Vil redde fjordene med undervannsgartnere: – Noen må tale fjordens sak

Det sier Åsa Haaland Sognefest, daglig leder i landskapsarkitekturkontoret Paraply Landskap i Bergen, til Dagsavisen.

– Byene bruker jo byfjordene og påvirker disse områdene – mest på negative måter. Da er det naturlig at noen får som dedikert oppgave å fjerne fremmede arter og søppel, etablere nye arter og kanskje også være med på ulike prosjekter for disse områdene, mener Sognefest.

– En reell vaktbikkje

Hun har foreslått at Bergen må få en egen «byfjordgartner», etter å ha blitt inspirert av en kronikk i Dagsavisen.

Den var det Anne Beate Hovind og Elin T. Sørensen som skrev, tilbake i 2019.

«Oslofjorden trenger vår hjelp for å bli frisk. Miljøhovedstaden Oslo må ansette sin første undervannsgartner. Som parkene på land, trenger også fjorden omsorg og skjøtsel», skrev de to da.

– Jeg står fortsatt inne for hvert ord vi skrev den gang, sier Anne Beate Hovind til Dagsavisen nå.

Hennes engasjement for Oslofjorden er i høyeste grad fortsatt levende. Det kommer blant annet til uttrykk ved at hun er styreleder i Fjordskolen.

Fjordskolen omfatter organisasjoner, miljøer og enkeltindivider som er bekymret for Oslofjorden, og som vil utvikle «barn og unges innsikt og empati for marin natur».

«Fjordsystemet klarer ikke å holde artene som bor der med mat. Og det er vi som har slitt det ut», konstaterer Fjordskolen på sine nettsider.

For Hovind er det åpenbart at en undervannsgartner kan bidra til bedre tilstanden for Oslofjorden.

– Hele poenget med en undervannsgartner er å gi noen oppgaven med å tale fjordens sak, basert på kunnskap, innsikt og erfaring. En reell vaktbikkje som er villig til å ta de ubehagelige konfrontasjonene, sier hun.

Les også: Snart vil tusenvis av fattige nordmenn miste bostøtten og ekstra strømstøtte

– Et kunstig skille

Også Oslo MDG vil ha en undervannsgartner for Oslofjorden. Under lokallagets årsmøte nylig, ble det vedtatt en resolusjon om hvordan MDG vil redde Oslo-Naturen. «Verne og restaurere Oslofjorden, og ansette en egen undervannsgartner», er et av punktene i denne resolusjonen.

Men Oslo MDG vil ikke stoppe med det.

– På sikt håper vi at det kan være havgartnere langs hele kysten, sier Sirin Stav, MDGs gruppeleder i Oslo, til Dagsavisen.

Åsa Haaland Sognefest hilser denne tanken hjertelig velkommen.

– Det hadde vært stilig hvis slike gartnere kunne ha blitt en del av staben i kystkommunene, eller i hvert fall i byene langs kysten, sier hun.

Sognefest tror en slik satsing kan ha et «vanvittig potensial».

– I dag ser vi jo ikke hva som skjer i vannet, påpeker hun.

– Vi har hatt et kunstig skille mellom natur på land og vann og hav, sier Sirin Stav.

– En havgartner kan gi oss erfaring og kunnskap som vi trenger, mener hun.

– Hvilke oppgaver ser du for deg at en undervannsgartner eller havgartner for Oslofjorden skal utføre?

– Tanken er at en slik gartner kan plante ut ålegras og på andre måter reparere fjorden, men også være med og utvikle fjorden, og skape verdier for eksempel i samarbeid med ulike organisasjoner som jobber med Oslofjorden, svarer Stav.

Les også: Kjønnsforsker knuser myter om «tinderfisert sexkultur»

– Er i ferd med å dø

I de åtte årene Oslo MDG satt i byråd, gjorde partiet mye for Oslofjorden, mener Stav.

– Vi brukte mer penger enn noen andre kommuner på å redde livet i fjorden, som flere milliarder på oppgradert og utvidet renseanlegg for kloakk. I tillegg har vi gjort en rekke restaureringstiltak for Oslofjorden, som å åpne over fem kilometer med elver og bekker, etablere regnbed rundt om i byen når vi bygger om gater og byrom, og utplanting av ålegress i fjorden.

Men det er mye som gjenstår, erkjenner Stav.

– Vi vil restaurere natur over alt hvor det trengs, men det er Oslofjorden det haster mest med. Fjorden er i dag i ferd med å dø. Der det før var ålegress, yngleplasser og rikelig med torsk, er det i dag en ørken. Det er svært dårlig nytt for oss – 1,6 millioner mennesker som bor rundt fjorden.

For snart fem år siden skrev Anne Beate Hovind og Elin T. Sørensen følgende i den før nevnte kronikken i Dagsavisen:

«Vi har et økosystem i ubalanse (…). Fortsatt skjer utslipp i elvene, nedbør renner urenset ut i vassdragene og havner i fjorden. Det fylles ut og bygges i fjorden uten tanke for hva som er bra for fisken og marine organismer.»

Også på politisk toppnivå skjønte man at denne utviklingen ikke kunne fortsette. For tre år siden vedtok derfor Solbergregjeringen en femårig tiltaksplan for å bedre tilstanden for miljø og friluftsliv i Oslofjorden. Omtrent samtidig ble det såkalte Oslofjordrådet nedsatt, «for å komme fram til gode løsninger og arbeide for å bedre miljøet i Oslofjorden.»

Les også: Skrev bok om livet som fattig: – Lærte tidlig at det lønner seg å holde kjeft

Tillater økte utslipp

Det forhindret likevel ikke Støreregjeringen fra å gi sprengstoffabrikken Chemring Nobel tillatelse til øke utslippene sine av nitrogen til Oslofjorden fra 41 til 200 tonn, nå nylig.

«Tilførsler av nitrogen, fosfor og partikler er høyere enn det fjorden naturlig håndterer, med påfølgende algeoppblomstring, tilslamming og blant annet fiske- og fugledød som resultat», påpekes det i den nevnte handlingsplanen for Oslofjorden.

Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap) forklarte den nye utslippstillatelsen med den pågående krigen i Ukraina og et stort behov for å etterfylle Norges ammunisjonslagre.

– Selv om det er gode miljøfaglige argumenter mot denne tillatelsen, mener jeg derfor det likevel er riktig å gi tillatelse til produksjonsøkningen hos Chemring Nobel, sa Eriksen til NTB.

Ikke alle var av samme oppfatning.

– Dette er jo mildt sagt et stort tilbakesteg for satsingen på Oslofjorden. Dette viser at regjeringen ikke tar sine forpliktelser om å redde Oslofjorden på alvor, utalte Marit Kristine Vea (V), byråd for miljø og samferdsel i Oslo, til Aftenposten.

Les også: Donald Trump på bunn i ny undersøkelse: Kan bli tidenes verste president

– Fjordens perspektiv

Også andre nyheter viser at det ikke går riktig vei for fjordene og kysten vår, konstaterer Anne Beate Hovind.

Hun ble opprørt da hun fikk høre at 105,4 millioner laks og ørret døde i norsk fiskeoppdrett i fjor, ifølge den nye Fiskehelserepporten til Veterinærinstituttet.

– Hvorfor aksepterer vi at det er sånn? Vi har ikke vært flinke til å ta vare på naturen vår, og vi er fortsatt ikke flinke til det, sier Hovind.

– Når det gjelder Oslofjorden har jeg hele tiden sagt at jeg ikke tror at den blir frisk før vi ser situasjonen fra fjordens perspektiv, ikke vårt. I dag er det ingen som har et slikt helhetsperspektiv.

Det kan få fatale konsekvenser, advarer Hovind.

– Jeg sier som forfatteren Margaret Atwood sa da jeg intervjuet henne – «Kill the ocean and we die! The rest are details»

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Les også: – Hvorfor skal ansvaret legges på redde, nedbrutte jenter? (+)

Hjelp oss å bli enda bedre. Delta i vår spørreundersøkelse