En vulkan er søndag gått i utbrudd på det sørvestlige Island, og har tvunget innbyggerne i den nærliggende fiskerbyen Grindavik til å evakuere for deres sikkerhet.
En ny sprekk åpnet seg rundt klokken 12.10 lokal tid, opplyser Islands meteorologiske institutt. Klokken 14.30 lokal tid nådde den de første husene i Grindavik. Flere hus har tatt fyr.
– Det er i størrelse og energi som en fjerdedel av det utbruddet som vi så den 18. desember. Sprekken som åpnet seg er bare en fjerdedel i størrelse, sier Haflidi Haflidason, geolog og vulkanekspert til Dagsavisen.
– Det som er kanskje positivt, er at sprekken er veldig liten.

Den større sprekken hvor alt startet, har i tillegg utvidet seg litt nordover, noe geologen sier er en fordel, fordi det letter trykket på delen av sprekken nærmest Grindavik.
– Den lille sprekken tett på boligene hadde begynt å dabbe litt av, som man kunne forvente i enden av en lang aktiv sprekke. Mest aktivitet etter noen timer samler seg vanligvis rundt midten av denne åpningen.
Høyrisikoområde
Seismolog Kristín Jónsdóttir ved Islands meteorologiske institutt beskriver Grindavik som et «høyrisikoområde».
Innbyggerne i småbyen sørvest på øya fikk natt til søndag beskjed om å evakuere byen på grunn av fare for et nytt utbrudd. Myndighetene ga de om lag 4000 innbyggerne beskjed om at de må forlate byen innen mandag kveld.

Senere ble de imidlertid evakuert umiddelbart på grunn av faren et for et nær forestående utbrudd.
En intens serie med små jordskjelv startet like før klokken 3, skriver Islands meteorologiske institutt på sine sider. Det sterkeste jordskjelvet ble målt til en styrke på 3,5.
– Det som er urovekkende er de jordskjelvene som var i natt. De dannet et mønster hvor de forflyttet seg fra den gamle sprekken fra desember og inn under byen, sier Haflidason.
Jónsdóttir sa tidligere at det kunne ta rundt et halvt døgn for lavaen å nå Grindavik, og at det var for tidlig å si noe om når sprekken reduseres.
Slik måles det
– I ett stort område rundt Grindavik er det plassert presisjonsmålere som registrerer hvor mye overflaten har endret form, sier Haflidason.
Dette blir i tillegg brukt til å kalibrere satellittmålinger fra hele Reykjanes-området, noe som blir hentet to til tre ganger i uken fra satellitten.

– Fordelen med dette er at det er mulig å beregne dypet ned til dette magmakammer og volum, samt å følge med når det blir fylt opp. Når det tømmer seg, er det kort vei til sprekken som vi ser som vulkanutbrudd, kun 2–3 km lenger øst. Derfor blir dette kraftig de første timene.
Femte utbruddet
Utbruddet er det femte på Reykjaneshalvøya de siste fire årene.
– I de tre første utbruddene i Fagradalsfjall-området kom magmaen for det meste direkte nedenfra mantelen fra 15 til 17 kilometers dypde, forklarer Haflidason.
Men ved Grindavik, forklarer han, er det imidlertid et helt annet system.

Magmaen har først samlet seg i 4 til 5 kilometers dypde, før noe har bristet og strømmet ut til overflaten som vulkan. Generelt er dette konsekvens av bevegelse på plategrensene (Amerikaplaten og Europaplaten), men på Reykjanes har det vært stille siden året 1240, ca. 880 år.
– I mellomtiden har det bygget seg opp trykk som begynner å gi seg og danne ny skorpe. Bevegelsene på plategrensen i natt var for eksempel 100 cm. Generelt er den vulkanske frekvensen på Island ett utbrudd per femte år, men dette kommer i bølger og så litt stille perioder imellom, sier Haflidason.
Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen