Her er Brennas plan for å fikse uføreeksplosjonen

– De unge som blir uføre får ofte mye oppmerksomhet når de blir en del av uførestatistikken. Men det er i årene før det vi må sørge for å gjøre mer, sier arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna (Ap) til Dagsavisen.

Antallet unge uføre under 30 år i Norge har skutt i været siden ordningen med arbeidsavklaringspenger (AAP) ble innført i 2010. Mange av disse er såkalte født uføre, typisk folk med så alvorlige skader eller sykdom at de automatisk får innvilget uføretrygd på 18-års dagen. Men mange av de nye, unge uføre tilhører ikke denne kategorien.

Politikerne har lenge klødd seg i hodet over hva det er som foregår. Nå varsler Brenna altså at hun vil ta tak i denne utfordringen.

– Til våren kommer jeg med en stortingsmelding om arbeidsmarkedspolitikken, hvor ett av målene er å redusere antall unge uføre, og få flere folk i jobb, sier Brenna.

AAP-ordningen

Nav har selv pekt på at det strenge regelverket for AAP som hovedårsaken til den eksplosjonen av unge uføre i Norge. Dagsavisen intervjuet nylig Nav-forskerne Ragnhild Ekelund og Sigrid Lande, som forklarte at den voldsomme veksten blant unge uføre går hånd i hånd med innstramminger for AAP-reglene.

De pekte på at mange veiledere i NAV vrir fokuset fra å hjelpe unge folk på AAP over i arbeid til å få de til å kvalifisere for uføretrygd når AAP-perioden er i ferd med å gå ut. Dette selv om mange av de unge det gjelder kunne hatt godt av en lengre periode på AAP og flere arbeidsmarkedstiltak i stedet for uføretrygd.

Akkurat det vil ikke Brenna ha noe av.

– Hvis avklaringsperioden ikke egentlig lar deg prøve deg i bredden av muligheter du kunne hatt, og der tidspresset kanaliserer unge over på uføretrygd, så må vi gjøre noe med det. Sånn kan vi ikke ha det, sier hun, og legger til:

– Jeg tror ganske mange mennesker kan kjenne på et visst stress når de er på en midlertidig inntektssikringsordning. Å ha kapasitet til å både formalisere kompetanse, motta helsehjelp og drive med arbeidstrening parallelt kan være ganske voldsomt i perioder. Unge trenger nok noe mer tid til å sondere hvilke muligheter de har.

Les også: «Pensjonsbibelen»: Eksperten gir deg alt du må vite

Ungdomslønn

En annen bekymring hos Nav er at veldig mange unge uten jobb og utdanning ikke har så mange alternativer for å få inntekter fra staten enn nettopp AAP. For å kvalifisere for AAP må man være syk eller skadet, noe som dytter mange unge inn i et helseløp, der ett av utfallene er nettopp uføretrygd.

I Trondheim derimot planlegger man nå et forsøk med en såkalt ungdomslønn. Planen er litt enkelt forklart at ungdom som ikke har jobb eller utdanning og som trenger hjelp av Nav, tilbys en lønn med minstesats på rundt 237.000 kroner i året, i stedet for å måtte forholde seg til mange ulike ytelser. Sammen med Nav skal de utarbeide en plan om hva som funker best for dem. Håpet er at ungdom skal kunne drive med meningsfylte aktiviteter, arbeidstrening eller andre ting som forhindrer at de faller utenfor, samtidig som de unngår økonomisk usikkerhet og å havne i en «helsefelle», der utfallet til slutt kan bli uføretrygd.

Brenna, som gjennom sin politiske karriere har vært en knallhard forkjemper for arbeidslinja, altså ideen om at det alltid skal lønne seg å jobbe, var selv nylig på besøk hos Jobbhuset til Nav i Trondheim, som vil gjennomføre prosjektet. Og hun er positiv.

– En av ungdommene jeg møtte fortalte at hun hadde gått fra å sitte hjemme alene og føle seg unyttig til å få fast jobb og bli lønnsmottaker gjennom Jobbhuset. Det er kjempeflott at de tester dette ut. Dette er noe vi må være nysgjerrige på, sier Brenna.

Hun er ikke redd for at prosjektet som kan ligne litt på borgerlønn for unge skal utfordre arbeidslinja.

– Jeg mener det er akkurat sånn arbeidslinja skal fungere. Vi må være villige til å utforske det. Vi sier at ok, vi samler det som finnes av ytelser og inntektssikringsordninger for deg, sånn at du får en bestemt, forutsigbar utbetaling. I bytte mot det skal du i aktivitet. Noen mer, andre mindre, sier arbeidsministeren.

Når du ser på hvilke diagnoser som fører til at unge får uføretrygd er det særlig psykiske lidelser som står for en stor andelen av veksten blant nye unge uføre. Det bekymrer Brenna. Hun frykter at det er noe med systemet som gjør at mange unge innenfor denne gruppa dyttes inn i AAP og etter hvert uføretrygd, når det finnes andre grep som ville vært til bedre hjelp.

– Det finnes selvfølgelig mennesker med så alvorlige psykiske problemer at de aldri skal jobbe. Men for mange andre, som har lettere psykiske plager, kan det å komme i jobb være helsebringende. Da må ikke systemet lukke døra for det, snarere tvert imot, sier Brenna.

Les også: Kathrine har kjempet seg tilbake etter grov mobbing – lå 60 dager i koma

– Klasseforakt

Da Brenna var i Stortingets spørretime onsdag ble hun utfordret fra flere hold om nettopp de nye unge uføre. Særlig SVs Freddy André Øvstegård var kritisk til at regjeringen ikke har tatt et tydelig oppgjør med den forrige blåblå regjeringens innstramminger i AAP-reglene, og han var ikke imponert over svarene han fikk fra Brenna da han utfordret henne om hvordan de strenge AAP-reglene dytter unge over på uføretrygd.

Han er derimot glad for at Ap-politikeren er positivt innstilt til forsøket med ungdomslønn i Trondheim.

– Det er veldig flott at Brenna ser de åpenbare positive sidene ved en sånn ordning. Jeg håper vi i fellesskap kan få til mer av det. At vi prøver det ut flere steder og skalerer opp prosjektet. Jeg har veldig tro på det de skal teste ut i Trondheim. Det gir en inntektssikring for unge under 30 år uten at man går over i et helserelatert løp. Det kan løses uten at man skrur til og gjør det vanskeligere rent inntektsmessig. Eller at man må gå på en mer usikker ytelse, sier han. sier Øvstegård.

Samtidig peker han på at vi i Norge tross alt har svært høy sysselsetting, også blant unge. Der Norge skiller seg ut i statistikken er ikke at vi har uvanlig mange unge utenfor arbeidslivet, men at de står utenfor på grunn av helseproblemer.

– På samfunnsnivå er dette problemet kraftig overdrevet. Jeg mener det er blitt altfor lett i Norge å sparke nedover og lage en debatt om et større utenforskap enn det som egentlig eksisterer, i stedet for å se hva som er best for den enkelte. For meg er det et tegn på klasseforakt når man overdriver hvor stort dette problemet er. Samtidig som det ofte begrunner innstramminger. Det har vi sett gjennom mange blåblå år, men også som begrunnelse for forslag i nyere tid, sier SV-politikeren.

Brenna på sin side er tydelig på at et høyt antall unge under 30 år på uføretrygd er et problem.

– Det er et problem, først og fremst for de unge menneskene som står langt utenfor arbeidslivet og uten viktige fellesskap. Men det er også et problem for oss som samfunn, fordi vi trenger flere hoder og hender i arbeidslivet. Også mener jeg det er en utfordring for finansiering av velferdsstaten på sikt. For å ha inntektssikring for de som skal inn i, faller ut av eller er ferdige i arbeidslivet må mange nok av oss jobbe. Så lenge 100.000 unge står utenfor arbeid eller utdanning bør det plage oss.

Les også: Hvorfor flykter velgerne fra arbeiderpartiene? Nå tror forskerne de vet svaret (+)

Les også: Uføre Cassandra (19) vet hva som er drømmejobben. Nå er den innen rekkevidde

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen