Ronny mener et pendleropprør er i rute

---

Hvem: Ronny Aukrust (48)

Hva: Leder, Pendlerforeningen Indre Østfold.

Aktuell: Varsler et pendleropprør.

---

– Hei, du varsler et pendleropprør. Hva innebærer det?

– Pendlerne kan ikke lenger forholde seg rolig til at de opplever å stå tilbake ensom og forlatt på plattformen. Kollektivtrafikken er limet i det norske samfunnet som skal få arbeidsliv og familieliv for oss alle til å henge sammen. Avstanden mellom arbeidssted og bosted øker for flere og flere gjennom et høyt presset boligmarked i byene, og man flytter stadig lenger ut. Et krav fra myndighetene er samtidig at nybygging av boliger og leiligheter ikke skal øke biltrafikken. I tillegg gjøres det å kjøre bil til byene stadig vanskeligere og dyrere, og man presses derfor over til å ta kollektivtrafikk. Når da kollektivtrafikken ikke er utstyrt til å håndtere hverdagene som møter oss gjennom det norske klimaet, så har vi en alvorlig svikt i kollektivtrafikken.

– Når dette limet over lang tid har blitt svakt, må man si klart ifra at det virker som det ikke tas ansvar. Det er arbeidsgivere og reisende som straffes når det er utfordrende perioder. Prisen, både den økonomiske og den fysiske belastningen, er for høy. Dette går utover effektiviteten og overskuddet i hverdagen, som igjen påvirker psykisk helse, familie og mindre ressurser til å bidra til frivilligheten.

– Vi hører mange bortforklaringer, og uttalelser med håp om bedring. Men vi hører sjeldent om årsak, lærdom og økonomisk ansvar ovenfor reisende. Spesielt pendlere har vært for flinke til å holde sinnet inni seg, for de vet at det har ikke hjulpet noen å rope ut sin frustrasjon. Vi må stå samlet og si at nok er nok! Vi er alle avhengige av å komme oss til og fra jobb i fremtiden, selv om det er snø og minusgrader.

– Nylig fortalte du om intervjuet med TV2 for ett år siden, og «skandalelåret» 2022. Marerittet for pendlerne fortsatte året etter?

– Jeg hadde et lite håp om at 2022 skulle være bunnpunktet for kollektivtrafikken når man startet 2023, for det var vanskelig å se for seg hvordan opplevelsen kunne bli enda dårligere i 2023. Men 2023 fortsatte dessverre der 2022 slapp, og enda litt til.

– Tunnel med branntilløp i høyspentkabler skapte trøbbel?

– Ja. For oss som reiser langs Østfoldbanen var det spesielt stengingen av Blix-tunnelen som preget de første månedene. Vi fikk et sterkt redusert tilbud inntil Bane NOR hadde gjennomgått den nyåpnede Blix-tunnelen. Det ble mye venting på overfylte tog i kulden gjennom den perioden, og lang reisevei. Ellers har det vært de vante signalfeilene, feil på sporveksler, sommerstengt å forholde seg til. Togene har også fått endestasjon på OsloS, som gjør reisen mer oppstykket og stressende enn tidligere, for oss som skal videre vestover for Oslo.

[ Dagsavisen mener: Bom stopp for toget ]

– Det går alltid et tog?

– Punktligheten for passasjertog i 2023 var på stusslige 87,6 prosent av det den gjorde i forrige bunnår i 2022. Det tilsier at nesten 1 av 3 tog var forsinket. Uten å ha sett konkrete tall mistenker jeg at Østfoldbanen står for en større andel av dette enn de andre togstrekningene. I tillegg til forsinkelsene kommer selvfølgelig alle innstilte tog. Det har mildt sagt vært mye uforutsigbarhet gjennom store deler av det siste året.

– Samtidig opplever vi at når toget går som det skal, så er reisen mellom Ski og Oslo S blitt langt mer effektiv, og det setter mange veldig stor pris på.

[ Togpendler: – Innimellom lurer man på hvordan man har fått familielivet til å gå opp ]

– Hvem er ansvarlig for svikten i kollektivtilbudene?

– Det overordnede ansvaret legger jeg nok til Samferdselsdepartementet og Samferdselsministeren. Der legges føringene og premissene for hvordan kollektivtrafikken skal være skodd for å fungere. Men nå er ikke svikten vi opplever et resultat av nyere årsaker. Dette er noe som har bygget seg opp over mange år, og gradvis blitt verre og verre. Derfor er årsaken til svikten vi nå opplever fordelt på flere, og ikke nødvendigvis på dagens ledelse. Det er forståelig at utfordringene tar lang tid å løse, men få virker å ha startet i riktig ende for å nøste opp floken.

– Samtidiger det blitt vanskelig å se hvem som har skylden for de enkelte hendelsene, spesielt i togtrafikken hvor jernbanen har blitt oppstykket i så mange forskjellige selskaper. Det blir lett å skylde på Vy, SJ og Go-Ahead når toget står eller er forsinket, men går man etter i sømmene så ser man som oftest at årsaken ligger hos andre selskaper.

– Ja, har splittingen av jernbanen blitt en suksess?

– Oppdelingen av selskapene for jernbanen har ikke gitt noen gevinst for reisende, snarere tvert imot. Når de samme togene skal kjøre på de samme skinnene, med de samme signalene, av det samme personalet – blir det ikke automatisk bedre. Tvert imot har norsk jernbane blitt mer sårbar gjennom færre ressurser og materiell, ettersom dette ikke enkelt kan justeres mellom togselskapene.

– Kan det bli verre?

– Dessverre er det for mange nye negative hendelser som fortsetter å dukke opp. Det er ikke mye som tyder på at det snart blir særlig bedre, i hvert fall av vesentlig karakter. Til det er etterslepet av vedlikehold for høyt, navet i infrastruktur og skinnegangen for snevert og presset.

– Vi vetogså at det er store prosjekter som må løses rundt OsloS, Moss og Ski. Disse vil bli inngripende i reisehverdagen inntil de blir ferdigstilt. Altfor mange unødvendige tog sendes daglig gjennom Oslo-tunnelen som har en sprengt kapasitet. Denne utnyttelsen av en sårbar strekning får altfor store ringvirkninger for hele togtrafikken på det sentrale Østlandet.

– Hva bør gjøres?

– Jeg tror det er holdninger til anbudskonkurranser og et mer samlet fagmiljø som kan være med å endre utviklingen. Et anbud må være korrekt spesifisert basert på realiteten om hva slags utfordringer den skal dekke. I dag opplever vi i for stor grad at materiell og utstyr ikke fungerer under norske forhold, og det nytter ikke at man skal være i forkant av teknologien som ikke spiller på lag med fremtidsvisjonene.

– Alt er basert på å være så kostnadseffektivt at man bagatelliserer viktige vedlikehold og gjøremål.

– Du har tidligere undret over hvordan du har fått familielivet til å gå opp?

– Heldigvis har barna blitt ett år eldre og enda mer selvstendige, så det er ikke like kritisk om jeg er litt forsinket lenger. Og akkurat det føles litt godt å kunne belage seg på når kaoset oppstår. Samtidig har jeg en arbeidsgiver som virkelig setter de ansattes fleksibilitet i fokus. Så hverdagen har blitt enklere å forholde seg til, så sant det ikke er aktiviteter som skal rekkes på ettermiddagen. Men jeg tenker fortsatt på de som ikke har det slingringsrommet i hverdagen til at forsinkelser kan oppstå, og stresset de går gjennom. Det unner jeg ingen!

– Over til våre faste spørsmål. Hva gjør deg lykkelig?

– Det er lite som overgår følelsen av å komme fram på hytta i vakre Nordre Osen med familien, og la blikket få hvile utover Osensjøen. Akkurat det er noe som får hverdagen til å føles som noe som er gjemt bak fjellene man skimter i det fjerne.

– Hvem var din barndomshelt?

– Ettersom jeg er født på midten av 1970-tallet var Supermann en superhelt man beit seg godt merke i som barn. Det var noe særegent med å kunne være ordinært menneske i ett sekund, for så å redde verden i det neste.

– Hva gjør du når du skeier ut?

– Å skeie ut er egentlig noe jeg skulle ønske jeg var flinkere til å gjøre, men det henger nok litt igjen etter mange år med små barn i huset. Mine utskeielser har nok hovedsakelig bestått i fotballturer til England hvor spenningen og atmosfæren preger dagen.

– Er det noe du angrer på?

– Nei, angre på noe man har gjort eller ikke gjort, er ikke noe jeg velger å bruke energi på. Fortiden får man uansett ikke gjort så mye med, og da er det viktigere å fokusere på mulighetene for fremtiden, og bruke lærdommen man har tilegnet seg på best mulig måte. Men uten at jeg nødvendigvis angrer på det, så skulle jeg helst reist litt mer rundt i verden før jeg etablerte meg.

– Hvem ville du helst stått fast i heisen med?

– Det skulle vært interessant å lytte til OpenAI-sjef Sam Altman og hans tanker om den teknologiske utviklingen som venter oss for fremtiden. Hva blir det neste store? Her i Norge er jeg sikker på at Birgit Skarstein hadde vært en veldig interessant samtalepartner.

[ – Nordmenn er kvalitetsbevisste, men ikke når det gjelder matvarer ]

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen