Smaker og lukter seg fram til julens drikke

---

Hvem: Håkon Urdal (43)

Hva: Produktutvikler hos Anora.

Hvorfor: Står bak en akevittkjenning på julebordet, Gammel Opland Juleaquavit.

---

Akevitten hører liksom med i julen, og er en gammel tradisjon. Hva kan du si om årets utgave som du har vært med å utvikle?

– I år er det en ny utgave, batch nr. 3. Denne er en blend av en rekke fat med ulike aldre. Yngste element er fem år, men det meste er faktisk en god del eldre helt opp til 14 år. Det er blendet slik for å få den beste balansen mellom krydder og komplekse fatnoter. Blenden har fått en anselig andel som er modnet på portvinsfat, samt en dash fra fat laget av limousineik. Portvinen gir en fin fruktig bløthet, mens limousineiken rammer det pent inn med en struktur av edle eikenoter. Opland Jul har kraften til å håndtere tradisjonell norsk julemat, men har også de modne, komplekse og de subtile aromaene som gjør den interessant som en avec servert i et tulipanformet glass. Prøv den gjerne til sjokolade, eventuelt med lakris, nøtter eller kaffe/mokkapreg. Da blir det god jul.

For å si dette på en mer folkelig måte?

– Gammel Opland Juleaquavit er premium akevitten vår, eldre enn originalen, som har en alder på to år, så denne henger høyt. Det er alltid spenning rundt julevarianten. Gammel Opland Juleaquavit lages i nye blandinger hvert år, og dette er den tredje vi lager. Vi prøver å finne på noe spennende hvert år, og i år har vi en litt fruktigere variant enn tidligere

Du har en master i «sensoriske og kjemiske egenskaper til Lysholm Linie Aquavit» i samarbeid med Arcus (Anora) som det het den gang, og du har jobb som sensoriker. Det må du forklare nærmere?

– Jeg startet karrieren som sensoriker, som går på å bruke de menneskelige sansene som instrument, i stedet for andre typer instrumenter. Tidligere jobbet jeg med et sensorisk panel, hvor vi brukte sansene for å kvalitetssikre lukt, smak og farge på vin og brennevin. Vi luktet og smakte oss fram fra ingrediens til ferdig produkt.

Hender det at du er fristet til å ikke spytte ut?

– Det gjør jeg aldri, og har heller aldri gjort. Vi får et profesjonelt forhold til varene, og man er tross alt på jobb. Dessuten bor jeg i Moss, og kjører til Anora på Gjelleråsen hver dag, så det er uansett ikke aktuelt.

Du sier at du tidligere var sensoriker. Hva er jobben din nå?

– I dag er jeg produktutvikler, hvor jeg er med på å påvirke kvaliteten på det vi lager. Gilde Juleakevitt er laget spesielt for å gå sammen med ribbe, og da vi satte sammen årets variant i våres, hadde vi et fullverdig ribbemåltid, mens vi smakte oss fram. Ribba spiser vi, mens akevitten ble spyttet ut. Vi er så drilla i dette, at vi ikke tenker på å svelge en gang.

Du er også utdannet vinkelner. Hvor har du denne interessen for mat og godt drikke fra?

– Jeg har alltid likt å være på kjøkkenet sammen med min bestemor og min far. Det starte med å lage pizza og pannekaker. Det var da jeg fikk sommerjobb på «poletۚ» at jeg fikk interesse for å lære om drikke. Det var den gang det var salg over disk, og mye kø. Kundene sa hva de skulle ha, og før jul gikk det mye i juleakevitt. Så jeg lærte varenummeret på de mest solgte typene med akevitt og vin. Så da kunden forlangte juleakevitt, slo jeg inn varenummeret, i stedet for å skanne varen i etterkant. For derfor å spare tid, og få køen fortere unna. Det er rart med hvordan man gjerne husker helt unyttige ting, som at en helflaske Gilde Juleaquavit hadde varenummer 501.

Et spørsmål som alltid dukker opp når akevitten settes på julebordet. Skal den drikkes kald eller romtemperert?

– Smaken ligger mye i hvordan akevitten er temperert og hva slags glass den serveres i. De kryddersterke akevittene, som de danske gjerne kan avkjøles noe, som man gjør med en hvitvin. Men ikke avkjøl den i fryseren. De mer modne, som Gammel Opland, som er en edel og mer kompleks akevitt skal serveres i romtemperatur. Den vil miste nyansene om den kjøles ned. Det er også viktig å bruke et godt glass, og det bør helst være tulipanformet, slik at duftene blir samlet opp i glasset. Glasset bør helst ikke være for stort, for at man skal unngå et «spritstikk» i duften.

[ SV: Fikk 300 friske millioner for å forsterke tannhelsetjenesten ]

Hva drikker du selv til julemiddagen?

– Til julemiddagen liker jeg et tradisjonelt, godt mørkt øl, og en Gilde Juleaquavit. Gjerne også med en Gammel Opland ved siden av. Det er morsomt å prøve litt forskjellig.

Du har også en annen stor interesse, og det er å løpe langt, eller maraton som det også heter. Er det noen sammenheng mellom disse interessene?

– Alkohol er ikke direkte sunt, men det gir livskvalitet om det brukes med fornuft. Det er viktig med balanse i livet, og jeg har alltid likt å trimme. Nå er det sånn at når jeg gjør ting, så gjør jeg det grundig. Det hårete målet er å løpe maraton på under to og en halv time. Og etter et løp, smaker det godt med en øl og en liten knert.

Alokohol er ikke direkte sunt, men det gir livskvalitet om det brukes med fornuft.

—  Håkon Urdal, sensoriker

Har googlet deg litt, og ser at du i et sekstimersløp løp hele 81,498 kilometer. Hva driver deg til å løpe så langt?

– Det begynte med at jeg ble lurt med på å løpe maraton som gikk bra. Og da jeg ikke klarte å løpe noe særlig fortere, endte jeg opp med å løpe lengre. Men nå har jeg knekt en kode på hastighet, og mangler 19 sekunder på å komme under to og en halv time. Jeg skal være med på Berlin Maraton til høsten, og da er målet å skvise ut de siste 19 sekundene. Oslo Maraton er uken før, men det løpet er mer kupert, så derfor blir det Berlin.

Hvilken bok har betydd mest for deg?

– I og med at det snart er jul, vil jeg gå tilbake i tid, og tenker på familie og nostalgi. Vi har hytte på fjellet, og før vi fikk strøm, var høytlesning en del av underholdningen. I lyset fra en oljelampe minnes jeg at mor og far leste fra «Jorden rundt på 80 dager». Det er noe jeg husker med glede.

Hva gjør deg lykkelig?

– I hverdagen er det å få blendet en god akevitt. Jeg får også lykke-endorfiner av å løpe, og en god maratontid gjør meg «høy». Og selvfølgelig familien da.

Hvem var din barndomshelt?

– Da må jeg til idrettsverdenen og Bjørn Dæhlie. OL på Lillehammer i 1994 var kult å følge med på.

Hva misliker du mest ved deg selv?

– Jeg er glad i å levere kvalitet, og bruker nok litt for mye tid på å kvalitetssikre. Jeg må akseptere at ting er godt nok. Men det har nok med at jobben min tidligere har vært å kvalitetssikre.

Hva gjør du når du skeier ut?

– Jeg er glad i god mat og godt drikke. Nå er det ikke så mange fancy restauranter i Moss, så det blir til at vi lager mye mat hjemme, med gode råvarer og godt drikke. Kona er også opptatt av mat og drikke, og jobber på Vinmonopolet. Vi møttes faktisk på jobb, kan nesten si at vi møttes ved akevitthylla. Så Vinmonopolet har vært skjebnesvangert på en god måte.

Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog mot eller for?

– Jeg er opptatt av rettferdighet, og likestilling, så må være noe innen det området.

Er det noe du angrer på?

– Jeg føler at det ikke er noen vits i å angre, får ikke gjort noe med det. Jeg synes ting har fungert greit så langt. Så det er ikke noe jeg dveler ved.

Hvem ville du helst stått fast i heisen med?

– Er så heldig å jobbe med så mange brennevinseksperter, så jeg trenger ikke sitte i heisen med dem. Jeg ville heller valgt noen som kunne gitt meg noen løpetips, slik at jeg kunne løpt maraton enda fortere. Så da ville jeg stått fast med maratonløper Sondre Nordstrand Moen. Han er en sindig trønder, men jeg er også sindig, så det ville vært en god match.

[ Bastian: Politimester eller diktator? ]

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen