Dere mener digitaliseringen av norsk skole har gått altfor langt?

– Ja, nå er vi i gang med å lage et nytt partiprogram. Og i denne anledningen så mener jeg at vi må løfte debatten. Jeg foreslår at vi skal forby heldigitale iPad-skoler og å lovfeste retten til fysiske lærebøker. Det handler om at vi ser at i realiteten så har skjermen blitt tatt i bruk for skjermens skyld en del steder, og at det har blitt en unnskyldning for å slippe å kjøpe skolebøker. Vi skal fortsatt ha iPad i klasserommene der det er fornuftig, men vi kan ikke fortsette sånn at man bare kan ha iPad, slik som det er mulig nå enkelte steder. Vi må fortsatt ha de fysiske skolebøkene, sier Elise Waagen (Ap), nestleder i utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget.

Overkjører foreldrene

Hun viser til at foreldre som forsøker å begrense barnas skjermtid, ikke har noen reell kontroll når skolene overkjører dem og krever at barna bruker skjerm til å gjøre lekser og skolearbeid.

– Når vi vet av barn blir avhengige av skjerm, har problemer med å konsentrere seg og har svakere læringsresultater tyder alt på at skjermen bør begrenses. Det handler om å ha rett balanse mellom bok og skjerm. Mange steder har det tippet over. Nettbrett kan ikke være en unnskyldning for å spare penger på ikke å kjøpe bøker, sier Elise Waagen til Dagsavisen.

Det handler om å ha rett balanse mellom bok og skjerm. Mange steder har det tippet over.

—  Elise Waagen (Ap)

– Hva er det som er så galt med digitale skolebøker da? Lærer man mindre og i så fall hvorfor?

– Nå får vi mer og mer kunnskap om hvordan det står til med lesingen blant norske elever. PISA-undersøkelsen som kom før jul var jo en knallhard dom om hvordan det står til med læringen i skolen, derfor så mener jeg at det er viktig at man har lærebøker gjennom hele skolen og at man ikke fortsetter den galoppen som man har vært på nå. Norske 10-åringer rapporterer også om lavest leseglede av samtlige land i PIRLS-undersøkelsen (2023). Kun 13 prosent sier de liker å lese godt, mens det internasjonale gjennomsnittet ligger på 42 prosent.

– Viser denne undersøkelsen at man lærer dårligere gjennom å bruke iPad?

– Altså læringsbrett kan ha noe for seg i enkelte situasjoner. Men problemet nå er at på mange steder så får ikke læreren mulighet til å velge det som gir mest læring, isteden blir det litt sånn at de må ta det de har. Og når man da ikke har kjøpt inn lærebøker, så blir det som om man sitter igjen med, altså iPaden det eneste alternativet. Det mener jeg er en dårlig løsning. Derfor mener jeg at det er på høy tid å sende et kraftig signal om at fysiske bøker skal brukes på alle trinn i grunnskolen.

Les også: Skrev bok om livet som fattig: – Lærte tidlig at det lønner seg å holde kjeft

Metodefrihet

– Det har vært mye snakk om metodefrihet blant lærere, og å gi lærerne myndighet i sin yrkesutøvelse?

– Mange lærere har ikke den friheten i dag, når de må ta til takke med det de har, og det betyr det at man må ta til takke med nettbrettet eller iPaden fordi man ikke har kjøpt inn de fysiske lærebøkene. Vi hører også om skoler der kopimaskinen går varm, for den saks skyld. Det betyr jo at læreren da i realiteten ikke kan velge det som gir beste utbytte. Jeg mener det er en dårlig oppskrift for best mulig læring i skolen. Dersom man skal ha den reelle muligheten til å velge det som gir best læring, så må fysiske lærebøker være et reelt alternativ. Og da må de kjøpes inn, sier Elise Waagen.

– For en stund siden satt vi ned et skjermbrukutvalg. De har levert sine første rapporter. Disse viser blant annet at elevene leser lengre tekster bedre på papir, og at den negative effekten av å lese på skjerm er størst hos elever med lave leseferdigheter. I tillegg kan digitale enheter ha negativ påvirkning på konsentrasjonen. Elevene som kun bruker nettbrett glipp av noe viktig når vi frarøver dem muligheten til å ha bøker.

Læring viktigst

Hun synes det er kritikkverdig at skjerm tatt i bruk for skjermens skyld mest for å spare penger, og ikke for læringens skyld.

– I ettertid har flere kommuner også valgt å kutte i skolebibliotek og fysiske skolebøker til fordel for skjermen. Mange lærere melder om at de ikke har hatt et reelt alternativ til skjermen i klasserommet. Slik kan vi ikke ha det, sier Elise Waagen.

– Hvordan ser du for deg at Arbeiderpartiet skal få til dette?

– Det er mange måter man kan få begrenset skjermbruken på. Det ene er i forskrift til Opplæringsloven. Det kan være gjennom en rundskriv som sendes til alle skoleeiere eller det kan være i nasjonale retningslinjer, à la retningslinjer som Udir nå har laget på mobilbruk i skolen. Det viktigste er det politiske signalet om at bøkene har en selvsagt plass i skolen.

– Hvor lang tid vil det ta å gjennomføre dette?

– Å regulere dette i lovform er det som vil ta lengst tid. Derfor er jeg fan av å få det inn i forskrift eller få nasjonale retningslinjer for skjermbruk i undervisningen. Så har regjeringen allerede bevilget penger til fysiske skolebøker, og disse har kommet i flere klasserom. Trykket på penger til fysiske skolebøker må opprettholdes, slik at skoleeiere har råd til å gi alle klasser fysiske bøker.

Les også: Donald Trump på bunn i ny undersøkelse: Kan bli tidenes verste president

Må ta ansvar

Elise Waagen etterlyser et tydeligere standpunkt også fra Høyre.

– Dette er en realitet i skolen som de på mange måter må være med å ta ansvar for. For når vi så etter fagfornyelsen så var det ikke satt av nok penger til å kjøpe inn bøker. Det eskalerte bruken av padder, i tillegg til at vi fikk en koronapandemi. Så jeg mener at vi trenger en kraftsamling på tvers av partier for å sørge for at skolene har de læremidlene de trenger.

Les også: Snart vil tusenvis av fattige nordmenn miste bostøtten og ekstra strømstøtte

Les også: Kjønnsforsker knuser myter om «tinderfisert sexkultur»

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen