Nyheter

Hun har gjenreist Arbeiderpartiet på rekordtid

Siden Kristrún Mjöll Frostadóttir (35) ble partileder i Samfylkingin, det islandske arbeiderpartiet, har oppslutningen blitt tredobla.

Ved valget i 2021 fikk det islandske arbeiderpartiet 9,9 prosent av stemmene. Tidlig på 2000-tallet lå oppslutningen på over 30 prosent.

Og så gikk det bare nedover.

I 2022 ble Kristrún Mjöll Frostadóttir valgt som partileder. Nå er partiet klart størst på målingene på Island, og oppslutningen er tredoblet.

Partilederen har festet blikket på valget i 2025, og i januar besøkte hun Oslo.

Sigrid Bonde Tusvik: Hei, foreldre, dette er vi ikke så gode på!

Folkets favoritt

Da hun overtok, presiserte hun at det sosialdemokratiske partiet skal ha et mye sterkere bånd til fagbevegelsen.

Under besøket i Norge ville hun lære mer om trepartssamarbeid og transport- og industripolitikk.

– Dere har denne trebeinte stolen med fagbevegelse, arbeidsgivere og regjering som må være på plass for at stolen skal stå støtt. På Island halter stolen litt, for å si det sånn, sier hun og nikker bort til sine rådgivere.

Hun mener partiet er avhengig av å ha fagbevegelsen som samarbeidspartner, men også som lyttepost da de er nærmest der folk er og jobber.

Samfylkingin var en konstellasjon av flere partier som opprinnelig gikk sammen for å skape en tydelig motvekt til de borgerlige. Men de beveget seg langt til høyre før hun overtok.

Les også: Gunhild (28) og Peter (67): – Hun vet godt at jeg blir gammel og elendig

50 samråd for å finne røttene

– Da Samfylkingin i 2007 gikk i koalisjon og dannet regjering med de konservative, skadet dette vår identitet. Vi skulle jo være en motvekt til høyrekrefter, sier hun.

Det var denne koalisjonsregjeringen som kollapset under finanskrisen. Etterpå har partiet vært under stort press og mistet mange velgere.

– Det ble jo slik at folk egentlig ikke forsto hvilke verdier vi sto for. Så vi bestemte oss for å gå tilbake til start, på jakt etter våre røtter, forteller hun.

I stedet for å jage etter medieoppslag på enkeltsaker og kommentere det offentlige ordskiftet, fokuserte de på å finne tilbake til sine grunnverdier og de store linjene.

– Vi var litt stille, men brukte tiden på å snakke med folk for å finne ut hva de var opptatt av. Folk ble overrasket over at en politiker kom for å samtale tre måneder etter valget. Det ble veldig positivt mottatt, ivrer hun.

I løpet av kort tid besøkte tobarnsmammaen 50 steder, og fikk vite hva velgerne var opptatt av.

– De vi traff var opptatt av tilgangen til et godt helsevesen, de var opptatt av boliger, en god familieøkonomi samt å ha en anstendig jobb. Dette er saker midt i de sosialdemokratiske kjerneverdier, slår hun fast, mens vi vandrer gjennom partikontoret til Arbeiderpartiet, med byster med Gro Harlem Brundtland og andre norske Ap-kjemper.

Kristrún Mjöll Frostadóttir lar seg inspirere av norske erfaringer og besøkte Oslo i januar.

Trepartssamarbeid

Frostadóttir passerer det store bildet av Brundtlands første regjering med flest kvinner. Hun nikker og stanser ved bysten av den første kvinnelige statsministeren i Norge.

Den unge partilederen har møtt både stortingspolitikere, statsråder og tillitsvalgte i fagbevegelsen under besøket. Hun er særlig imponert over hvor godt trepartssamarbeidet fungerer.

– Det skjer mye bra i Norge, og særlig fungerer den nordiske modellen godt her. Dette er noe vi på Island kan lære av, sier hun.

Partilederen legger til at hun også ønsker å lære og utvikle politikk på industri og infrastruktur, og særlig på transport, energi og naturressurser av sine partifeller.

– Nå skal vi jobbe videre for å bygge opp tilliten til partiet og få folk til å stole på oss. I denne prosessen er det viktig å spille på lag med fagbevegelsen. Jeg vil styrke det fagligpolitiske samarbeidet. Vi trenger ikke være enige i alle saker, men vi må være enige om hvor vi skal, fremhever hun.

Les også: Sanna Sarromaa: – Jeg har vært mye redd på jobb

Olof Palme preget oss

Hun var selv aldri politisk aktiv som ung, men innrømmer at foreldrenes sterke samfunnsengasjement har preget henne.

– Mine foreldre traff hverandre da de studerte i Uppsala i Sverige. Det var mens sosialdemokraten Olof Palme var statsminister, han som at «politikk er å ville noe». Palme var ofte et tema rundt middagsbordet og hans verdier hadde en massiv påvirkning på oss, sier hun.

– Vi politikere må slutte å dømme mennesker som har andre meninger enn oss, sier Kristrún Mjöll Frostadóttir.

Hun har bodd mange år i USA, men har aldri glemt hvor hun kommer fra.

– Jeg ble oppfostret i et vanlig hjem, i en sterk velferdsstat med offentlige skole- og helsesystem. Det var en god oppvekst der mor var lege, og far drev med museumsarbeid, forteller hun.

Selv valgte hun finansstudier, først i Boston og senere på det anerkjente universitetet Yale i USA.

– Takket være stipendordninger fikk jeg muligheten til å studere i utlandet, sier partilederen, som kan skilte med bred internasjonal erfaring fra bank- og finansverdenen.

Les også: Knut Hallvard Tufte er fattig og sosialklient i en av Norges rikeste kommuner

Finansekspert

Før hun ble partileder var hun i mange år foredragsholder og jobbet som sjeføkonom i den islandske banken Kvika.

Under studiene i USA spesialiserte hun seg i økonomisk politikk og internasjonal finans. Hun jobbet også som forsker på Morgan Stanleys kontor i New York i 2015, og begynte i firmaet på heltid i London i 2016.

På Island jobbet hun blant annet som sjeføkonom ved Islands handelskammer før hun ble stortingsrepresentant i 2021 og deretter partileder.

Frostadóttir tror mange velgere i dag synes det er forvirrende å vite hva de ulike partiene står for.

– I en verden der folk blir pepret med informasjon fra sosiale medier eller uredigerte medier er det lett å miste troen på politikerne og miste oversikten.

Hun viser til USA, og mener Trumptilhengerne skriker etter å bli sett og hørt.

– Vi politikere må slutte å dømme mennesker som har andre meninger enn oss, og som deler sin frustrasjon i sinte innlegg på sosiale medier. Dette er jo bare et ønske om å bli sett, sier hun.

Hun mener den beste måten å slå tilbake mot populismen er å kommunisere direkte med folk med respekt, i stedet for å dømme.

– Hvis vi lytter og lærer hvorfor de ikke stoler på politikerne lenger, så er det lettere å finne løsninger. Vi må respektere andre meninger uten å sette merkelapper på dem og kalle dem dumme eller uansvarlige, sier hun.

Nå satser hun alt på å vinne valget på Island 27. september 2025.

Les også: Derfor flykter velgerne fra arbeiderpartiene (+)

---

Kristrún Mjöll Frostadóttir (35)

1. Hva har du ennå ikke gjort i livet?

– Jeg har ikke ledet en sentrum-venstre-regjering.

2. Hva gjør du når du skal unne deg noe?

– Jeg har to svært unge døtre, så det å kunne sove ut er øverst på ønskelisten hvis besteforeldrene er barnevakt.

3. Hva er ditt første barndomsminne?

– Det må være da mine foreldre laget en barnehage sammen med andre legefamilier på begynnelsen av 90-tallet. På den tiden var det umulig å få plass I vanlige barnehager, så de gikk sammen og laget en foreldredrevet barnehage.

4. Hva er du lei av?

– Jeg er lei av myten om at det bare er de konservative partiene som kan styre økonomien og at vi ikke har råd til å bruke penger på et godt velferdssamfunn.

5. Hva gjør deg bekymret?

– Akkurat nå går mine tanker til folk som bor på Grindavik som har det tøft og er i en veldig vanskelig tid etter det store vulkanutbruddet.

6. Hvem har imponert deg mest?

– Uten tvil mine døtre. Det er helt magisk å oppleve at mennesker utvikler seg og vokser.

7. Hva vil du anbefale?

– Bruk mer tid å snakke med folk enn til folk. Og bruk mindre tid på å lese hva folk skriver på sosiale media.

---

Les også: «Vi blir lurt i matbutikkene»

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Nyeste fra Dagsavisen.no: