AUF: – Hvor kommer de sinte, unge mennene fra?

– Det pågår en stor debatt nå om unge menn i Norge. Er det et problem at de ikke får pult? Er det et problem at de ikke har tillit til Ap? Eller venstresida for øvrig? Alt dette er viktige spørsmål. Men vi ser på hva som skjer med de som blir aller sintest. De som hater aller mest. Som blir medlemmer i IS eller høyreekstreme nettverk på internett.

Det sier Gaute Børstad Skjervø til Dagsavisen. Han er nestleder i AUF, overlevde terrorangrepet på Utøya 22. juli 2011 og sitter i regjeringens ekstremismekommisjon.

Fredag formiddag leverer kommisjonen sin utredning. På over 400 sider leverer de problembeskrivelser, analyser, studier og forslag til politiske løsninger til problemet om radikalisering og ekstremisme i Norge.

Kommisjonen ble satt ned av Støre-regjeringen etter valgseieren i 2021, og kom etter initiativ fra nettopp AUF på tiårs dagen etter 22. juli. AUF etterlyste en skikkelig ideologisk og politisk gransking av de politiske holdningene som banet vei for Anders Behring Breivik fram til terrorangrepet, der til sammen 77 mennesker ble drept på Utøya og i regjeringskvartalet.

– Vi leverer mange og gode forslag. Summen av forslagene vil løfte debatten hver og en av oss må ta for å bidra til å bekjempe ekstremisme i Norge, sier Skjervø.

Demokratisk motstandskraft

Han kan enn så lenge ikke gå i detalj på hvilke konkrete politiske forslag kommisjonen kommer med. Men han er sikker på at dersom forslagene ender opp med å bli realisert av Stortinget vil det bidra til å forebygge og bekjempe ekstremisme i Norge.

– Et av de store grepene vi gjør er å fokusere på demokratisk motstandskraft. Hvis vi ser rundt oss er det mange land, som USA, Ungarn og Tyrkia, der vanlige folk stemmer på politikere med ganske ekstreme meninger, og som kanskje ikke ønsker at demokratiet skal overleve. Hvordan kan vi forberede oss på at verden blir stadig med urolig, med de lærdommene vi har etter 22. juli? Det vil få stor betydning å hegne om fellesskapet når verden blir mer urolig, sier AUF-nestlederen.

---

Om ekstremismekommisjonen

• I november 2021 satt regjeringen ned en kommisjon som skulle se på ekstremisme i Norge
• – Meningen er å se på bakenforliggende årsaker – hvordan og hvorfor ekstremisme oppstår, sa statsminister Jonas Gahr Støre da nyheten ble kjent
• Det var AUF som i vår foreslo at det skal oppnevnes en ekstremismekommisjon
• Kommisjonen ledes av Cathrine Thorleifsson, førsteamanuensis ved Sosialantropologisk Institutt ved Universitetet i Oslo
• Kommisjonen leverer sin NOU fredag formiddag

---

I rapporten har de også kartlagt hvem som blir ekstreme i Norge, og hvorfor. Blant annet har de en egen utredning om de ganske mange nordmennene som reiste til Syria for å slutte seg til terrororganisasjonen IS.

I Norge har vi de siste årene hatt tre terrorangrep fra politiske ekstremister. I tillegg til 22. juli ser kommisjonen på skytingen mot skeive på London pub og Philip Manshaus-angrepet.

– Disse angrepene ble gjort av folk som er vokst opp i vår velferdsstat. Et sentralt spørsmål blir hvordan vi som har verdens beste skole, verdens beste arbeidsliv og verdens beste velferdsstat får disse sinte, unge mennene. Hvor kommer de fra? De har gått på de samme skolene som oss, handlet på de samme butikkene og vokst opp i det samme lokalmiljøet som oss andre. Hvorfor får vi da så mange sinte, unge menn i Norge som blir ekstreme? sier Skjervø.

Les også: Bruker du mye penger i matbutikken? Eksperten har råd: – Slik kan du spare 60.000 kroner i året

Unge, sinte menn

Skjervø er særlig opptatt av manns- og gutteperspektivet i arbeidet med å forebygge og bekjempe politisk ekstremisme. For selv om det finnes noen få kvinner som blir politisk ekstreme, er det først og fremst et fenomen som rammer gutter og menn.

Han peker på at organisasjoner som AUF, Unge Høyre eller andre politiske ungdomsorganisasjoner har et ansvar for å skape et rom i offentligheten for nettopp unge menn med et stort politisk engasjement, for å unngå at disse havner i ekstreme ekkokamre på nettet.

– Hva skjer når fellesskapet ikke klarer å skape rom for unge menn med et stort engasjement? Jeg er opptatt av gutteperspektivet her. Ungdom nå er på TikTok med feeden full av folk som den britiske fascisten Oswald Mosley og taler av Adolf Hitler. Ekstremismen pushes på unge dag og natt, og det påvirker generasjonen som vokser opp nå, sukker Skjervø, før han legger til:

– Mannsutvalgets rapport som kommer i april skal ta for seg unge menns og menns rolle i dagens Norge, og se på skyggesidene. Hva skjer når vi mislykkes med å nå dem? Det blir en formidabel oppgave for AUF, Ap og venstresida å ta tak i det. Vi kan ikke miste noen gutter. Det utgjør en fare for den enkelte, men også for hele fellesskapet.

Les også: Mímir Kristjánsson: – Vi kan ikke fortsette å styre litt søvngjengeraktig mot stupet

Arven etter 22. juli

AUF-nestlederen mener Ekstremismekommisjonen fyller et helt nødvendig tomrom i den offentlige debatten.

– I Gjørv-kommisjonen handlet alle forslagene om hvordan man stopper en terrorist fra å sprenge regjeringskvartalet. Det handlet om beredskap og politihelikopter og responstid. Men Ekstremismekommisjonen handler om alt som skjer før det. Det handler om hvordan vi kan redusere risikoen for terror for å unngå at folk blir så sinte at de ikke ønsker demokratiet vel. Vi må ikke bare se at sinnet er der, men forstå hvorfor. Det er også viktig at vi får en skikkelig politisk debatt rundt dette, sier Skjervø, og legger til:

– Det er lett å snakke om psykiatri, angst og depresjon. Det er viktig, men hva kan man gjøre politisk for å forhindre et nytt 22. juli? Jeg mener Norge fortsatt ikke er godt nok forberedt på å hindre et nytt 22. juli. Vi har flere sterke høyreekstreme miljø i Norden, og også i Norge lever høyreekstremismen sterkere nå enn før 22. juli. Rett over svenskegrensa øver svenske militante nynazister med våpen i skogen. Vi må ha en brei debatt om hvordan vi skal hindre disse miljøene i å få fotfeste og utgjøre en sikkerhetstrussel for folk i Norge, samtidig som vi ikke skal være meningspoliti.

For AUF har det vært viktig å sitte i Ekstremismekommisjonen for å sørge for at nettopp den politiske siden av 22. juli ble en del av kommisjonens arbeid.

– Det mest sentrale for AUF å løfte er berøringsangsten for det politiske aspektet ved 22. juli. Vi har snakket for lite om hvorfor Breivik og Manshaus begikk volden de gjorde. Vi vet mye om hvem de var. Deres psykiske tilstand. Hva slags oppvekst de hadde, og hvilke rettigheter de bør ha i fengselet. Men har ikke snakket nok om hvor deres politiske engasjement kommer fra, sier AUF-nestlederen.

Les også: Synnøve Trampe: Den unge venstresida er i ferd med å bli en kvinneklubb

Les også: Kari Kristensen: Cut the crap, Velle!

Les også: Mange menn er dritt lei

Les portrett med Aps Martin Kolberg: Hvorfor stemmer ikke folk på oss? (+)

Hjelp oss å bli bedre. Delta i vår spørreundersøkelse

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen