Biohacking Girls: – Ja, vi er ekstreme

«If you can’t track it, you can’t hack it» står det på hjemmesiden til Monica Øien Dyvi og Alette Aubert, som står bak helsepodkasten Biohacking Girls.

– Vi er opptatte av hvordan maten vi spiser påvirker helsen vår, stressmestring, psyken, søvn, sex og mye mer, sier Monica Øien Dyvi.

For halvveis er ikke godt nok.

– Vi vil ha resultater og vi ønsker å tracke for å lese hva som virkelig virker og ønsker å gi deg tips om hvordan du kan komme i gang med din helsereise.

– Vi vet at folk i dag lever lenger. Derfor mener vi det er viktig å holde oss friske, ta ansvar selv og ikke overlate alt til myndighetene. Mye kan gjøres gjennom å forebygge, slik at vi kan utsette å bruke medisiner og sørge for at livet er godt så lenge som mulig, sier Alette Sophie Aubert.

Monica Øien Dyvi er tidligere journalist og programleder i TV 2. Hun er utdannet pilatesinstruktør og driver treningsstudioet Core Balance i Oslo, der Alette Sophie Aubert også jobber med undervisning. Begge har bodd perioder i USA og det er der de ble kjent med fenomenet biohacking. Under pandemien, da alt ble stengt ned, ble tanken om podkasten født.

Unngå sykdom

Biohacking handler om å manipulere det menneskelige DNA gjennom å optimalisere forbedringen i cellene. Derfor tar både Monica og Alette regelmessige blodprøver og måler blodsukker, ketoner, hormoner og såkalt oligo-scan (tungmetaller og parasitter), tar avførings- og urinprøver for å måle nivåer av magesyre og mørkefeltsanalyser av blodet.

Mulighetene for å finne ut mer om kroppens tilstand er mange og de bruker instrumenter som Oura-ring og Whoop-armbånd – instrumenter som sporer og måler hva som skjer gjennom søvn og fysisk aktivitet.

Om man kan utsette mange tiår med å begynne med medisiner mener vi at det er god helsetilnærming

—  Alette Sophie Aubert

– Mange syns det virker egosentrert, at man er så fokusert på seg selv. Men målet er å ha bedre energi, og mer overskudd, sånn at du har det bedre med deg selv i hverdagen, når du går på jobb, er sammen med familie og venner og så videre. Og, vi vet at folk lever lengre i dag, og mener det er viktig å holde oss friske. Vi vil ikke leve lengre syke, sier Monica Øien Dyvi.

– Om man kan utsette mange tiår med å begynne med medisiner mener vi at det er god helsetilnærming, sier Alette Sophie Aubert.

Start enkelt

I podkasten ønsker de å inspirere deg til å forstå kroppen din, reversere aldring og styrke intuisjonen din, slik at du lærer å stole mer på egne helsevalg. Målet er å nå folk flest, også de som ikke kan så mye om biohacking og syns det høres litt ekstremt ut.

– Vi vil helst inspirere og peppe folk, invitere til å bli med på en reise der de tar bedre matvalg, innfører nye rutiner og ikke minst gir vi deg helsehacks du kan starte med nå, sier Monica Øien Dyvi.

– Alt dette kan virke litt overveldende for folk flest?

– Vi er ekstreme, og jobber gjerne som erfarne biohackere med flere ting parallelt. Men er du nybegynner kan det vært lurt å starte med et biohack. Men for at det ikke skal bli for overveldende anbefaler vi at du begynner enkelt. Velg deg ett hack du har lyst til å begynne å jobbe med, for eksempel vitaminmangel, og ta noen målbevisste grep for å forbedre det. Start med en tur til fastlegen og få tatt en blodprøve først så du har en baseline på ditt uttrykk. Deretter må du måle resultatene regelmessig, først og fremst ved å ta blodprøver, sier Monica Øien Dyvi.

Les også: – Den ultimate visjonen er å skape en verden der mennesker selv kan velge hvor lenge de vil leve

– Hvor ofte bør man ta de blodprøvene for å måle hva som skjer i kroppen?

– Målinger tar gjerne 90- 120 dager før blodet skiftes ut, så ikke vits å ta oftere. Det er dette som er selve biohackingen, at du kan se svart på hvitt om det du gjør faktisk funker. Deretter kan du måle mellom tre til seks måneder, for å se om de tiltakene funker. Hvis det ikke hjelper, da kan du slutte med det tiltaket og prøve noe annet, sier Monica Øien Dyvi.

– Og hvert menneske er forskjellig, det som fungerer for meg trenger ikke nødvendigvis fungere for deg, derfor er målingen helt avgjørende for å se om det du foretar deg har effekt, sier Alette Sophie Aubert.

Maten og søvnen

Motivasjonen for å legge om livsstilen skyldes ofte at folk ønsker å endre vekt. Mat og søvn er helt avgjørende for at man skal lykkes og i de senere år er det kommet flere nye tilnærminger til for eksempel vektreduksjon, som slankesprøyter.

– Dette er noe vi har diskutert mye på podkasten vår. Vi er ikke store fan av slankesprøyter og mener det finnes bedre måter å endre vekt på som er mye enklere og ikke gjør at folk går rundt med skyldfølelse. Overvekt er et samfunnsproblem som blant annet skyldes at det selges for mye ultraprosesser mat. Om folk lærer å velge å spise litt klokere, kan det ha god effekt også på vekten, sier Monica Øien.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

– Er ikke nesten all mat prosessert?

– I det øyeblikk mat blir behandlet, så er den det. Men det er ultraprosessert mat som er aller verst. Med det mener vi mat som er proppet med konserveringsmidler og e-stoffer, stabilisatorer og emulatorer, alle disse fremmedordene som gjerne er listet opp med liten skrift på forpakningene. Dette er stoffer kroppene våre ikke gjenkjenner fra naturens side, der vi fra evolusjonstiden er skapt til å spise naturlig, sier Alette Sophie Aubert.

– Om man kan utsette mange tiår med å begynne med medisiner mener vi at det er god helsetilnærming.

—  Monica Øien Dyvi

– Vil du gå ned i vekt, anbefaler vi å spise så rent som mulig og samtidig trene og sove nok, sier Monica Øien Dyvi og ramser opp gode, rene alternativer: kjøtt, innmat, sjømat, egg, rå grønnsaker og frukt i hel form, ikke kuttet opp eller most. Talg, kraftbein og dyrefett.

– Hva med havremelk og lettbrus?

– Bare tull. Havremelk er ultraprosessert. Og må du drikke brus så drikk vanlig brus. Men aller helst så lite som mulig. Og ett produkt som selges mye nå er rapsolje, det bør du ikke kjøpe. Vi har en lang liste på alternative fettkilder på hjemmesiden, sier Monica Øien.

God helse er også å få redusert stress, så det er en veldig viktig komponent av biohacking forklarer de to. De har selv målt hva som skjer i kroppen om du spiser en grandis til kvelds og hva som skjer om du bytter den ut med en yoghurt eller et egg.

– Stress er kanskje en tredjedel av årsaken til hjerte- og karsykdommer og slag. Det som skjer med kroppen vår når vi spiser ultraprosessert mat er en stressreaksjon, fordi kroppen ikke klarer å fordøye. Metabolismen blir satt på spissen og om det skjer om kvelden får du også lite dyp søvn. Derfor jobber vi mye med å dempe stressnivå, sier Alette Sophie Aubert, og anbefaler også å dempe morgenstress:

– Sett deg ved bordet og planlegg dagen. Det er deilig å sette seg ned, skrive dagbok og tenne et stearinlys. Legg inn 10 minutter yoga. Da får du en fin start på dagen.

Om natten velger de å sove med munnteip, for å tvinge seg selv til å puste med nesen, de mener det er mer naturlig.

– Fordi nesepust vil tilføre økt oksygen til blodet. Dette gjør at kroppen lettere vil kunne slappe av og falle raskere i dyp søvn. Puster du hele natten med åpen munn, klarer du til slutt ikke lenger å puste gjennom nesen, sier Monica Øien Dyvi.

– Fra naturen skal munnen brukes til spising, kyssing og snakking. Resten av tiden skal den være lukket, smiler hun.

Den 20. april arrangerer jentene sammen med Kongresspartner historiens 3 biohacking-samling: Biohacking Weekend.

Les også: (+) Har liten tro på at du vil oppnå evig liv ved å jogge og spise gulrøtter hver morgen

Les også: (+) Betaler i dyre dommer for å få kroppen sin fryst ned når de dør

Les også: Flyktet alene til Norge: – Her er mulighetene så mange