Det er over fire uker siden Hamas-krigere angrep Israel og drepte over 1400 mennesker. Israel har i ukene siden bombet en rekke mål på Gazastripen, og over 10.000 mennesker er drept i israelske luftangrep mot området. Av dem er 4008 barn, ifølge tall fra Gazas helsemyndigheter.
FN har sagt at det er bevis for at internasjonal humanitær lov kan ha blitt brutt av begge sider i konflikten. Men etter hvert som bombene har regnet ned over Gazastripen, har begrep som «folkemord» og «krigsforbrytelser» blitt brukt om situasjonen av flere. Eksperter Dagsavisen snakket med tidligere i krigen, sa at det var for tidlig å slå fast om Israel har begått krigsforbrytelser i Gaza.
En gruppe FN-eksperter sa forrige uke at den palestinske befolkningen på Gazastripen er utsatt for en «alvorlig risiko for folkemord».
– Tiden er i ferd med å løpe ut for å unngå folkemord og en humanitær katastrofe på Gaza, het det i uttalelsen fra ekspertene, som inkluderer flere av FNs spesialrapportører.
Krigen mellom Israel og Hamas får stor oppmerksomhet, og verden over har det vært protester for Gaza med opprop om våpenhvile. Både hvordan Hamas og selve krigen blir omtalt, men også hvordan institusjoner og organisasjoner har reagert, har fått flere politiske og høytstående personer til å trekke seg fra sine stillinger.
Spesielt det britiske Labour-partiet har mistet mange medlemmer.
Politiker-flukt i Labour
Flere enn 30 lokale folkevalgte har forlatt det britiske partiet Labour i protest mot partileder Keir Starmer, skriver The Guardian.
Starmer har nektet å offentlig ta til orde for en våpenhvile i krigen mellom Hamas og Israel. I tillegg uttalte han ifølge BBC i et intervju at Israel hadde rett til å kutte vann og strøm i Gaza.
– Jeg syns Israel har den retten. Selvsagt bør alt gjøres innenfor internasjonal lov, sa Starmer.
Dette har ført til atskillige reaksjoner internt i partiet og Imran Hussein forlot ifølge The Guardian partiet den 7. november. Hussein var da såkalt skyggeminister, altså et medlem av opposisjonen med ansvar for å granske arbeidet til regjeringen og enkelte statsråder.
I oppsigelsesbrevet til Starmer, som Hussein delte på X (tidligere kjent som Twitter), skrev han at han med tungt hjerte måtte forlate posten fordi han og Starmer, ifølge Hussein, har fundamentalt forskjellige syn på «den humanitære katastrofen i Gaza». Også han trekker fram Starmers intervju tidligere i oktober.
Hussein understreker videre at han har fordømt Hamas-angrepet 7. oktober, men at han samtidig vil fortsette å jobbe for våpenhvile.
Det omtalte intervjuet fikk også Amna Abdullatif, en lokal folkevalgt, til å trekke seg fra partiet og si at hun ikke hadde noe annet valg. I sitt oppsigelsesbrev, delt på X den 16. oktober, skrev hun at hun var forferdet over «mangelen på menneskelighet».
– Kollektiv avstraffelse er ulovlig under internasjonal lov, det er umenneskelig og samvittighetsløst. Jeg kan ikke fatte hvordan ledelsen i partiet jeg representerer ikke har bedt om en deeskalering av vold og en våpenhvile. Dette er dypt uansvarlig og farlig, skrev hun.
I tillegg ble Labour-parlamentsmedlemmet Andy McDonald suspendert av partiet for å ha brukt uttrykket «mellom elven og havet» under en propalestinsk protest – en setning som noen ser på som en oppfordring til å ødelegge Israel.
– Høykommissær, vi feiler igjen
Direktøren for FNs menneskerettighetskontor i New York, Craig Mokhiber, er en annen som har forlatt stillingen sin, ifølge The Guardian. I oppsigelsesbrevet, som har blitt delt på X, skrev han følgende:
– Nok en gang ser vi et folkemord utspille seg foran øynene våre, og organisasjonen vi tjener ser ut til å være maktesløs til å stoppe det.
Ifølge den britiske avisen har Mokhiber jobbet for FN siden 1992 og blant annet vært menneskerettighetsrådgiver i Palestina, Afghanistan og Sudan. Han skriver i sitt brev til FNs høykommissær at det gjennom hans tid i FN har vært atskillige tilfeller der han mener at FN har mislyktes i å forebygge masseovergrep, og at slik har det vært med Palestina.
– Høykommissær, vi feiler igjen, skrev han.
En talsperson for FN i New York bekreftet ifølge The Guardian Mokhibers fratredelse og henviste til FN-kontorets rapporter og offentlige uttalelser for deres stilling til «den alvorlige situasjonen i de okkuperte palestinske områdene og Israel».
[ Folkemord og krigsforbrytelser: Dette sier ekspertene ]
Forespørsler til USA
Josh Paul var inntil nylig direktør i det amerikanske utenriksdepartementets avdeling som håndterer våpenoverføringer og sikkerhetshjelp til utenlandske regjeringer. Han sluttet ifølge CNN på grunn av Biden-administrasjonens tilnærming til den pågående konflikten mellom Israel og Hamas.
– Vi kan ikke være både mot okkupasjon og for den. Vi kan ikke være både for frihet og mot den. Og vi kan ikke være for en bedre verden, samtidig som vi bidrar til en som er materielt dårligere, skrev Paul i sitt oppsigelsesbrev.
I et meningsinnlegg i Washington Post fra 23. oktober forklarer Paul bakgrunnen for oppsigelsen.
– Riktignok begynte israelske forespørsler om ammunisjon å komme umiddelbart (etter Hamas sitt angrep den 7. oktober, red.anm.), inkludert for en rekke våpen som ikke kan brukes i den nåværende konflikten. Disse forespørslene fortjente den samme oppmerksomheten vi ville gi til enhver stor våpenpakke, og jeg oppfordret til en ærlig diskusjon.
Han mener videre at oppfordringen hans ble møtt med stillhet og en klar retning om at USA måtte imøtekomme Israels forespørsler så raskt som mulig.
På besøk i Israel fredag sa USAs utenriksminister Antony Blinken at alt må gjøres for å beskytte sivile som havner i kryssild på Gazastripen.
[ Demonstrasjoner i Midtøsten: – Regimene må passe seg ]
Israelsk milliardær trakk seg i protest
Det er ikke bare Palestina-støttespillere som har reagert på uttalelser eller reaksjoner i ukene siden angrepet 7. oktober.
Den israelske milliardæren Idan Ofer og hans kone trakk seg for tre uker siden fra stillingene sine i hovedstyret ved Havards Kennedy School, som er en del av Havard University i USA. Det skriver New York Post.
31 studentorganisasjoner fra universitetet delte et brev der de fordømte Israel og holdt landet «helt ansvarlig» for Hamas’ angrep.
Dette førte til rasende reaksjoner, og da skolepresidenten, Claudine Gays, ga et «forsinket» svar, som ikke stemplet Hamas som terrororganisasjon, sa Ofer og kona Batia at de trakk seg «i protest mot det sjokkerende og ufølsomme svaret fra universitetspresidenten, som ikke fordømte brevet fra studentorganisasjoner som ga Israel skylden for massakrene.»
Ofer-familien er en av de rikeste i Israel.
[ Hizbollah-sjefen skal bryte tausheten for første gang siden krigsutbruddet ]
Journalister som sier opp
To framtredende tunisiske journalister, Achouad Hannachi og Amani Oueslati, tok for to uker siden beslutningen om å trekke seg fra den franske TV-kanalen Canal+ i protest mot det de oppfatter som partisk dekning av krigen mellom Israel og Hamas. Det skriver nyhetsmediet BNN.
– Vår profesjonalitet, vår oppvekst og vår urokkelige støtte til den palestinske saken tillater ikke kompromisser! #FreePalestina, skrev Hannachi på Facebook.
Ifølge BNN skjedde disse oppsigelsene skjedde samtidig med sykehuseksplosjonen på Al-Ahli i Gaza 17. oktober. Hamas anklaget Israel for å stå bak. Israel har på sin side hevdet at eksplosjonen skyldtes en mislykket rakettoppskyting fra gruppen Palestinian Islamic Jihad (PIJ), noe PIJ har benektet, skriver Faktisk.no i en faktasjekk.
Også andre journalister, blant dem BBCs korrespondent i Nord-Afrika, Bassem Bounneni, har også sagt opp sin stilling. Bounneni har dekket Midtøsten og Nord-Afrika i 15 år.
Splittet befolkning
Blant befolkningen i Norge er det også splittelse. Nettavisen skrev forrige uke at flere nordmenn melder seg inn i organisasjoner med ulik tilknytning til krigen. Siden 7. oktober har Palestinakomiteen fått 2159 medlemmer, noe de kaller en enorm medlemsvekst. Organisasjonen Med Israel for fred (MIFF) har også opplevd en vekst og har i samme periode fått 1250 nye medlemmer.
– Vi tolker dette som en støtte i den norske befolkningen til arbeidet vi gjør for å fremme palestinernes rettigheter og støtte til en politisk løsning på 56 år med okkupasjon, 16 år med blokade og Israels apartheidregime, sa leder av Palestinakomiteen Line Khateeb til Nettavisen.
På den andre siden mener MIFFs daglige leder Conrad Myrland at det er bred støtte til Israel blant nordmenn fordi han mener landet må vise styrke for å unngå fremtidige massakrer.
– Mange reagerer også sterkt på en skjev mediedekning og på norske politikere som allerede er i gang med demoniseringen av Israel, sa Myrland til Nettavisen.
[ FN: Angrepene på flyktningleir i Gaza kan være krigsforbrytelse ]
[ Nordiske utenriksministre vil ha pause i kamphandlingene i Midtøsten ]
[ Al Jazeera: Nytt angrep mot Jabalia-leiren onsdag ]
Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen
