Rødts alternative budsjett: – Haster å tette hullene i velferdsstaten

Det kommer fram av partiets alternative statsbudsjett som legges fram onsdag i neste uke. Dette var noe Rødt også foreslo i det alternative budsjettet for 2021, men dagens forslag har fått et nytt innhold.

– Det skal ikke være lommeboka som bestemmer om du skal ha sunne tenner. Med vår modell kan vi på fire år finansiere en full tannhelsereform som sidestiller tennene med resten av kroppen i helsetjenesten, sier stortingsrepresentant Seher Aydar.

Tak på egenandel

Rødt vil bruke tre milliarder kroner på første steg mot gratis tannhelsetjeneste. Konkret vil de at innfasingen starter med at man innfører et tak på egenandel på 2500 kroner og deretter 40 prosent refusjon over dette beløpet.

[ Vil dra folk opp av sofaen med tennene ]

– Det er en start, og vi mener at den ordningen skal gjelde alle. Ikke bare for ungdommer, men også voksne mennesker. De har ikke fått noen ting. De har ikke fått en krone billigere tannhelse med den nye regjeringen, sier Aydar.

– Det er ikke noe nytt at Rødt vil behandle tennene som en del av kroppen, men det som er nytt er at vi har en regjering som sier at de er enige i det, sier hun.

Hett valgtema

Før forrige stortingsvalg var tannhelse et hett, men vanskelig tema hos alle de rødgrønne opposisjonspartiene, og alle var enige med daværende Rødt-leder Bjørnar Moxnes i at flere grupper bør få tilgang til gratis tannlege. SV ville kjempe for at så mange som mulig skulle komme inn under den offentlige tannhelsetjenesten, men sa at det ville ta tid.

I SVs alternative budsjett for 2024, som partiet la fram tirsdag, går de blant annet inn for mer penger til tannhelse.

Partiet foreslår til sammen 900 millioner kroner for å sikre fortsatt utvidelse av retten til tannhelse, skriver de. SV vil særlig prioritere eldre, og vil også øke tilbudet til psykisk syke og personer med traumeerfaring. I tillegg kommer «en generell opprustning av den offentlige tannhelsetjenesten».

Arbeiderpartiets tannhelse-løfter har i flere år vært en pine for partiet, skrev FriFagbevegelse i 2019. Da hadde Aps landsmøte med knapp margin vedtatt en stor tannhelsereform og kostnaden ble anslått til 10 milliarder kroner. Før forrige valg mente de at det ville bli for stort og kostbart, og at de ikke ville komme i mål på fire år.

Som Dagsavisen skrev da, mente Senterpartiet at gratis tannbehandling bør utvides til flere grupper. Men de ville ikke love noen dyr reform før valget.

Dyrtid

Dyrtid betyr sparetid. I juni viste tall fra Statens institutt for forbruksforskning (Sifo), ifølge NRK, at nesten én av fem husholdninger har droppet tannlegebesøket på grunn av en strammere økonomi.

– Vi står i en priskrise som gjør økonomien trangere for flere. Da er det viktig at vi kutter regningspunktene så det monner. Da haster å tette hullene i velferdsstaten, sier Aydar i Rødt.

Rødt mener med deres modell at det i løpet av fire år kan man ha på plass en fullfinansiert tannhelsereform, altså gratis tannbehandling for alle.

– Med vårt budsjett så viser vi egentlig at det er mulig. At det er fullstendig mulig å gjøre det, sier hun.

Aydar mener hele tannhelsefeltet i Norge er underfinansiert.

– Det går mest utover de som har dårlig økonomi, de som har smerte i tennene og en tannlegeregning de ikke kan betale. Og det i en velferdsstat. I Norge velger vi å tro og tenke at hvis du er syk, så får du hjelp. Men det er da litt paradoksalt at det ikke gjelder tennene, sier Aydar.

Økte skatter for de rikeste

Forslaget til Rødt koster. Tre milliarder over statsbudsjettet i første omgang. 12–15 milliarder kroner vil en fullfinansiert gratis tannhelsetjeneste koste. Hvordan skal dette finansieres?

– Vi lever i en tid der vanlige folk får dårligere råd, og de aller rikeste har blitt rikere. Det er masse penger på toppen, og de aller rikeste må bidra mer til fellesskapet slik at vi har råd til mer velferd, sier Aydar.

[ Slakter Helse Nord: – Føler oss urettferdig rammet ]

Rødts definisjon av de aller rikeste er de med over to millioner kroner i inntekt. Men de mener det også en annen måte å øke skattene på.

– Hvis man hadde økt selskapsskatten, altså skatten som selskapene må betale etter overskudd, etter at de har betalt alle utgiftene sine. Da ville vi fått inn 14 milliarder kroner i statskassa. Det er et eksempel på hvordan man kan finansiere velferd, sier Aydar.

14 milliarder, summen gratis tannhelsetjeneste vil koste.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen