Frida Marie Grande starter podkast og skriver bok

---

Hvem: Frida Marie Grande (32)

Hva: Influenser og SoMe-konsulent

Hvorfor: Vant prisen for «Årets influenser» og «Sterke meninger» på Vixen Awards i helgen

---

Hei, Frida Marie, og gratulerer med utmerkelsen! Hva betyr det for deg å bli kåret til «Årets influenser»?

– Jeg synes det er kjempestas. Og veldig uventet, sett opp mot de andre influenserne i kategorien er jeg en liten profil. Noen av de andre har hundre tusen og millioner av følgere. Jeg synes det er positivt at Vixen sender et signal til bransjen om at det er rom for det jeg driver med, at influensere er mer enn rosablogger. Å få en sånn anerkjennelse fra egen bransje er kjempestort.

Hvordan startet influenser-karrieren din?

– Jeg er utdannet innen kommunikasjon og har jobbet i Redd Barna og Amnesty før. Det ble en naturlig fortsettelse til det jeg hadde gjort tidligere. Men det startet da jeg ble utbrent i jobben i Amnesty og sykemeldt. Jeg har ikke gjort særlig annet enn å jobbe, så jeg tenkte at jeg må finne meg en hobby. Jeg hadde lagt merke til at noen på Instagram drev med tegning på iPad. Fordi jeg er aktiv på sosiale medier, var det naturlig for meg å legge ut tegningene. Da jeg sluttet i Amnesty noen måneder senere var det fint for meg å ha en plattform der jeg kan gi uttrykk for meningene mine.

Du ble kjent som Frida tegner?

– Det stemmer, kontoen min het det helt til nå nylig. Hadde noen fortalt meg for tre år siden da jeg startet, at jeg skulle få prisen Årets Influenser, hadde jeg ikke trodd på det, og aldri sett for meg å i det hele tatt være på Vixen.

[ Kathrine har kjempet seg tilbake etter grov mobbing - lå 60 dager i koma ]

Hvordan var Vixen i år?

– Det er en uvant arena for meg, men det var hyggelig og gøy. Og det er kult at det begynner bli flere kategorier som bærekraft og kunnskap. Flere saker som er viktig for Norge og verden får plass på den arenaen, da kan man omfavne det selv om mange liker å se ned på influensere. Jeg håper det markerer en endring og at de som har store profiler kan bli inspirert til å delta mer politisk selv.

Hva er det viktig for deg å kommunisere?

– Det er mye forskjellig. Alt som jeg kjenner engasjerer meg. Men den siste tiden har jeg snakket mye om Gaza. Og kvinnehelse, som nok er det jeg kommer til å vie mest tid til. Og kvinners syklus. Det er mye psykisk helse inni der.

Det er ikke skrevet nok om?

– Overhodet ikke! Jeg har holdt på i et år og dykket inn i temaet, og blir stadig sjokkert. Det er et enormt lerret å bleke. Heldigvis har det skjedd masse positivt på feltet de siste årene, for eksempel har Endometrioseforeningen stått på for å få folk til å åpne øynene. Men vi har en lang vei igjen.

Når føler du at du får til det du ønsker?

– Det aller kuleste er om noen sier at det jeg har lagt ut får dem til å tenke annerledes, med en ny innfallsvinkel. Jeg er bekymret over hvor mange nyanser som forsvinner når den oppvoksende generasjonen konsumerer nyheter og innhold på noen sekunder. Det blir fort veldig svart-hvitt. Jeg prøver ikke å være bastant, selv om det ofte er det som flyr. Men jeg tror ikke man blir klokere av det. Man må klare å snakke sammen uten å alltid skulle vinne en kamp. Vi må heller være mer nysgjerrige på å forstå hverandres perspektiver.

Hvorfor er det viktig for deg å ha en stemme i offentligheten?

– Fordi jeg har behov for å få utløp for alt jeg kjenner på av følelser, og om jeg ikke endrer noe, prøver jeg i alle fall. Det er også umulig for meg ha en jobb der jeg ikke kan kanalisere den energien inn i noe jeg tror betyr et eller annet, for de sakene jeg er opptatt av. Det er mye av utgangspunktet for det jeg lager.

– Jeg synes at mange aktører som eier et saksfelt, som for eksempel Helsedirektoratet og andre organisasjoner ikke er flinke nok til å nå yngre som er utenfor deres egen boble. Jeg venter ofte på at noen skal si noe offentlig i sosiale medier-kanaler når noe er aktuelt i mediebildet, også kommer det liksom aldri. Da hender det jeg hopper på og prøver å dekke det informasjonsbehovet jeg vet at folk har. Det skal sies at siden jeg har jobbet med sosiale medier i organisasjoner selv, så vet jeg at det ikke er bare-bare å lage innhold som treffer. Men jeg skulle ønske flere prøvde hardere og tok de yngre målgruppene på større alvor. De fleste politiske partier er elendige og bruker for mye stammespråk.

Les også: Kathrine har kjempet seg tilbake etter grov mobbing – lå 60 dager i koma

[ – Det hersker en moralsk panikk rundt uføre ]

Hva er planene dine fremover?

– Jeg lager podkast og skal skrive bok om kvinners syklus. Begge deler tar utgangspunkt i at jeg selv har oppdaget hvor mye syklus påvirker meg. De gangene jeg har kjent på korte depresjoner, så er det knyttet til syklusen. Før jeg fikk hjelp til å skjønne hva som skjedde, hadde jeg ikke hørt at PMDD var en greie. Det er ofte først i 30-årene at man skjønner hvordan kroppen fungerer.

– Det er trist når mange kvinner kan leve bedre liv, hvis de visste forklaringen på endringer i humør og en del andre ting som kan skje gjennom syklus. «Har du mensen, eller?» er liksom den klassiske referansen alle har. Jeg også. Det er grunnen til at jeg aldri har visst at du har PMS før du får mensen, ikke mens du har det.

Vi gleder oss til å lese boka di! Men hvilken bok har betydd mye for deg?

– «Mengele Zoo» av Gert Nygårdshaug er boka jeg husker best fra da jeg var ungdom. Den ga mange sterke inntrykk og jeg syns den var like bra da jeg leste den på nytt for et par år siden.

Hva gjør deg lykkelig?

– Når jeg ikke er deprimert! Når jeg føler at jeg er i balanse. At kroppen fungerer, at jeg har overskudd og lyst til å være ute med andre mennesker.

Hvem var barndomshelten din?

– Storesøster. Jeg ville følge i hennes spor, alltid. Jeg er oppvokst i en familie der mor og søster er engasjerte, så jeg har fått det inn tidlig. Hun er sju år eldre enn meg, og var leder i ungdomsorganisasjonen til Redd Barna. Jeg syntes det var kult.

Hva gjør du når du skeier ut?

– Spiser masse smågodt!

Er det noe du angrer på?

– Ja, en ting som er personlig. At jeg ikke var i bryllupsfesten til søstera mi for en del år siden. Apropos aldersforskjellen, hadde jeg ikke skjønt helt hva en vennefest noen uker etter selve bryllupet var. Derfor var jeg heller i en random dåp i England den helgen. Det er det jeg angrer mest på i livet mitt.

Hvem ville du helst stått fast i heisen med?

– Ingvild Kjerkol. Ikke fordi jeg tror vi hadde hatt det spesielt gøy akkurat, men fordi jeg jeg veldig gjerne skulle snakket lenge med henne om hvordan vi alle vil tjene på det hvis kvinnehelse ble tatt på alvor, en gang for alle.

Les også: (+) Biohacking Girls: – Ja, vi er ekstreme

[ (+) Evig liv: – Det som er litt usjarmerende er troen på at du selv er så viktig ]

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen