Her er matkøen tidoblet på tre år

Bodø (Dagsavisen): I Bodø har økte priser gått hardt utover de som allerede har tøffe vilkår.

Matstasjonen til Kirkens Bymisjon opplever et trykk de aldri har vært vitne til før. Ved oppstarten av tilbudet i 2020 var det jevnt 80 stykker på lista over folk som hadde et behov for mat.

Denne høsten har tallet steget til over 800, og øker dag for dag. Altså en tidobling.

I en by med 55.000 innbyggere tilsvarer det nesten halvannen prosent av befolkningen som er avhengige av mat levert fra Kirkens Bymisjon i Bodø.

– Vi kjenner på et økende behov, og vi har ikke ressurser til å svare dette behovet, sier Ine Korsnes-Nergård, sosionom i bymisjonen.

Flere og flere barnefamilier

For å dekke behovet til alle på listen sin, har matstasjonen gått fra å levere mat en gang i uka, til en gang annenhver uke. Maten de tidligere har fått fra dagligvarekjedene er den man kjøper i butikkens «nedsatt pris»-hylle, som flere og flere benytter seg av. Derfor går det to uker mellom at hver pose de kan levere er fylt med sunn mat, og ikke bare boller og annen mat med lavt næringsinnhold.

Bymisjonen har heller ikke fått mer midler for å takle situasjonen. Korsnes-Nergård sier det dermed er vanskelig å møte behovet.

– Det må vi være ærlig å si. Det har vært en stor økning, sier hun.

Kirkens Bymisjon har ikke ressurser til å ansette flere, og er avhengig av frivillige til å få levert maten, og ivareta tilbudet på kafeen sin.

[ Matstasjon merker at flere trenger mat: - Et symptom på samfunnet vårt ]

– Vi ser også flere gjester i kafeen. For noen år siden smurte vi seks brett med brødskiver, og serverte rundt 30 middager. Nå smører vi brødskiver hele dagen, og serverer 60 til 100 middager om dagen, sier hun.

Korsnes-Nergård sier behovet øker dag for dag. Mange som tidligere så vidt har fått det til å gå rundt, er de som merker økte matpriser og renter.

– Vi får mange mailer som starter med «Vi vet ikke om vi er i riktig målgruppe, men vi har et behov». Dette er folk som har fått det til å så vidt gå rundt før, men som ikke ser det går lengre. Familier med bil og hus, sier hun, og sier tjenesten de leverer er tillitsbasert og lavterskel.

– Ingen skal måtte komme med lønnsslippen og bevise at de har et behov.

Må velge mellom mat og bolig

Dagsavisen har den siste tiden fortalt flere historier om hvordan de økte prisene på mat, strøm og bolig påvirker beboere i Norge.

[ «Silje» (42): – Jeg bruker strøm kun i ukene barna er hos meg ]

Korsnes-Nergård i bymisjonen sier hun har forståelse for at noe må gjøres for å stoppe inflasjonen.

– Men det er ikke den øvre middelklasse som slutter å bruke penger først. Det er de som så vidt har fått det til å gå rundt før. Det er dem det går voldsomt ut over nå, sier hun.

Hun forteller om møter med yngre menn som har flyttet ut på gata.

– Når vi spør dem om de har søkt bolig, sier de det er for dyrt for dem å ha kommunal bolig. De har ikke råd til å bo og leve. Hvis de velger mellom mat og medisin, og bolig, så velger de mat og medisin, sier hun.

Ifølge Korsnes-Nergård sier mennene at de får rundt 13.000 i måneden ved AAP-ordningen, og at en kommunal bolig i Bodø kommune koster gjerne 9000 kroner i måneden.

Korsnes-Nergård forklarer at det finnes økonomiske ytelser som noen mennesker med lav inntekt og høye boutgifter kan kvalifisere til, men at hun møter mange som synes det er vanskelig eller umulig å følge opp løpende søknader som gjerne må inn måned for måned.

– Det er de som fra før har det verst som det går mest ut over, sier hun.

Bodøs ordfører: – Sterkt bekymringsfullt

Bodøs nye ordfører, Odd Emil Ingebrigtsen (H), sier situasjonen er sterkt bekymringsfullt.

– Det har vært en fordobling siste året. Det er et tegn på at dyrtida slår inn over det ganske land når det øker så med så mye, mener han, og roser både Kirkens Bymisjon og Frelsesarmeen.

Han skal snart gå i gang med å lande sitt første årsbudsjett for kommunen.

– Direkte støtte er den korteste veien til målet. Det vil øke. Det var stor diskusjon i inneværende års budsjett, hvor man fikk unngått kutt i sosialhjelp, sier han, og sier Høyre, sammen med Rødt, Frp, Venstre og en uavhengig representant, gikk sammen for å sikre mer penger til organisasjonene som utøver hjelp.

– Jeg kan ikke love noe konkret, men dette er et av punktene vi kommer til å se på, sier han om årets budsjett.

Vil se på løsninger for boliger

Ingebrigtsen sier det hele er et sammensatt bilde og at det må flere tiltak må til. En av tingene han trekker frem er at Bodø har blitt en for dyr by å bo i. Boligprisene stiger, og kommunale boligers leiepris blir justert etter konsumprisindeksen.

Det sier Ingebrigtsen han har en plan på. I programmet sier de at de vil gjøre bostøtteordningen enklere, og vurdere om det er mulig å innrette husleia til en prosentdel av inntekten. I tillegg ønsker de at flere eier en egen bolig.

– Fem til ti prosent av de som leier, kan eie boligen selv. Over tid ønsker vi å få enda mer trykk på at man selger kommunale boliger til de som leier i dag, sier han, og omtaler en «leie til eie»-modell.

– Men den mer kortsiktige løsningen er direkte bevilgninger, og passe på at folk får mat.

Rødt: – Situasjonen er akutt

– Først og fremst forteller utviklingen i Bodø at situasjonen med vanskelig økonomi og dårlig vilkår for folk ikke angår bare de største byene.

Det sier Geir Jørgensen, stortingsrepresentant for Rødt Nordland. Han takker Kirkens Bymisjon i Bodø som driver på frivillig basis, men mener man nå er kommet på et nivå der det haster for nasjonale og lokale politikere å komme på banen.

Jørgensen mener at det på lang sikt må komme en boligsektor som er utenfor det ordinære markedet. På kort sikt må ytelsene opp for de som har minst.

– Regjeringen må høre signalene

Forbruksforskningsinstituttet SIFO sa i en rapport fra august at de er bekymret for de rundt 150.000 menneskene som er utrygge når det kommer til økonomi.

– Dette er også folk som er i jobb. Likevel er levekostnadene så store at de må velge bort måltider, sier Jørgensen, og sier situasjonen er akutt når man må velge mellom å betale strømregningen og kjøpe seg mat.

– Det er ikke noe luksusforbruk å kutte vekk.

Jørgensen mener pengepolitikken til regjeringen og sentralbanken ikke er riktig medisin.

– Hvis det er slik at renten skal opp for å stanse inflasjonen, så er det noen dette ikke får effekt for, og det er øvre middelklasse. Det er de som står for mye av forbruket. Og så er det de som har minst som står i køene til Kirkens Bymisjon, sier han.

Han mener man må høre på hva ansatte i Kirkens Bymisjon nå sier.

– Dette er jo folk som er nært på de reelle problemene, og ser hvem som får det vanskelig. Dette er signaler regjeringen bør høre.

[ Ny rapport: Nordmenn dropper måltider på grunn av pengemangel ]

[ Innsatte i Oslo fengsel frykter flere vil ta livet sitt ]

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen