Ulvejeger om ulvejakta: – Minstemålet må være at alle forholder seg til norsk lov

– Det er helt greit å protestere mot ulvejakta, men det er en forskjell på det og å drive med sabotasje og hærverk. Hærverk, slik som det vi har opplevd under ulvejakta i år, mener jeg er å regne som organisert kriminalitet, fortsetter Bjerke.

Pågrepet og bøtelagt

Nylig kunne Dagsavisen fortelle om dyrevernaktivister som var blitt pågrepet, siktet for skadeverk og bøtelagt av politiet, etter å revet ned flaggliner under lisensfellingen av ulv i Rømskog i Akershus.

Flaggliner er lange tau med små flagg.

«Slike liner er et fremmedelement i naturen som ulven reagerer skarpt på og som den nødig vil krysse», står det å lese i «Veileder for gjennomføring av fellingsoppdrag» fra Miljødirektoratet/Statens naturoppsyn.

Dyrevernaktivistene mener slike flaggliner i praksis fungerer som gjerder.

«En forutsetning for god effekt er at det foreligger relativt god informasjon om hvor ulven befinner seg og at det samtidig finnes en plan på hvordan fellingslaget via hjelp av flaggliner skal lede den slik at den kan bli felt av en postskytter», skriver Miljødirektoratet/Statens naturoppsyn videre i den nevnte veilederen.

Iselin von Zernichow (26) er en av dem som var med på å fjerne flaggliner i Rømskog.

– Jeg er mot alt med ulvejakt. Det er en inhuman måte å jakte på. Så jeg gjorde det for å redde ulven der inne, uttalte hun til Dagsavisen.

– Jeg ville gjort det om igjen, sa en av de andre, 19 år gamle Silje Sæther.

– Å hjelpe et dyr i nød er noe av det beste jeg kan gjøre, fortalte Alvilde Pilskog (46) i samme sak.

[ Her er noen av fiskene som fortsatt lever i Oslofjorden ]

– Har vært med på jakt

Fredrick Bjerke har et helt annet syn på ulvene i de norske skogene, selv om ulvene både er fredet og skal ha et spesielt vern i henhold til Bernkonvensjonen (Se faktaboks til denne saken).

– Min oppfatning er at Norge ikke har noe ansvar for denne finsk-russiske ulvearten.

– Du vil ikke ha noe ulv i Norge?

– Jeg ser ikke poenget med så mye konflikt om en fremmed art som det finnes titusenvis av bare i Russland, svarer Bjerke.

– Men jeg forholder meg til rovdyrforliket, om at vi skal ha fire til seks ungekull av ulv i året – og at det kan skje uttak av ulv når det blir mer ulv enn det.

Bjerke, som fyller 32 år i februar, er bosatt i Oslo, nestleder i Søndre Aker Sp og omtaler seg selv som «jeger og ulvejeger».

– Jeg har vært med på lisensjakt på ulv et par ganger. Fire ganger, er det faktisk. I Hedmark. Jeg har ikke vært med i år, men jeg kjenner folk i alle jaktlagene, forteller Bjerke.

Så langt har ikke Bjerke skutt noen ulv selv.

– Har du opplevd dyrevernaktivister i aksjon under ulvejaktene du har vært med på?

– Jeg har vært vitne til at aktivister fra Hunt Saboteurs Sweden og norske aktivister har forsøkt å ødelegge eller stanse jakta, svarer Bjerke.

[ MDG om Oslofjorden: – På tide å testen en fredning som er en virkelig fredning ]

– En uting å spleise

– I år har det skjedd masse, som omtalt av Nationen og andre aviser, fortsetter Bjerke.

– Det er blitt lagt ut spanske ryttere (metallkryss med spisse ender, journ. anmrk.) for å punktere bildekk, og blitt kuttet flaggliner for å stanse jakta som er lovlig på alle plan.

– Samtidig blir jegere som utfører lisensjakta på vegne av staten, jevnlig utsatt for hets, trusler og det som verre er, fortsetter Bjerke.

– Hva sikter du da til?

– Uttalelser om at de håper at jegere får kreft, at det må jaktes på jegere og at jegere burde skytes.

– Det tjener ingen på. Konfliktnivået mellom jegere og dyrevernere må ned, understreker Bjerke.

– Dyrevernaktivistene som Dagsavisen var i kontakt med, fikk bøter på 12.000 kroner hver. Mener du at de burde ha fått strengere straff enn som så?

– Jeg er ikke jurist og skal ikke uttale meg om bøtenivået, men jeg er av den oppfatning at en bot er en personlig straff, og at de som får en bot må betale den selv. Jeg synes det er en uting når det blir satt i gang aksjoner for å spleise på bøtene som dyrevernaktivister får – som vi har opplevd i år, svarer Bjerke.

[ Slakter regjeringsvedtak: – Stikk i strid med naturavtalen ]

– Raskt, effektivt og humant

I fjor endte lisensfellingen av ulv med at Statens naturoppsyn anmeldte fellingen av ei ulvetispe til politiet, kunne Dagsavisen opplyse da.

Senere konkluderte Innlandet politidistrikt med at «det ble skutt på for langt hold med risiko for å skadeskyte ulvetispa», og at «andre jegere ble utsatt for fare på grunn av skyting mot usikker bakgrunn».

– Også dyrevernorganisasjoner har kommet med anmeldelser, og dyrevernere har kritisert ulike sider ved ulvejakta. Føler du deg trygg på at ulvejakta foregår som den skal?

– Midlene som benyttes for å gjennomføre uttaket av ulv er lovlige. Disse ulvene skal tas ut raskt, effektivt og så humant som mulig. Statens naturoppsyn er til stede under jakta, kontrollerer skuddplassen, sørger for at papirer er i orden og at alt er etter boka. Og Miljødirektoratet har sagt at flaggliner er et lovlig hjelpemiddel, svarer Bjerke.

– Du sier at konfliktnivået må ned. Hva må til for å få til det, tror du?

– Det at Statens naturoppsyn er til stede under jakta bør i seg selv være konfliktdempende – både for lisensjegerne og for dem som ikke ønsker jakt på ulv. Minstemålet må være at alle forholder seg til norsk lov og respekterer den. Jakta er lovlig.

---

Ulv i Norge

• Ulven var praktisk talt utryddet på den skandinaviske halvøya i 1960-årene.
• Ulven ble fredet i Norge i 1973.
• Ulven er også beskyttet etter Bernkonvensjonen fra 1979 om ville europeiske planter og dyr og deres leveområder.
• Ulven er blant de «særlig beskyttede dyreartene» i henhold til konvensjonen. Bernkonvensjonen åpner likevel for felling av ulv når det er nødvendig blant annet for «å forhindre alvorlig skade på husdyr».
• I Skandinavia utgjør elg mer enn 95 prosent av dietten til ulvene. Ulv spiser også rådyr, bever, grevling, hare og skogsfugl, samt smågnagere. Den kan også ta sau og tamrein, og mer sjeldne tilfeller hjort, villrein og storfe.
• Dagens bestand i Norge og Sverige er av finsk-russisk opprinnelse og etablerte seg i Sør-Skandinavia på begynnelsen av 1980-tallet.
• Genetiske analyser har vist at ulven i Norge og Sverige er preget av innavl.
• I 2016 vedtok Stortinget at det skal være fire til seks ungekull av ulv i Norge årlig, og at tre av disse skal være helnorske. Ungekull født i grenserevirer teller som en halv i det norske bestandsmålet.
• Ulven er vurdert til «kritisk truet» i Norsk rødliste for arter 2021, på grunn av «svært liten populasjonstørrelse eller svært begrenset antall».
• Vinteren 2022-2023 ble det registrert 43-44 ulver som kun holdt til innenfor Norges grenser. I tillegg ble det registrert 46-48 ulver som lever i grenserevir på begge sider av riksgrensen mot Sverige.
• Rovviltnemndene har vedtatt at inntil 16 ulver utenfor ulvesonene, kan felles i perioden 1. desember 2023 til 31. mai i år. Antallet ble nedjustert til 15 etter at en ulv ble påkjørt og drept.
• I tillegg har regjeringen opprettholdt rovviltnemndenes vedtak om felling av én helnorsk ulveflokk og to grenseflokker innenfor ulvesonen, henholdsvis Rafjellet-reviret og Rømskog- og Fjornshöjden-reviret. Totalt er det snakk om 13 ulver. Lisensjakta i disse områdene startet 1. januar og pågår til og med 15. februar.
• Siden lisensjakta startet har en rekke ulver blitt felt. Senest mandag ble en ulvetispe felt i Rafjellet-reviret.

Kilder: Artsdatabanken, Rovdata, Miljødirektoratet, Regjeringen.no, Statsforvalteren i Oslo og Viken og NTB

---

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen