– Helsearbeidere i Gaza risikerer å dø på jobb

– Vi har mistet den første av våre lokale medarbeidere i Gaza, sier lege Morten Rostrup i Leger Uten Grenser til Dagsavisen.

Palestinske Mohammed Al Ahel jobbet for Leger Uten Grenser som laboratorietekniker i over to år. Mandag kveld var han hjemme i Al Shati-flyktningleiren der han bodde da området ble bombet. Bygningen raste sammen og drepte ham og flere familiemedlemmer.

– Det er et forferdelig øyeblikk som vi har advart om gjentatte ganger. Folk blir drept her hele tiden, og vi har fryktet lenge at det også skulle skje våre folk. Nå har det skjedd, og det er fryktelig, fryktelig trist, uttalte Rostrup til Dagsavisen da nyheten kom.

Han fortalte om den fortvilte situasjonen som akkurat nå pågår i Gaza: fortvilte helsearbeidere som kjemper en daglig kamp for pasientene, og mot redselen for sine egne og familienes liv.

– Vi er i dyp sorg, men vi har sett hvor mange sivile som er blitt drept, og vet at også våre vil bli rammet. Alle de rundt 300 lokalt ansatte vi har, har alle mistet noen i sin familie. Likevel har de jobbet heroisk, det har også Mohammed gjort, sa Morten Rostrup.

[ Lege Mohammed Al Ahel ble drept i Gaza, sammen med flere familiemedlemmer.  ]

Håpløse arbeidsforhold

Flere sykehus har havnet i kryssilden i Gaza. Leger og sykepleiere mangler medisiner og medisinsk utstyr til å utføre jobbene sine i det som allerede er en presset situasjon.

– Det er vanskelig å ha kommunikasjon med de som er i Gaza nå. For ikke så lenge siden hadde vi en samtale med doktor Nidal Abed, som jobber ved ett av sykehusene der nede. Han fortalte om forhold som er helt umulige og umenneskelige å jobbe under, sier Rostrup til Dagsavisen.

Sykehusene er fulle av skadde fra bombeangrepene, og mange av pasientene har det de kaller traumatiske amputasjoner. Det vil si at de har fått avrevet lemmer på grunn av eksplosjonene. Et annet stort problem er at helsearbeiderne begynner å gå tomme for medisiner og medisinsk utstyr.

– Ifølge statistikken har man nå kommet opp i over 10.000 drepte, og 2.000 er savnet. Det ligger hardt skadde i ruinene, så det er en ulevelig situasjon, og nesten umulig å gjøre noe medisinsk for pasientene, sier Morten Rostrup.

Nå er det allerede gått en uke hvor de bruker eddik for å behandle infeksjoner.

—  Morten Rostrup

– Nå er det allerede gått en uke hvor de bruker eddik for å behandle infeksjoner. Mange av pasientene er ekstremt utsatt for infeksjoner fordi de kommer inn med veldig forurensede skader, og kan utvikle blodforgiftning. Det betyr at selv om de overlever selve skaden, kan de dø av komplikasjoner. Så det er forferdelig vanskelig, sier han.

[ Erna grillet av kontrollkommiteen i Stortinget ]

Endring i krigføring

Morten Rostrup har drevet med humanitært arbeid i over 30 år. I 1996 var han med på å starte Leger Uten Grenser i Norge, og han har vært på en rekke oppdrag for organisasjonen. Han har i flere år sett en forverring av arbeidsforholdene for helsearbeidere, som gradvis er blitt mer utsatte i konfliktområder, og i mange tilfeller er strategiske mål for militære operasjoner.

– Jeg så allerede tilbake i Libya i 2011, hvordan man begynte å angripe sykehus der jeg jobbet. Ambulanser ble skutt på, blodbanker ble ødelagt. Også i Syria kom dette veldig klart fram, hvor det var systematisk bombing av sykehus. Det var brudd på folkeretten en masse, som syriske myndigheter og Russland sto for. Det er en ny type krigføring. som vi også nå ser i Ukraina, der man ser bombing av sivile mål som en del av en militær strategi. Det er rett og slett mindre respekt for krigens regler, sier Rostrup.

Når han tenker tilbake på sine snart 30 år på forskjellige steder rundt om i verden, kan han huske at de pleide å få beskjed om at å jobbe i en krigssone, men på et sykehus. Det er det tryggeste stedet du kan være. Sånn er det ikke lenger.

– Det var i 1996, og jeg har jobbet mange steder etter det, hvor jeg har følt meg trygg på sykehus. Men da jeg så hva som helt systematisk begynte å skje i Syria, og det vi ser nå, i Ukraina og Gaza så er det helt klart skjedd en endring. Så på Gazastripen nå er ingen trygge noen steder. Og folk har ikke noe sted å flykte til. Det kan bare ikke fortsette.

– Det er mye snakk om Folkeretten. Men, får det noen konsekvenser at den brytes igjen og igjen?

– Vel, den internasjonale domstolen i Haag skal se på dette. Putin er for eksempel klaget inn og ettersøkt for brudd på Folkeretten. Bashar al-Assad i Syria også. Men vet jeg ikke om det blir undersøkt, og det ser ut til å få lite konsekvenser. Så det er en slags form for straffrihet. Jeg har lenge fryktet at man nå tror at dette er den nye normalen i krig, at det er vanlig å bombe sykehus og markeder, infrastruktur, elektrisitetsforsyning, og så videre.

[ Kronen svekkes ytterligere. ]

Kommer nærmere

Ifølge Rostrup sier legen Nidal Abed som jobber i Gaza at det skjer eksplosjoner hele tiden rundt sykehuset, og at den israelske hæren ikke er langt unna.

– Han anslår at de israelske styrkene er sånn 500 meter eller en kilometer unna. Og israelerne har lenge bedt dem om å evakuere sykehusene. Men de kan ikke evakuere fordi de ikke vet hvor de skal evakuere pasientene. De vet heller ikke hvordan de skal kunne evakuere pasienter, sier Morten Rostrup.

Dette er en problemstilling han selv har erfaring med fra andre krigssoner, nettopp dette å skulle evakuere hardt skadde pasienter ut fra en krigssone til mer trygge omgivelser. Det er en komplisert prosess.

Evakuering er et krav som er helt umulig å oppfylle.

—  Morten Rostrup

– Hardt skadde trenger å passes på, de trenger monitorering og kontinuerlige behandling under transport. Noen er koblet til pustemaskiner, og det å transportere dem vil si at de dør. I tillegg er det tusenvis av andre mennesker som har søkt tilflukt rett tett opp til dette sykehuset. Og, hvor skal de gå? Evakuering er et krav som er helt umulig å oppfylle, sier Morten Rostrup.

[ Slik sjekker du om tilbudet under black week og friday faktisk er godt. ]

Frykter for familiene

I tillegg til utfordringene på jobb har mange av helsearbeiderne sine egne familier å tenke på. Det er en ekstremt vanskelig situasjon å stå i, mentalt. Mange har mistet hjemmene sine i bombeangrepene, og har ingen mulighet til å forlate sykehuset.

– Som lege er du i en fortvilet situasjon hvor du ikke føler du kan gi den hjelpen til pasientene som du bør. Det gjør at du føler deg maktesløs og håpløs. Du kan heller ikke være sammen med familien din, og er veldig redd for hva som skjer med dem. Det betyr at du går med en kontinuerlig redesel. I tillegg er man selv redd for å dø, sier Rostrup.

Som helsepersonell blir du stående i en slags kvis mellom å stille opp for syke og skadde eller for familien.

—  Morten Rostrup

– De jeg har spurt sier at de er livredde når de går på jobb. De har angst for å dø og bli drept mens de hjelper andre mennesker. Vi har 300 lokalt ansatte på Gaza. Alle de 300 har mistet noen av sine nære. Mange, de aller fleste, har mistet sine hjem.

Få eller ingen har mulighet til å sjekke hva som skjer med egne barn og ektefeller fordi all kommunikasjon er stoppet, forteller han videre.

– Som helsepersonell blir du stående i en slags kvis mellom å stille opp for syke og skadde eller for familien. Og som lege eller sykepleier føler de fleste at de må stille opp for folket sitt. Samtidig vet de ikke om familien er i live eller ikke. Den usikkerheten er der hele tiden.

[ Fra 1. oktober ble det innført forbud mot dørsalg på kvelden. ]

Til Vestbredden

Morten Rostrup frykte for situasjonen som også er i ferd med å spre seg til Vestbredden.

– Vi begynner å se et økende humanitært problem på Vestbredden som en del av denne konflikten. Og det er viktig at sivilbefolkningen også beskyttes i disse områdene, at ikke de blir utsatt for vold og for økende problemer. Vi har helsestasjoner på Vestbredden, og flere av våre pasienter har rapportert til oss at de har blitt slått og nedverdiget av israelske militære.

– Hender det at helsearbeidere blir sett på partiske i konflikter?

– Det har vært problemer i flere områder i konfliktsoner hvor humanitære organisasjoner har blitt sett som partiske, selv om de ikke har vært det. I Syria var det ulovlig å gi helsehjelp til noen som kunne tilhøre opposisjonens opprørende. Når jeg snakket med syriske leger, var de livredde for å bli tatt mens de behandlet en som kunne tilhøre opposisjonen. Der ble det sånn at om du behandlet en fiende så ble du selv en fiende, sier Rostrup og legger til:

[ – Hvordan kan man drepe barn? Det er ikke mulig å si at ett barn er mer verdt enn et annet ]

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen