Her er noen av fiskene som fortsatt lever i Oslofjorden

På det største bildet til denne saken er noen av disse fiskene, for den som vet hva man skal kikke etter.

– I zoom-utsnittet kan vi se enkelte fisk – de halvmåneformede signalene, og kanskje en liten stim av mindre fisk – den øvre boblen til venstre.

Det forklarer Svenja Christiansen, forsker ved dScience – Senter for data- og beregningsvitenskap, ved Universitet i Oslo.

Kontinuerlige målinger

– Bildet viser et kort utsnitt med ekkolodd-data fra Bastø Electric-fergen mellom Horten og Moss i oktober i fjor, fortsetter Christiansen.

– Det viser havbunnen som en tykk, rød linje, og over der ­– i svakere farger, vannsøylen. Dybden vises helt til venstre og høyre i bildet.

– Hvordan fungerer egentlig ekkolodd?

– Som sonaren på en undervannsbåt. Eller det kan beskrives som «undervannsflaggermus» som bruker tiden og ekkostyrken av lydsignaler for å finne ut hvor i vannet objekter kan finnes. Vi bruker ofte lyd i havforskningen fordi lys slukkes veldig fort i vann mens lyd kan gå langt, svarer Christiansen.

Det var sent i fjor høst at Bastø Fosens elektriske ferge ble utstyrt med et avansert ekkolodd under båten, ved hjelp fra teknologiselskapet Kongsberg Discovery.

– Vi har montert en Split Beam Echo Sounder – EK80, fra Kongsberg Discovery under fartøyet, forteller Arne Hestnes direktør for digital teknologi i selskapet.

– Målet med å ha ekkolodd på denne fergen og også på andre fartøy og steder i Oslofjorden, er få kontinuerlige målinger slik at det blir mulig å kartlegge fiskebestanden og følge med i utviklingen over tid, fortsetter Christiansen.

– Siden fergen har flere avganger, dag for dag hele året, får vi en verdifull tidsserie som kan hjelpe oss å forstå endringer i fiskebestanden gjennom årstidene og etter hvert med klimatiske endringer.

Ikke minst i kombinasjon med historiske data fra fiskeri og forskning, vil ekkolodd-dataene etter hvert kunne få stor verdi, tror Christiansen.

Andre forskningsgrupper har jo lenge drevet med – og holder fortsatt på med – forskning om Oslofjordens fiskebestander, påpeker hun.

– Ekkoloddene kommer nå i tillegg for å oppnå bedre oppløsning og mer detaljert informasjon, sier Christiansen.

[ Midt på natta dro de opp i skogen for å sabotere ulvejakta. Nå står de fram ]

Utprøving av ny teknologi

Arbeidet hun utfører er del av Frisk Oslofjord-prosjektet til Havforskningsinstituttet i samarbeid med det som omtales som «sentrale forsknings- og samfunnsaktører».

Målet med dette prosjektet er blant annet å framskaffe ny kunnskap som kan bidra til en bedre forvaltning av Oslofjorden.

«Flere fiskeslag er i ferd med å bli borte, og viktige områder med tareskog og ålegras har gått tilbake de siste årene», påpekes det på nettsidene til Frisk Oslofjord.

Både overgjødsling, miljøgifter, klimaendringer, fysiske forstyrrelser – som strandsoneutbygging og mudring, samt overfiske, har gått hardt ut over ikke minst torsken i fjorden, ifølge NMBU – Norges miljø- og biovitenskapelige universitet.

Utprøving av ny teknologi for å skaffe til veie viktig kunnskap om livet i fjorden, er en annen sentral del av Frisk Oslofjord-prosjektet.

– dScience mottar dataene som kommer inn fra ulike ekkolodd og andre sensorer – for eksempel strøm- og temperaturmålere, som er i drift på vegne av Frisk Oslofjord-prosjektet, forteller Christiansen.

– Vår oppgave er først og fremst å samle dataene fra de ulike kildene og legge til rette for at forskningsgrupper kan få tilgang til dataene for sine prosjekter. I tillegg gjør vi analyser og visualiseringer av dataene som gjøres tilgjengelig til offentligheten.

I fjor var dScience dessuten involvert da et nytt havobservatorium med ekkolodd og andre sensorer ble plassert i Drøbaksundet.

[ Staten betalte staten 200 millioner for skogvern: – Helt absurd ]

– Tilsynelatende store stimer

– Hva har dere funnet ut så langt?

– Vi har allerede funnet mye spennende, men er fortsatt i gang med analysene. De fleste resultater så langt, kommer fra havobservatoriet i Drøbaksundet, svarer Christiansen.

– Der har vi for eksempel funnet økt fiskeaktivitet om natta, samsvarende med døgnvandringen av plankton. I midten til slutten av mars i fjor fant vi en sterk økning av fisk ved havobservatoriet. De første analysene tyder på at dette hang sammen med at kaldt og mindre salt vann med mye partikler – sannsynligvis fra Indre Oslofjord, ble blandet ned ved Drøbak som følge av et værskifte. Om det er noen reell sammenheng skal vi prøve å finne ut med flere analyser og kommende data.

– Kamerabilder viste at fiskene som der sto i tilsynelatende store stimer over ekkoloddet, sannsynligvis var hvitting. På flere tidspunkter viste kamerabildene også torsk og sei på stedet. På ekkolodd-dataene kunne vi se stim av sild eller brisling i tillegg til torskefiskene, opplyser Christiansen.

– Dette viser at havobservatoriet kan gi informasjon om fisk i Drøbaksundet. Sammen med dataene vi får fra Bastø Electric og også skipet Rognfjell, og med nye og historiske fiskeri- og toktdata, håper vi at dette kan bidra til en økt forståelse av økologien i fjorden.

– Store stimer, sier du. Betyr det at det fortsatt er mye fisk i Oslofjorden?

– Dette er vanskelig å svare på. «Mye» er jo et relativt uttrykk. For å si at det er mye fisk i Oslofjorden kan vi ikke gå ut fra ett sted og et par dager, men trenger både historiske data som forteller noe om hvordan fiskebestanden var før, og data fra flere steder i fjorden over lengre tid, svarer Christiansen.

– Det vi i hvert fall kan si er at det er fisk i fjorden og at det til tider er tilsynelatende store stimer i Drøbaksundet. Fjorden er ikke helt død – som det skrives noen ganger.

[ Oslofjorden ryddet for 30 tonn søppel i hytteparadis ]

[ «Oslofjorden trenger handling, ikke sutring» ]

[ MDG om Oslofjorden: – På tide å teste en fredning som er en virkelig fredning ]

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen