– Legitimering av mer dreping

Både Ida Skjerden og Hege O’Wiidt, som begge er styremedlemmer i ARV, reagerer kraftig på uttalelser fra regjeringen om det folk opplever som et problem og det «opplevde rovdyrtrykket».

– Dette er en ytterligere omdreining fra fokuset på forsknings- og kunnskapsbasert rovdyrforvaltning, sier Skjerden.

– Det retoriske «opplevde rovdyrtrykket» etterlater et inntrykk av at bygda lider på grunn av de fryktelige rovdyra. Da ser en helt bort fra fakta. Fakta er ikke relevant lenger. (Faktaboks om husdyrtapene nederst i denne saken).

– Det blir som ekte kreft versus innbilt kreft. Det siste er hypokondri og fantasi, fortsetter Skjerden.

– Det er dette regjeringen og embetsverket bygger sine beslutninger rundt rovdyr på nå – innbilt kreft. Setter du i gang en cellegiftkur mot innbilt kreft? Det gjør regjeringen her i rovdyrsaken.

Men klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap) sier til Dagsavisen at «regjeringens rovdyrpolitikk skal fortsatt være kunnskapsbasert.»

– Opplever et problem

Det var i forbindelse med en debatt om «strid om rovdyr» i Dagsnytt 18 i NRK i forrige uke, at klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap) uttalte følgende:

– Som politiker er jeg ganske opptatt av at når folk der ute opplever et problem, setter vi oss ned sammen med dem for å se på det problemet og se på mulige løsninger for det problemet.

Dagen før var hans statssekretær Kjersti Bjørnstad (Sp) inne på noe av det samme, da hun ble intervjuet av NRK etter å ha deltatt på en møte med bønder i Varangerbotn i Øst-Finnmark.

Foranledningen til møtet var at flere bønder i Finnmark «opplevde store tap» av sau til bjørn, sist sommer, ifølge NRK.

– Jeg tror det opplevde rovdyrtrykket er reelt ut ifra den enkeltes ståsted, sa Bjørnstad, ifølge NRK.

Hege O’Wiidt i ARV mener det er innlysende hvorfor representanter for regjeringen ordlegger seg på denne måten.

– Fellesnevneren for de to uttalelsene er vektleggingen av begrepet «opplevd», som forklaring på og legitimering av mer dreping av flere rovdyr, samt en reduksjon av bestandsmålet for gaupe, jerv og bjørn i Finnmark, sier hun.

[ – Hundeangrep bør hundeeierne klare å unngå ]

«Reduserte bestandsmål»

Utgangspunktet for rovdyrdebatten i Dagsnytt 18, var tiltakspakken for reindrift og energi, som regjeringen la fram rett før jul.

Målet med tiltakspakken er å «ivareta hensynet til både reindrift og utbygging av kraft og nett», skriver regjeringen i en pressemelding.

For å «ivareta reindriften på en bedre måte» inneholder tiltakspakken «flere tiltak for å redusere rovvilttapet i næringa».

«På sikt vil regjeringen se på behovet for reduserte bestandsmål for gaupe og jerv i de tre nordligste forvaltningsregionene for rovvilt, det vil si fra Trøndelag/Møre og Romsdal og nordover».

• I dag er det samlede bestandsmålet for gaupe i hele dette området, 32 familiegrupper. De tre seneste årene har det i gjennomsnittet vært 31,2 familiegrupper her, går det fram av Rovdatas nettsider.
• For jerv er det samlede bestandsmålet for hele det nevnte området 30 årlige valpekull. De tre seneste årene har i gjennomsnitt vært 36 årlige valpekull.

– Vi ønsker, sammen med reindrifta, å utrede og finne presise og effektive tiltak for å redusere tap av tamrein til rovvilt.

– Vi skal også gjøre en rask vurdering av tiltak som reduserer rovvilttrykket i reinbeiteområdene før kalvingsperioden våren 2024, sier klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen i pressemeldingen fra regjeringen.

[ Ulvejeger om ulvejakta: – Minstemålet må være at alle forholder seg til norsk lov ]

– Satser på fryktkortet

Slik Ida Skjerden i ARV vurderer det, har politikernes retorikk endret seg de seneste årene – vekk fra det å bevare og styrke rovdyrene opp til levedyktige bestander, til et fokus på dem som i stedet ønsker å redusere antallet rovdyr i Norge.

– Nå er skruen vridd enda hardere til, ved at klima- og miljøministeren og statssekretæren satser på fryktkortet og følgelig følelser, og hvor all forskning, hensyn til økosystemer og mål om levedyktige bestander er skjøvet helt til side til fordel for beitenæringene, sier Skjerden.

– ARV har en opplevelse av frykt for at regjeringen med vitende og vilje går inn for å utrydde de store rovdyrene, og en opplevelse av sorg over at regjeringen er på god vei til å lykkes med å utrydde ulv i Norge innen kort tid, sier O’Wiidt.

– Hvis regjeringen virkelig hadde opplevd bekymring for reinsdyrenes overlevelse og reineiernes ve og vel, hadde den tatt tak i de enorme tapene som skyldes matmangel på grunn av dårlige beiteressurser, og hundrevis av påkjørsler årlig – av biler, snøskutere og ikke minst tog i Nordland og Trøndelag.

– Når det gjelder «opplevd rovdyrtrykk» kan det pareres med at vi på vernersiden opplever et enormt natur- og klimakrisetrykk, og at det trykket er eskalerende – proporsjonalt med regjeringens naturfiendtlige politikk. Vi blir ikke lyttet til, enda vi er vel et stort flertall, sier Skjerden.

– Hvis Andreas Bjelland Eriksen mener at det er viktig å ta folks opplevelser alvorlig, og se på problemene og mulige løsninger sammen, må han ta inn over seg at han fikk 100.000 underskrifter mot gruvedrift på havbunnen og 3.000 underskrifter mot ulvejakt, tilføyer O’Wiidt.

Faktisk er det enda flere som har protestert mot både gruvedrift på havbunnen og ulvejakt.

Hele 518.000 underskrifter mot slik gruvedrift ble samlet inn gjennom organisasjonen AVAAZ – på bare seks uker, ifølge Naturvernforbundet.

Og i skrivende stund har 38.488 skrevet under på underskriftskampanjen mot ulvejakt i regi av NOAH – for dyrs rettigheter.

[ Midt på natta dro de opp i skogen for å sabotere ulvejakta. Nå står de fram ]

– Sterkt forringet livskvalitet

Klima- og miljøministeren overser fullstendig alle dem som bor på bygda og som faktisk er glad i de ville dyrene, og som får sterkt forringet livskvalitet av raseringen av natur og ville dyr, fortsetter Skjerden.

– Han avskjærer også innovative bygdefolks mulighet til å lage næring ut av nærheten til rovdyra, med rovdyrturisme, fotosafarier, leirskoleopphold, undervisningsopplegg, kursing og villmarksopplevelser.

– Dette er en knapp ressurs som bare kommer til å bli mer og mer etterspurt ettersom naturen raseres mer og mer rundt i Europa, tror Skjerden.

– Naturens betydning for mennesket er også ignorert. Vi trenger naturen for rekreasjon, mosjon og økt fysisk og psykisk livskvalitet. Vi kan ikke leve uten natur, men naturen kan klare seg aldeles utmerket – og mye bedre, uten oss. Dette må også lyttes til og tas på alvor.

– Utryddelsen av våre rovdyr blir slik en smertefull symbolsk bekreftelse på våre politikeres ignoranse. De sager av den greina de – og vi, sitter på for kortsiktig vinning, grådighetskultur, ekstrem-antroposentrisme (med mennesket som midtpunkt, journ. anmrk.) og fire års-perspektiv (fra ett valg til neste, journ. anmrk.). Det har vi og naturen ikke råd til.

[ Her er noen av fiskene som fortsatt lever i Oslofjorden ]

– Skal være kunnskapsbasert

Dagsavisen har kontaktet Klima- og miljødepartementet vedrørende den knusende kritikken som ARV kommer med.

I en e-post responderer klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen på følgende måte:

– Reindrifta har tatt opp at de opplever rovdyrtap som svært krevende. Jeg mener det da er nødvendig at vi sammen med reindriftsnæringa utreder dette grundig. Regjeringens rovdyrpolitikk skal fortsatt være kunnskapsbasert, skriver Eriksen.

– Det er ikke tatt stilling til om bestandsmålene for store rovdyr skal endres. Først skal situasjonen utredes. Dersom regjeringen kommer til at bestandsmålene bør endres, vil dette bli lagt fram for Stortinget, som tar den endelige avgjørelsen, skriver han videre.

Det blir dessuten påpekt fra Klima- og miljødepartementet at klima- og miljøministeren også i sendingen til Dagsnytt 18 understrekte at regjeringens rovviltforvaltning skal være kunnskapsbasert.

---

Slik er tapene av husdyr og tamrein til rovvilt

• «De siste årene har tallene både for dokumenterte og erstattede tap av husdyr til fredet rovvilt gått ned», konstaterer Miljødirektoratet.
• I 2007 ble 39.842 sau og lam erstattet som tapt til rovvilt, mot 16.106 i 2022.
• Det årlige gjennomsnittet for tiårsperioden 2013-2022 var 19.188.
• Tall for 2023 foreligger ennå ikke.
• «Flest sauer og lam erstattes som tapt til jerv. Det erstattes omtrent like mye til bjørn og ulv, men likevel en god del mindre enn til jerv. De siste ti årene er tap av sau og lam til gaupe mer enn halvert. Av de fem rovviltartene erstattes minst som tapt til kongeørn», skriver Miljødirektoratet.
• «Tap av tamrein har variert over år, men tapene ligger noe lavere nå enn tidligere», kan Miljødirektoratet også konstatere.
• For reindriftsåret 2021-2022 ble 22.800 reinsdyr erstattet som tapt til rovvilt.
• For tiårsperioden 2013-2022 var det det årlige gjennomsnittet 20.276.
• Tall for reindriftsåret 2022-2023 foreligger ennå ikke.
• «Gaupe og jerv har tradisjonelt vært største tapsårsak blant rovviltartene, men de senere årene er en like stor andel erstattes som tapt til kongeørn. Det er lite tap av tamrein til bjørn og ulv», skriver Miljødirektoratet.
• I Norsk rødliste for arter er ulven plassert i kategorien «kritisk truet», gaupe, jerv og bjørn er i kategorien «sterkt truet», mens bestanden av kongeørn betegnes som «livskraftig».

Kilder: Miljødirektoratet, Rovbase og Norsk rødliste for arter

---

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen